Justisministeren: Kan komme 120.000 ukrainere til Norge i år

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder en Ukraina-redegjørelse i Stortinget torsdag. Han sier at nye russiske angrep mot Ukraina kan komme snart, noe som vil ramme sivilbefolkningen hardt:

– Krigen vil med stor sannsynlighet vare i lang tid, og det er risiko for at de menneskelige lidelsene blir enda verre, sier Støre.

Det kan sende nye bølger av ukrainere på flukt. Også mot Norge.

Forberedt på høye tall

I et skriftlig svar til Stortinget, sendt sist uke, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) at regjeringen arbeider med ulike beredskapstiltak «for å håndtere høye ankomsttall nå i 2023»:

«I dette arbeidet tas det høyde for et scenario opp til 120.000 fordrevne fra Ukraina i 2023», skriver Mehl.

FNs siste tall i januar anslår at vel 7,9 millioner ukrainske flyktninger er registrert i Europa, inkludert Russland. Antall interne fordreven er estimert til rundt 5,9 millioner.

Siden begynnelsen av 2022 har det kommet 38.473 søknader fra ukrainske asylsøkere til Norge, opplyser Utlendingsdirektoratet (UDI) torsdag.

I dette arbeidet tas det høyde for et scenario opp til 120.000 fordrevne fra Ukraina i 2023

—  Emilie Enger Mehl (Sp), justisminister, om Norges flyktningberedskapsarbeid

UDI følger utviklingen nøye

Tallet Mehl viser til, hele 120.000 flyktninger, kommer fram i UDIs Scenarioer for antall flyktninger fra Ukraina i 2023, som oppdateres jevnlig.

UDI opererer med tre scenarioer: Lavt, mellom og høyt. Akkurat nå sier UDI at deres «vurdering er at vi ligger nærmest beskrivelsen i mellomscenarioet».

Men de har planer for å håndtere et høyt scenario.

[ Flyktning blir tvinga til å bruke opp fersk formue ]

Krigen varer ved

Dette er de tre scenarioene:

• Lavt: I dette scenarioet stabiliseres situasjonen i Ukraina i løpet av våren 2023. Ukraina mottar store summer for å bygge opp landet, og store deler av landet kommer tilbake til en håndterbar situasjon ganske raskt. Strøm og vannforsyninger fungerer. Fordi situasjonen stabiliserer seg i Ukraina, vil en stor del av flyktningene foretrekke å forbli i naboland i påvente av hjemreise, samtidig som en del velger å reise tilbake til Ukraina.
• Mellom: I dette scenarioet fortsetter krigshandlingene i øst og sør i 2023. I tillegg blir det angrep med missiler og droner i resten av Ukraina som skaper en usikker situasjon og vanskelige leveforhold også i de delene av landet som ikke er direkte rammet av krigshandlinger på bakken.
• Den økonomiske og humanitære situasjonen i Ukraina blir utfordrende med ustabil forsyning av strøm og vann. l tillegg blir det vanskelig tilgang på boliger, spesielt for de internt fordrevne. Mange mangler arbeidsinntekt, og det er lite bistand til de som ikke har arbeid. I tillegg vil levekostnadene øke. Etter som krigen fortsetter utover høsten 2023 vil utsiktene til en ny vanskelig vinter medføre at flere reiser fra Ukraina.
• Det vil også være flere som ønsker å etablere seg mer permanent utenfor Ukraina og søker seg videre til andre europeiske land enn nabolandene til Ukraina. Gjenoppbyggingen i Ukraina er utfordrende på grunn av stadig nye angrep på infrastruktur.
• Høyt: I dette scenarioet blir det ingen løsning i perioden, men opptrapping av konflikten hvor Russland gjør større fremrykninger og øker intensiteten av bombingen av store deler av Ukraina. Den økonomiske og humanitære sitasjonen blir svært vanskelig for store deler av den ukrainske befolkningen. Mangel på inntekt, mat, bosted, vann og medisiner vil medføre at en stor del av befolkningen blir nødt til å flykte ut av Ukraina. I dette scenarioer ligger også mulige hendelse som en kjernefysisk ulykke.
• Landene som grenser til Ukraina vil etter hvert ikke ha kapasitet til å ta imot flere flyktninger, og det blir nødvendig med mekanismer som fordeler flyktningene til andre land. Norge tar imot en tilsvarende eller høyere andel av de som flykter enn i dag.

Offentlig informasjon

UDI skriver at scenarioene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om krigen, situasjonen i Ukraina og situasjonen i andre europeiske land i tillegg til utviklingen i antall som søker beskyttelse i Norge.