Exxon kjente godt til klimafaren - og det gjorde norsk oljebransje også

I mars 1980 stod Statoils styreleder, Finn Lied, på talerstolen på et seminar om Norges energiforsyning fram til år 2000. Han understreket «den sosiale kostnaden» ved «CO2-problemet». Men det som bekymret ham mest, var ikke menneskers hverdagsliv eller naturen, men innvirkningen på industriens framtidsutsikter.

«Heldigvis», konkluderte han, var dette «et veldig langsiktig problem som ingen virkelig tør å tenke på».

– Dette har vært allment kjent lenge for alle i industrien, også i Norge

—  Ada Nissen, førsteamanuensis i historie

Kalte klimamodeller spekulasjon

På slutten av 1970-tallet hadde forskere i det amerikanske oljeselskapet Exxon laget kurver og tabeller for klimaendringer som er nær prikklike de vi nå ser i de siste rapportene fra FNs klimapanel.

– De modellerte og forutså global oppvarming med sjokkerende nøyaktighet og dyktighet, sier klimaforsker Geoffrey Supran til NTB.

Supran er en av tre forskere som har gjennomgått hva Exxon visste og hva de sa i offentligheten, etter at journalister i 2015 avdekket at forskere i Exxon på 1970-tallet visste mye om klimaproblemene som ville komme. I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Science forteller forskerne blant annet:

• Exxons forskere advarte om «potensielt katastrofal» global oppvarming som følge av å bruke av fossil energi.
• Det amerikanske petroleumsinstituttet var klar over muligheten for menneskeskapt global oppvarming siden 1950-tallet, kull-industrien siden 1960-tallet, bilselskaper som General Motors og Ford siden 1970-tallet og Shell siden minst 1980-tallet.
• I mange år var Exxons strategi å «legge vekt på usikkerheten i vitenskapelige konklusjoner om den potensielle forsterkede drivhuseffekten». Selskapet har ofte kalt klimamodeller upålitelige eller «ren spekulasjon».
• Exxons toppleder, Lee Raymond, la i 2000 fram en rapport som spekulerte i at det kunne være snakk om en periode med naturlig varmere klima, endringer i solens aktivitet og vulkanutbrudd.

Noe alle visste

Amerikanske Exxon var en av de første aktørene på norsk sokkel, og involvert der fram til 2019. Så hva visste den norske oljebransjen?

– Dette har vært allment kjent lenge for alle i industrien, også i Norge, sier Ada Nissen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo.

Hun har vært en av forskerne i prosjektet Statoils historie, og har skrevet en artikkel om hvordan faren for klimaendringer ble oppfattet og håndtert av Statoil, norsk oljeindustri og generelt i Norge: A greener shade of black? (2021).

Der viser hun til Finn Lieds tale til industrien i mars 1980. Lied hadde da vært industriminister i 1971-1972, da Statoil ble opprettet.

Nissen understreker at hennes poeng ikke er å henge ut Lied.

– Han var et talerør for datidens oppfatninger i og utenfor bransjen. Norsk oljeindustri speilet de store selskapene, sier Nissen.

Utviklet seg et skille

Ifølge Nissen hadde engelsk-nederlandske Shell de samme innsiktene som Exxon ved inngangen til 1980-tallet. Utover på 1980- og 1990-tallet ser Nissen at det utvikler seg et skille mellom de amerikanske og europeiske oljeselskapene.

– De amerikanske lobber ikke bare for å endre politikeres syn, de jobber også mot forskning. Hvis det kommer klimaforskning som indikerer at menneskeskapte klimaendringer er et enormt problem, hyrer de forskere som sier det motsatte.

De europeiske selskapene legger seg på en linje der de anerkjenner at klimaendringene etter all sannsynlighet er menneskeskapte. Det får ikke følger for omfanget i produksjonen av olje og gass, men til noen tiltak som skal gi en litt grønnere profil.

I Norge blir det et sentralt argument at norsk oljeproduksjon er mer miljøvennlig enn andre steder. At hoveddelen av utslippene kommer fra bruken av olje og gass, ikke produksjonen, blir ikke framhevet. Utslippene fra eksportert olje og gass blir ikke regnet med i Norges nasjonale utslipp.

– Du ser hele tiden denne dobbeltheten, sier Nissen.

[ Motorvei over naturreservat droppes. – Dette er en stor seier ]

Kunne bidratt

Jan S. Fuglestvedt er forskningsleder i Cicero der han har jobbet siden 1992, og ble i 2015 nestleder i FNs klimapanel.

– Jeg har hørt om dette en stund, men at Exxons kunnskaper internt var så gode, det visste jeg ikke, sier han.

Fuglestvedt synes det er synd at Exxon ikke presenterte dette i offentligheten.

– Nå ligger vi dårlig an til å nå Paris-ambisjonene. Vi har brukt mye tid på overbevise om at klimaendringene er menneskeskapte. FNs Klimapanel har dokumentert dette lenge, og kunnskapen fra Exxon kunne bidratt til at vi raskere fikk generell aksept og forståelse for at menneskene påvirker klima. Tenk om vi hadde hatt 10–20 år mer på oss, sier Fuglestvedt.

[ Livsfarleg å vere miljøaktivist – 1.733 drepne på ti år ]

Tette bånd, samme syn

Ifølge Nissen blir argumentene til den norske oljenæringen det politikere og byråkrater fremmer i klimaforhandlinger ute i verden fra 1990-tallet.

– De fremmer oljeindustriens syn, for det er det samme synet politikerne har. Det er tette bånd mellom industrien, byråkratene og også en del klimaforskere, sier Nissen.

Den norske regjeringen opprettet klimaforskningsinstituttet Cicero, som senere ble et uavhengig forskningssenter.

– Av de første forskerne i Cicero hadde så godt som alle økonombakgrunn. Mange hadde jobbet med petroleumsøkonomi, sier Nissen.

Generelt var det, ifølge Nissen, en svingdørspolitikk der mange byttet roller mellom politikk, byråkrati, oljebransje og forskning.

Nissen mener oljeindustrien knyttet seg til vitenskapelig ekspertise og skapte en kanal for å påvirke norsk klimapolitikk fra innsiden, og hele veien var under innflytelse av industriens syn.

– Hovedfunnet mitt er at både norsk oljeindustri, regjeringen og folk hadde en felles interesse i å opprettholde oljeindustrien, som en bærer av velferdsstaten. Inn der kommer det rare argumentet om den miljøvennlige, grønne norske oljen, sier Nissen.

[ Ny biskop: «Ikkje alle bør lesa i Bibelen» ]

ExxonMobil avviser at de visste

– Dette har kommet opp flere ganger i årene som har gått, og i hvert tilfelle er svaret vårt det samme: De som snakker om at «Exxon visste» tar feil i sine konklusjoner, skriver ExxonMobil i en uttalelse som blir videreformidlet til Vårt Land av Anne Fougner, informasjonsdirektør i deres norske datterselskap Esso Norge As.

I uttalelsen viser de til en dom fra delstatshøyesteretten i New York i 2019, hvor Exxon sto tiltalt for å underspille den finansielle risikoen de hadde fra fremtidig klimalovgivning. ExxonMobil ble frikjent, og siterer dommer Barry Ostrager på at bevisene under rettsaken viser at ExxonMobils ledere og ansatte gjennomførte sine plikter på en så sammenhengende og omhyggelig måte som mulig.

– Ingenting i denne dommen er ment for å frita ExxonMobil fra ansvaret for å bidra til klimaendringer gjennom utslipp av klimagasser i produksjonen av sine fossile brennstoffsprodukter. Men dette er en sak om verdipapirsvindel, ikke om klimaendringer, skrev Ostrager i den 55 sider lange dommen.