Nyheter

Etniske kamper herjer Etiopia - Norge vil skape fred

ETNISK DELT LAND: Krigen i nord er enn så lenge over. Nå meldes det om massakre og kamper i en ny region. Siden Abiy Ahmed ble statsminister i 2018, har landet fått milliarder i norsk bistand. Støre-regjeringen vil være fredsskaper.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Krigen i Etiopia varte i to år, med enorme lidelser for sivilbefolkningen i Tigray, den nordligste regionen i landet. Rundt 600.000 kan ha mistet livet – halvparten sivile. Den 2. november i fjor ble fredsavtalen undertegnet i Pretoria i Sør-Afrika.

Nå blusser en annen konflikt opp. Det meldes om massakre og kamper i Oromia, regionen som ligger i det sentrale Etiopia.

– Hele landet er som et lappeteppe av konflikter, sier Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll til det svenske nyhetsbyrået TT.

Han er professor i freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole.

Etiopia er delt inn i 11 regioner, i hovedsak etter etniske grenser. Økende konflikter mellom de to største etniske gruppene i landet, amhara og oromo, er roten til kampene som er blitt intensivert de siste ukene. Begge sider er anklaget for dødelig vold og overgrep.

Sivile drept før jul

En av de stridende partene er den amhariske militsgruppen Fano.

– Denne militsgruppen dreper folket vårt, brenner landsbyer og frarøver oss alt vi eier og har, uttaler Dhugassa Feyissa, som tilhører Oromo og kommer fra Kiremu-regionen, til nyhetsbyrået AP.

Den væpnede gruppen Oromo Liberation Army (OLA) på motsatt side av konflikten skal ha begått lignende angrep, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Flere innbyggere i provinsen Oromia har beskrevet blodige angrep der flere titalls sivile ble drept i ukene før jul.

Etiopia regioner


---

Etiopia

  • Landet er delt inn i 11 etnisk baserte regioner og to autonome byregioner rundt de to største byene Addis Abeba og Dire Dawa.
  • Oromia er den mest folkerike, her bor det vel 35 millioner. Nest flest bor det i Amhara, vel 21 millioner.

---

Konfliktene i området går langt tilbake og har bølget fram og tilbake mellom relativt fredelig sameksistens til perioder med eskalert vold.

William Davison, analytiker i International Crisis Group, sier at alle – etiopiske sikkerhetsstyrker, oromo-opprørere og militsen fra Amhara – kjemper mot hverandre i Oromia.

Hele landet er som et lappeteppe av konflikter

—  Kjetil Tronvoll, Etiopia-ekspert og professor

Popstjerne ble martyr

– Konflikten som pågår i Oromia, er bare én av mange konflikter. Det starter med én voldshandling som igjen fører til en annen og resulterer i en ond sirkel av hevnaksjoner, sier Tronvoll.

Et kokepunkt ble nådd da den svært populære popstjernen Hachalu Hundessa ble drept i juni 2020. For mange ble Hundessa en symbolsk stemme for Oromia-folkets frustrasjon og frihetslengsel, og musikken hans ble brukt i den nasjonalistiske propagandakrigen. Drapet på Hundessa førte til omfattende protester, og over 160 mennesker ble drept i urolighetene.

– Hundessa ble martyr, og drapet på ham ble starten på et stort opprør i hele Oromia-regionen. At konflikten mellom folkegruppene har forsterket seg, skyldes i stor grad også statsminister Abiy Ahmed, sier Tronvoll til TT.

Den etiopiske regjeringshæren holdt en parade i Addis Abeba torsdag til minne om soldatene som ble drept på første dag i Tigray-krigen for to år siden. Foto: AP / NTB

Dårlige utsikter til fred

I forbindelse med at Abiy tiltrådte i 2018 var det store forventninger til en «oromofisring» i Etiopia fordi han selv tilhører den etniske gruppen. Men etter hvert som disse forhåpningene har blitt knust, har misnøyen vokst.

Oromo Liberation Army mener makten er blitt sentralisert på bekostning av etniske gruppers regionale selvbestemmelse.

Tronvoll mener det er spesielt bekymringsfullt at urolighetene har flyttet seg stadig nærmere storbyregionene og hovedstaden Addis Abeba. Han mener at utsiktene til langvarig fred er dårlige.

– Ingen av sidene viser noen vilje til å trekke seg tilbake. Så lenge det ikke er noen forsoning eller samarbeidsevne i sikte vil kampene fortsette, sier Tronvoll.

Bistand til konfliktforebygging

Etiopia er en stor mottaker av norsk bistand. Siden Abiy Ahmed, som er oromo, kom til makten og ble regjeringssjef i 2018, har Norge gitt 2,7 milliarder kroner i bistand til Etiopia til og med 2021. Bare i 2021 fikk landet 759 millioner.

Mens borgerkrigen har herjet Etiopia siden høsten 2020, har Norge bevilget bistandsmidler til prosjekter innen styresett og konfliktforebygging: I årene 2018–2021 har landet fått nesten 330 millioner kroner.

Statsminister Jonas Gahr Støre og utenriksminister Anniken Huitfeldt på vei til FN-hovedkvarteret i New York tirsdag. Foto: Pontus Höök / NTB

Støre-regjeringen vil skape fred

«Borgerkrigen i Tigray vanskeliggjør videreføringen av utviklingssamarbeidet med Etiopia», skrev Solberg-regjeringen høsten 2021 i forslaget til bistandsbudsjett for 2022. Det ble satt i gang en revisjon av partnerlandsstrategien og det bilaterale utviklingssamarbeidet med Etiopia.

Støre-regjeringen er like bekymret for tilstandene i Etiopia. «I Etiopia vanskeliggjør borgerkrigen i Tigray utviklingssamarbeidet», meldte den i oktober da bistandsbudsjettet for 2023 ble lagt fram.

Men regjeringen har fredsambisjoner, skriver Utenriksdepartementet: «Etiopia preges av væpnede konflikter mellom myndighetene og ulike grupper. Norge vil styrke kontakten med de ulike aktørene, både nasjonalt og internasjonalt, for å støtte dialogforsøk og politiske løsninger.»

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

NTB

NTB

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter