– Han er den ikoniske landsfaderen. Han har en nesten overmenneskelig status som personen som fikk mobilisert massene og med fredelige midler drev britene ut av India.
Slik beskriver Kenneth Bo Nielsens Mahatma Gandhis status i India i dag. Han er professor i sosialantropologi med India som sitt spesialfelt.
I dag er det 75 år siden Mahatma Gandhi ble skutt og drept på et bønnemøte mellom ulike trosretninger. 30. januar 1948 ble den indiske fredsforkjemperen drept av hindunasjonalisten Nathuram Godse.
Men utover symbolverdi – og det faktum at det finnes en Mahatma Gandhi Road i svært mange indiske byer – preger «den indiske nasjonens far» fortsatt det politiske landskapet. Bo Nielsen forteller at det finnes en rekke bevegelser og ikke-statlige organisasjoner som «bekjenner seg» til den gandhianske filosofien og tradisjonen.
– Måten han vitaliserte og lanserte et effektivt politisk repertoar under uavhengighetsbevegelsen, lever videre. Sultestreiken som en politisk aksjon, for eksempel, hvor den streikende truer med å sulte seg til døde i protest, fikk gjennombrudd med Gandhi, forteller Nielsen.
– Det er ikke et kort du kan spille så altfor ofte, men det er en teknikk som har gått inn i det indisk-politiske repertoaret.
I 2011 gjennomførte aktivisten Anna Hazare flere sultestreiker i protest mot det han mente var landets manglende lovgivning mot korrupsjon. I 2021 protesterte tusenvis av indiske bønder mot landets nye landbruksreform med en sultestreik.
Tar beina fatt
Den Mahatma Gandhi-ledede saltmarsjen i 1930 er blant de mest kjente demonstrasjonene fra Indias kamp for selvstyre. Den 24 dager lange marsjen – på indisk kalt en yatra – var en protest mot den britiske kolonimaktens salt-monopol.
– Han brukte og perfeksjonerte også folkevandringen som politisk strategi. Dette er en teknikk som siden er blitt brukt igjen og igjen, senest av Rahul Gandhi, sier Kenneth Bo Nielsen.
Søndag endte opposisjonspolitikeren Rahul Gandhis 150 dager lange marsj «Bharat Jodo Yatra», som oversettes til «marsjen som skal forene India». Målet med marsjen på vel 3.500 kilometer er å forene folket og være en motvekt til det hindunasjonalistiske BJP, som fra mange hold kritiseres for å splitte landet.
– Man kunne kanskje kalle dette en moderne versjon av Mahatmas marsjer, som du kan følge på internett. Men den politiske logikken er den samme: en lederskikkelse som vil noe med folkevandring som et virkemiddel, sier Nielsen.
Måten han vitaliserte og oppfant et helt fantastisk politiske repertoar, lever videre
— Kenneth Bo Nielsen, professor i sosialantropologi ved UiO
Religion
Et tredje parallell Bo Nielsen drar mellom Gandhis politiske arsenal og dagens politiske landskap i India, er hans bruk av religiøse fortellinger.
– Å forklare dine politiske visjoner med et religiøst symbolspråk som folk flest kjente til, viste seg mye mer effektivt enn for eksempel vestlig politisk filosofi. Noe uavhengighetsbevegelsen slet med før Gandhi, var nettopp bred, folkelig mobilisering. Det var først med Gandhi at uavhengighetsbevegelsen gikk fra å være elitistisk til å bli en reell folkebevegelse, og Gandhis bruk av religiøs, ofte hinduistisk, symbolikk var viktig, sier han.
Kongresspartiet har vært et av de ledende politiske partiene i India siden landet fikk sin selvstendighet i 1947. Det sprang ut av bevegelsen som ledet an nasjonens frigjøringskamp.
Denne kombinasjonen av det religiøse og det politiske lever videre i dag, ifølge Nielsen, men med annen valør enn det Gandhi kjempet for. I dag dominerer det hindunasjonalistiske partiet BJP landskapet, og etter det kom til makten i 2014 har India blitt mer religiøs-nasjonalistisk og mindre demokratisk.
Religiøse minoriteter er under stadig sterkere press i landet, og det hindunasjonalistiske partiet hevder at India er et land for hinduer. Stefanusalliansen er blant dem som nylig ropte varsko om et mulig forbud mot konvertering.
[ «I tilfellet India har verdenssamfunnet en sjanse til å agere før det er for sent» ]
Vikende front?
Kenneth Bo Nielsen forteller at Narendra Modi og BJP alltid «har hatt det vanskelig» med Gandhi. Mandag ettermiddag indisk tid deltok statsministeren på 75-årsmarkeringen av Gandhis dødsdag.
– Modi hyller og hedrer Gandhi på merkedager, samtidig som mer rabiate grupperinger i den hindunasjonalistiske «familien» åpenlyst hedrer Gandhis drapsmann Nathuram Godse. Den mer ekstreme hindunasjonalistiske fløyen ser på Gandhi som en som svek nasjonen, og en representant for en form for pluralismen de ikke ønsker.
Gandhi har alltid hatt sine kritikere, bemerker Bo Nielsen, men han mener dette er symptomatisk for endringene i India.
– Det har alltid vært marginale hindunasjonalistiske grupper som har foraktet Gandhi og hyllet Godse. Men de har nettopp vært marginale, og for 30 år siden ville ikke mange førende politikere hyllet drapsmannen offentlig.
[ Frykter nasjonalt forbud mot konvertering i India ]
Omstridt dokumentar
Den siste tiden har en BBC-dokumentar som ser nærmere på statsminister Narendra Modis rolle under de dødelige opptøyene i delstatene Gujarat i 2002, vekket reaksjoner over hele India. Flere tusen mennesker mistet livet under de antimuslimske opptøyene – de fleste av dem muslimer.
Dokumentaren hevder at Modi, som på daværende tidspunkt var sjef for delstatsregjeringen i Gujarat, ga politiet ordre om «å se en annen vei». Modi selv har avvist kritikken. Granskere oppnevnt av høyesterett fant i 2012 ikke grunnlag for å straffeforfølge ham, skriver NTB.
Indias regjering har forbudt publisering av klipp fra filmen i sosiale medier, og bedt YouTube sperre ethvert forsøk på opplastning. Sist uke ble 24 studenter pågrepet i hovedstaden New Delhi etter å ha arrangert en visning av dokumentaren.
