Torsdag 2. februar er verdens våtmarksdag. Årets tema for våtmarksdagen er restaurering, og i fjor ble 31 myrområder reparert, melder Miljødirektoratet i en pressemelding.
– Myrene våre er klimahelter som lagrer enorme mengder karbon, og de er hjem til over 500 arter på rødlista. Myr og annen våtmark er utrolig viktig å ta vare på, og de ødelagte myrområdene som kan restaureres, bør restaureres, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Har jobbet med restaurering siden 2015
I Norge restaureres ulike typer våtmarker, blant annet bekke- og elveløp, sumpskoger og ikke minst myr.
– Siden vi startet å restaurere myr i Norge i 2015, har miljøforvaltningen restaurert 139 myrer og tettet 365 kilometer med grøfter – omtrent like langt som strekningen Oslo – Dovre, forklarer Hambro.
I statsbudsjettet for 2023 er det satt av i overkant av 60 millioner kroner til naturrestaurering på land.
[ Slik gjenopprettet de myra i Lillomarka ]
Evensetermyra vendte tilbake
I en reportasje før jul fortalte Vårt Land om arbeidet med å restaurere Evensetermyra i Lillomarka i Oslo.
Den ble drenert i 1946, i en tid da landet skulle bygges opp igjen etter 2. verdenskrig. Etter dreneringen plantet kommunen gran, som stod der tett i tett helt til i 2021. Da begynte Bymiljøetaten i Oslo kommune arbeidet med å gjenopprette myra. Trær ble hogd, gravemaskiner humpet inn, tettet grøfter og flyttet på torv.
Oslos bymiljøetat samarbeider med Statens naturoppsyn og Statsforvalteren om å restaurere myrer i både Lillomarka, Østmarka og Nordmarka.
– Når det gjelder løvtrærne, ser vi ikke resultatet før om mange år. Vi vet ikke hva som blir det naturlige landskapsbildet akkurat her, sa Håkon Gundersen i Naturvernforbundet til Vårt Land.
Ifølge skogoppsynsleder Bjørnar Johansen er en tommelfingerregel å la myra leve sitt eget liv i fem år, før det er mulig se om restaureringsarbeidet blir vellykket.
– Torvmoser vokser én millimeter i året. Så én meter med myr nedover, har vokst i tusen år, sa skogoppsynslederen.
---
Myr, klima og naturtap
- Myr dekker nesten ti prosent av Norges landareal.
- Myrlandskap er den typen natur som lagrer mest karbon i verden, til sammen rundt én tredel av verdens samlede karbon.
- I Norge lagrer myrene 950 millioner tonn karbon, som er det samme som 66 år med landets klimagassutslipp.
- Endringer i arealbruk – forårsaket av mennesker – er den største årsaken til tap av artsmangfold på verdensbasis.
- De siste femti åra har verdens dyrebestander gått ned med gjennomsnittlig 69 prosent.
- Målt i vekt har jorda allerede mistet 82 prosent av sine ville pattedyr.
- Årene 2021–2030 kalles «FNs tiår for naturrestaurering».
Kilder: Sabima, Miljødirektoratet, FNs Naturpanel, Verdens naturfond
---
[ Norge gir 120 ny millioner kroner for å løse naturkrisen i verden ]
