Nyheter

Ytre høyre går kraftig fram i Østerrike

EUROPA: Østerrikske velgere er på full fart tilbake til Frihetspartiet, partiet på ytterste høyrefløy som ble kastet ut av regjeringen for nesten fire år siden.

I 2019 ble partiet straffet hardt av velgerne etter en korrupsjonsskandale som skapte mistanke som at partiet lot seg bestikke av russere.

Nå har Frihetspartiet (FPÖ) helt siden i fjor høst toppet meningsmålingene, med en gjennomsnittlig oppslutning på rundt 27 prosent. På andreplass ligger Sosialdemokratene (SPÖ) med 25 prosent, mens det konservative regjeringspartiet Folkepartiet (ÖVP) har falt til tredjeplass med rundt 21 prosents oppslutning.

At høyrepopulismen igjen er i vinden i Østerrike, ble også bekreftet da Niederösterreich gikk til valg siste søndag i januar. Delstaten, som omslutter hovedstaden Wien, har lenge vært en bastion for ÖVP, men denne gangen gikk det ikke så godt som det pleier.

Partiet fikk støtte fra 39,9 prosent av velgerne, en nedgang på 9,7 prosentpoeng siden 2018, mens FPÖ gikk fram med 9,4 prosentpoeng og endte med 24,2 prosents oppslutning.

Følger Italias brødre?

Først neste år er det valg på ny nasjonalforsamling, men tallene tyder på at ytre høyre igjen kommer til å spille en viktig rolle i østerriksk politikk, enten i eller utenfor regjering.

I så fall vil FPÖ følge i fotsporene til søsterpartiet Italias Brødre, som nå har regjeringsmakten i Italia, samt Sverigedemokraterna, som for første gang har fått betydelig politisk innflytelse etter høstens valg i Sverige.

Frihetspartiet ble grunnlagt i 1950 og ble i etterkrigstiden ledet av tidligere nazister. På 1980-tallet begynte det å bruke den populistiske, innvandringsfiendtlige og høyreorienterte retorikken som partiet er kjent for i dag.

Under ledelse av den nå avdøde politikeren Jörg Haider ble partiet ett av de første og mest vellykkede høyrepartiene i sitt slag i Europa. To ganger har FPÖ sittet i regjering, først på begynnelsen av 2000-tallet, deretter fra 2017–2019.

Lederen for Frihetspartiet Herbert Kickl taler under en demonstrasjon mot koronarestriksjoner i Wien i desember 2011. Partiet har kunnet utnytte både koronapandemien, Ukraina-krigen og innvandring til sin fordel, mener eksperter. Arkivfoto: Florian Schrötter / AP / NTB

«Østerrike først»

Eksperter sier at partiet har greid å sikre seg velgernes gunst ved å bruke en «Østerrike først»-retorikk som svar på krisene som har rammet Europa de siste årene.

De siste månedene har partiet igjen kunnet spille på de samme strengene ved blant annet å kritisere EUs sanksjoner mot Russland og koronarestriksjoner, samt ved å kreve en enda hardere asyl- og innvandringspolitikk.

– Du har to spørsmål der partiet skiller seg fra alle andre partier: Koronaviruset og Ukraina-krigen, sier statsviteren Laurenz Ennser-Jedenastik ved Wien universitet.

– Og så er det innvandringsspørsmålet som er tilbake, der det også har de beste forutsetningene for å høste alle gevinster. Jeg tror at dette er alle ingrediensene man trenger for å få et ganske godt valgresultat, legger han til.

Kriserammet regjeringsparti

Partiet har også tjent på krisene som andre partier er rammet av.

Spesielt gjelder det regjeringspartiet ÖVP som har mistet mange velgere etter en korrupsjonsskandale i 2021, som førte til at den tidligere svært populære partilederen Sebastian Kurz gikk av både som statsminister og partileder. Skandalen flyttet oppmerksomheten bort fra FPÖs egne problemer.

– Frihetspartiet når alltid fram til en stor velgerskare når det oppstår et vakuum knyttet til sak eller person i de to andre tradisjonelt største partiene, ÖVP og SPÖ, sier Peter Hajek i gallupinstituttet PolitPro.

Valgplakater i mai 2019 med FPÖs tidligere leder Heinz-Christian Strache (t.h.), som var innenriksminister før den såkalte «Ibiza-saken». Til venstre på plakaten Harald Vilimsly, kandidat til EU-parlamentet. Arkivfoto: Ronald Zak / AP / NTB

Ibiza-saken

Etter valget i 2017 gikk FPÖ i regjering med ÖVP etter å ha fått nesten 26 prosents oppslutning.

Men i mai 2019 dukket det opp videoer der FPÖ-leder Heinz-Christian Strache ser ut til å tilby tjenester til en kvinne som gir seg ut for å være en russisk investor på den spanske øya Ibiza. Saken førte til regjeringskrise og nyvalg, og oppslutningen om FPÖ falt til 16 prosent i nyvalget.

ÖVP inngikk i stedet et regjeringssamarbeid med De grønne, og de to partiene har styrt sammen siden begynnelsen av 2020.

Samtidig har FPÖ kunnet utnytte sin stilling som opposisjonsparti ved å gå hardt ut mot koronatiltak og landets Ukraina-politikk. Sammen med innvandringsfiendtlige utspill har dette ført til at partiets tidligere velgere sakte, men sikkert har vendt tilbake til partiet.

Skuffelse over ÖVP

Samtidig har misfornøyde velgere forlatt ÖVP – en velgerflukt som begynte da Kurz gikk av som statsminister i 2021. Anklagene handlet om at han og andre partimedlemmer hadde brukt offentlige midler til å gi ham positiv omtale i pressen, noe som antas å ha bidratt til at han senere ble både partileder og statsminister.

Saken påvirker fortsatt velgernes forhold til partiet og Kurz' etterfølger Karl Nehammer.

– Velgere på konservativ side er skuffet fordi de føler seg forrådt av Folkepartiet, sier Hajek.

Østerrikes president Alexander Van der Bellen fra De grønne på pressekonferanse med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i forbindelse med et besøk i Kyiv 1. februar i år. Den nåværende regjeringen støtter sanksjonene mot Russland. Det gjør imidlertid ikke høyreorienterte FPÖ, som seiler opp som landets største parti på meningsmålinger. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Omstridt politiker tilbake

Samtidig så velgerne ut til å ha glemt skandalene i Frihetspartiet da de nylig valgte ny delstatsforsamling i Niederösterreich.

Blant annet er partiets førstekandidat i delstaten, Udo Landbauer, tilbake etter at han forlot partiet i februar 2018. Årsaken var avsløringer om at den høyreorienterte losjen Germania zu Wiener Neustadt, som Landbauer var knyttet til, hadde brukt en antisemittisk sangbok. I september i fjor var 36-åringen plutselig tilbake både som partimedlem og førstekandidat i delstaten.

Det gjenstår å se om FPÖ greier å holde på velgerne fram til valget neste år. Hajek mener partiet følger et klart mønster når det gjelder oppslutningen.

– Det skjer hvert 10. eller 15. år: Frihetspartiet går fram, når toppen, faller, øker, når toppen, faller. Det er alltid det samme, sier han.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter