Henry Kissinger er død: Hauken som nekta å lande

VETERAN: Han blei fødd for 100 år sidan, fekk Nobel-historiens mest kontroversielle fredspris for 50 år sidan, heia på kuppgeneralar i Latin-Amerika og meldt til politiet for krigsbrotsverk. No har Henry Kissinger løysinga på krigen i Ukraina.

FRÅ ARKIVET: Denne artikkelen vart først publisert 26. 01. 2023, men er henta fram i høve at Kissinger gjekk bort 29. 11. 2023.

Han har namnet frå ein tysk spa-by.

Han rømde Hitler-Tyskland for å redde livet.

Han er ein dekorert etterretningsagent.

Han sette akademisk rekord i mengde ord i ein doktorgradsavhandling.

Han var først demokrat, så blei han republikanar.

Namnet er Kissinger, Henry Kissinger.

Ville lenge ikkje tirre Putin

Før møtte han fram i Davos personleg. I år leverte han analysane via ein storskjerm. Helsa til 100-åringen skrantar.

Det gjer ikkje dei politiske analysane.

I fleire år har Henry Kissinger åtvara mot å sleppe Ukraina inn i varmen frå Nato. Forklaringa var, sa han på Verdas økonomiske forum i Davos sist veke, at ukrainsk medlemskap i forsvarsalliansen ville setje i gong den prosessen som no er i gong:

Krig mellom Russland og Ukraina.

I fjor var Kissingers veg til fred aust i Europa å la Russland få viljen sin. Tingingane om fred mellom Ukraina og Russland burde ha som mål å danne grenser langs «kontaktlinene» i Donbas-regionen slik dei var då Russland invaderte nabolandet 24. februar i 2022.

Sa han som har skrive seg inn i historiebøkene som realpolitikar — ein som kan sin Machiavelli.

I år heiar Kissinger på ukrainarane, og meiner Nato bør utvidast austover, for det vil vere eit tenleg utfall på krigen.

— Henry Kissinger er det som i statsvitskapen blir definert som ein realist. Han har i sitt lange virke operert med at statar har ikkje ideal, berre interesser.

Analysen av 100-åringen kjem frå Nobel-historikar Asle Sveen.

kina

Jødisk familie rømde frå Hitler-Tyskland

USAs namngjetne, tidlegare utanriksminister vil runde hundreårsmerket 27. mai.

15 år gammal rømde han Tyskland. Familien Kissinger søkte vern frå Adolf Hitlers nådelause forfølging av jødar. Etternamnet Henry hadde med seg til det nye heimlandet, og seinare gjorde verdskjent, hadde familien fått av ein stamfar som tykte særs vel om den bayerske spa-byen Bad Kissingen.

Andre verdskrig sende unge Kissinger tilbake til Tyskland. Som tysktalande soldat med sterke analytiske evner gjorde han karriere i etterretningstenesta.

For jakta på særleg Gestapo-toppar blei Kissinger heidra med den høgthengjande Bronsestjerna, for så å bli leiar for eit ettererretningslag i ein tysk by.

Blei involvert i Vietnamkrigen

Akademia kalla då Kissinger leverte inn hæruniformen. Berre det beste var godt nok, så doktorgraden blei forsvart ved universitetet Harvard.

Kissingers statsvitskaplege analysar var så omfattande og djuptpløyande at han enda opp med 35.000 ord — og sette med det Harvard-rekord. Lærestaden på USAs austkyst blei Kissingers arbeidsgjevar heilt fram til 1969.

— Ingen som høyrer Kissinger tvilar på hans store intellekt, meiner Sveen.

Som professor og kunnig i utanrikspolitikk, blei flyktningen henta inn på laget til president Lyndon B. Johnson (LBJ) då USA sokk djupare og djupare ned i den vietnamesiske krigshengemyra på 1960-talet. Han arbeidde særleg med å skape rom for fredsforhandlingar mellom Nord- og Sør-Vietnam.

I 1968 kunngjorde LBJ at han korkje ville prøve eller godta attval til Det kvite hus. Samstundes varsla han at dei amerikanske bombeåtaka mot Nord-Vietnam ville bli innstilte.

---

Heinz «Henry» Alfred Kissinger

  • Fødd 27. mai 1923, i Fürth, Tyskland.
  • Rømde til USA i 1938 saman med familien.
  • Utdanna statsvitar ved Harvard University, professor same stad.
  • Nasjonal tryggingsrådgjevar 1969—1975 og utanriksminister 1973—1977 under presidentane Richard Nixon og Gerald Ford.
  • Tildelt Nobels fredspris for 1973.
  • I åra etter 1977 har han arbeid som rådgjevar, forfattar, skribent, kommentator.
  • Skipa i 1982 rådgjevingsfirmaet Kissinger Associates, driv geopolitisk rådgjeving.

---

Skifta politisk hest

Henry Kissinger såg at han var på feil lag. Demokraten blei republikanar — og stilte seg til disposisjon for Johnsons etterfølgjar. Richard Nixon vann presidentvalet i 1968.

Då USAs 37. president blei sverja inn i 1969, hadde Kissinger nesten nådd makttoppen. Nixon valde han som USA nasjonale tryggingsrådgjevar, eit av dei mektigaste verva i administrasjonen.

Fire år seinare kleiv han opp på øvste steg. Bakspelaren blei USAs utanriksminister.

verv

Orkestrerte julebombinga

Hauken kom for alvor til syne då Henry Kissinger blei Nixons næraste rådgjevar i Det kvite hus.

Jula 1972 fall bombene frå amerikanske bombefly tett over Nord-Vietnam og hovudstaden Hanoi. Verda over tok folk til gatene i protest. Fredskrava ljoma.

I 11 desemberdagar slepte USA 20.000 tonn bomber — halvparten av det Tyskland slepte over Storbritannia under heile andre verdskrig.

Mannen som hadde gjeve ordre om bombinga, leia samstundes tingingar om ei våpenkvile. Kissinger satsa på to hestar.

Prisvinnarane ville ikkje ha fredsprisen

Våpenkvila blei kunngjort i januar 1973. I Oslo meinte Den Norske Nobelkomité at Kissingers og hans nordvietnamesiske motpart, utanriksminister Le Duc Tho, var verdige mottakarar av Nobels fredspris for 1973.

Senterpartiets og Venstres medlemmer i Nobelkomiteen trekte seg i protest då tildelinga blei kjent. Etter at komitéleiar Aase Lionæs hadde uttalt at ein samla komité stod bak tildelinga.

Le Duc Tho nekta å komme til Oslo å ta imot prisen, for det var slett ikkje fred i Vietnam. Henry Kissinger møtte heller ikkje opp, og prøvde seinare å få returnert prisen.

— Han var vel vitande om at avtalen ikkje ville føre til varig fred, seier Nobel-historikar Sveen.

Han feller ein knusande dom over avgjerda i 1973:

— Dette er nok den mest kontroversielle fredsprisen i Nobel-historia.

Dette er nok den mest kontroversielle fredsprisen i Nobel-historia

—  Asle Sveen, Nobel-historikar
PRIS

Arkiv avdekkjer at komiteen visste

Arkiva til Den Norske Nobelkomité er lukka for innsyn i 50 år. No i januar bad britiske The Guardian om innsyn. Dokumenta dei fekk lese fortel at Nobelkomiteen var klar over at fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Vietnam ikkje ville føre til at våpena blei lagt ned – og at komiteen visste dette då dei likevel valde duoen Kissinger–Le Duc Tho.

Først 30. mai 1975 var Vietnamkrigen over.

Dagen etter bad Henry Kissinger, i ei amerikansk, diplomatisk note til Nobelkomiteen, om få høve til å returnere fredsprisen. «Freden me søkte via forhandlingar er blitt overkøyrt med makt.»

I Vietnam la Nord under seg Sør. USA hadde tapt ein krig.

I Oslo nekta Nobelkomiteen å innfri Kissinger førespurnad.

Skulda for krigsbrotsverk

43 år etter at Henry Kissinger skulle ha henta fredsprisen, kom han til Norge.

«Kissinger krigsforbrytar», sto det på banneret som møtte Kissinger då han i 2016 kom for å kaste glans over fredsvinnaren med å halde foredraget «Verdensfred etter USAs presidentval».

Demonstrantane meinte den tidlegare tryggingsrådgjevaren og utanriksministeren var medansvarleg for bombing av sivile i Vietnam, for drap i Latin-Amerika gjennom operasjon Condor og militærkuppet i Chile.

Kissinger støtta general Alfredo Pinochets kupp i 1973. Condor var namnet på den hemmelege krigen mot venstreopposisjonen i sju søramerikanske land.

Barnebarnet til Chiles styrta president, Salvador Allende, bad Norge arrestere Kissinger i 2016. Raudt melde han til politiet, for krigsbrotsverk.

Ein rapport frå National Intelligence Council i 2000 viste korleis Nixon og Kissinger brukte CIA til å svekkje Allendes posisjon i Chile gjennom heile hans presidentperiode.

Rådgjevar på verdsscenen

Henry Kissinger har elska makt, og har elska å utøve makt. Då Gerald Ford tapte presidentkampen mot den heller ukjende Jimmy Carter i 1976, måtte Kissinger tusle ut frå Utanriksdepartementet.

Men han augna von då republikanaren Ronald Reagan knuste Carter i 1980-valet. Skuffa måtte Kissinger vedgå at Reagen ikkje hadde bruk for hans tenester.

Svaret blei å kommersialisere den realpolitiske kompetansen gjennom selskapet Kissinger Associates, som driv geopolitisk rådgjeving til statsleiarar og globale konsern.

Mellom anna i Davos, mellom verdas aller rikaste og mektigaste.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Nyheter