Nyheter

FrP reagerer: Barn på skjult adresse kan bli tvunget til samvær med voldelig forelder

VOLD: I dag lever rundt 750 barn på skjult adresse i Norge. De kan i verste fall bli tvunget til samvær med en voldelig forelder.

I Stortingets muntlige spørretime onsdag tok Silje Hjemdal (Frp) opp barns sikkerhet. Hun viste til en fersk rapport fra Barnas havarikommisjon.

I rapporten kommer det fram at det i Norge i dag lever rundt 750 barn på skjult adresse, også kjent som kode 6. Barna kan bli tvunget til samvær med forelderen som er grunnen til at resten av familien må sikres under kode 6. Som hovedregel har foreldre rett til samvær med barn etter samlivsbrudd.

– Dette er barn som er på flukt i eget land. I verste fall kan disse barna tvinges til samvær med en som de gjemmer seg for, sa Hjemdal.

I rapporten kommer det også fram at 1.442 barn bodde på et krisesenter i 2021. Ved 3 av 10 krisesenteropphold der voldsutøver var barnets mor eller far, hadde barnet samvær med voldsutøveren i løpet av oppholdet.

Barnas havarikommisjon er et samarbeid mellom Stine Sofies Stiftelse og advokatfirmaet Wikborg Rein.

Det burde være en selvfølge at man slipper å tvinges til samvær med en forelder som kan skade en fysisk og psykisk

—  Silje Hjemdal (Frp)

Ble funnet død etter samvær

Spørsmålet fra Silje Hjemdal (Frp) har et dystert bakteppe. Hun viser til saken rundt åtte år gamle Tintin i Sverige. Søndag 8. januar ble han funnet død.

Faren ble pågrepet, og han er siktet for å ha drept sin egen sønn. Han hadde fått samvær med sønnen tross advarsler fra både skolen, moren og politiet, skriver VG.

Ifølge moren har eks-mannen vært voldelig mot både henne og sønnen.

22. januar demonstrerte mange svensker for å innføre en lov kalt #LexTintin, som beskytter barn mot tvangssamvær med foreldre som kan skade dem fysisk eller psykisk.

– Det burde være en selvfølge at man slipper å tvinges til samvær med en forelder som kan skade en fysisk og psykisk, sa Hjemdal under spørretimen.

Rapport om Barnevernet på trappene

Barneminister Kjersti Toppe (Sp) ble i spørretimen utfordret på hvordan hun vil følge opp Barnas havarikommisjon, og sikre at barn som er utsatt for vold og overgrep, får bedre rettssikkerhet.

I svaret viser Toppe til flere politiske endringer som er på trappene:

  • I mars legger et utvalg i Barnevernet fram rapport. Den ser på rettssikkerheten i alle deler av Barnevernet.
  • Regjeringen skal fremme en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn.
  • Krisesenterloven er under revidering. Regjeringen har hatt innspillsmøte og besøkt mange krisesentre.

Toppe svarte i spørretimen at en rekke rapporter, som NOU-en «Svikt og svik», viser at barn ikke får beskyttelsen de trenger og skal ha. Hun sier hun er kjent med problemstillingen om at barn ikke blir vernet mot samvær med voldelige foreldre.

– Det gjelder faktisk også om et barn er på krisesenter med for eksempel mor. Likevel skal samværet med far gå sin gang. Jeg synes dette er kjempevanskelige problemstillinger, og jeg kan ikke svare på en annen måte enn at dette skal jeg gå inn i og vurdere videre, sa Toppe.

MDG tok opp asylbarn

Lan Marie Nguyen Berg fra MDG fulgte opp med å ta opp situasjonen til asylbarn. Hun viser til oppslag i NRK om omsorgssituasjonen for barn på mottak.

– I tidligere rapporter forteller barn om mangel på nok mat, ikke tilgang på psykolog, ingen voksne som snakker deres språk, lite info om deres sak og tomme dager mens man venter på opphold, sa hun.

Hun viser til at MDG mener at alle asylbarn som kommer på flukt alene, bør få omsorg under Barnevernet. I dag tar Utlendingsdirektoratet (UDI) over ansvaret fra barna er 15 år.

Toppe svarte at dette er en kjent politisk debatt.

– Jeg holder meg i dag til at ansvaret er slik at er man over 15 år, så er det UDI og mottaket som har ansvaret. Så er det mitt engasjement og ansvar å sørge for at den barnefaglige kompetansen og oppfølgingen av disse barna i mottak blir så god som det trenger være, slik at vi gir de barna et forsvarlig og trygt tilbud i mottak, sa Toppe.


Maria Lavik

Maria Lavik

Maria Lavik er nyhetsjournalist i Vårt Land. Hun skriver ofte om klima, landbruk, distrikt, abort, politikk, økonomi og ulikhet. I tillegg har hun skrevet flere reportasjer med tidsvitner til Norges nære historie. Hun har over 20 års erfaring som journalist, master i økonomisk historie og har skrevet en bok om barnefattigdom.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter