Nyheter

54 land er i gjeldskrise – organisasjoner ber Norge hjelpe

GJELD: Flere organisasjoner krever at Norge går i bresjen for en ny, global gjeldspolitikk. – Vi mangler både pisk og gulrot, sier seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp.

Så mange som 54 land er i en gjeldskrise, ifølge organisasjonen Debt Justice UK. Statlig gjeld på globalt nivå er økende.

Å løse dagens globale gjeldsproblemer med de systemene vi har i dag, kan sammenlignes med å steke pannekaker på grillen eller å slå plenen med ostehøvel.

I hvert fall ifølge Kirkens Nødhjelp (KN). Onsdag formiddag overleverte de, en rekke politiske krav til Utenriksdepartementet (UD), sammen med SLUG, et nettverk som arbeider for en rettferdig gjeldspolitikk, og Fellesrådet for Afrika.

Sammen tar de tre norske organisasjonene til orde for at G20-forumets gjeldssystem Common Framework, må omkalfatres.

– Vi mangler både pisk og gulrot, sier Kjetil Abildsnes, seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, og legger til:

– Stadig flere utviklingsland er i ferd med å havne i en ny gjeldskrise, og det krever handling. Vi mangler blant annet en fungerende ordning for gjeldsslette.

I 2020 skrev Vårt Land at 80 prosent av rike lands klimahjelp til fattige land, kommer i form av lån.

Pandemi-forsøk

Etter at pandemien traff verden, ble rammenettverket Common Framework etablert av det internasjonale samarbeidsforumet G20. Formålet var å lette forhandlingene som følger av en gjeldskrise.

– Det går sakte, det omfatter ikke alle kreditorer, det gir ikke gjeldsfrys til landene som går inn i ordningen. Den må forbedres kraftig, mener Kjetil Abildsnes.

Organisasjonene ønsker at Norge bruker sin innflytelse internasjonalt for bedre ordninger, blant annet en såkalt gjeldshåndteringsmekanisme. Den beskrives som et helhetlig system som skal sikre at «alle lands gjeldsbyrder er bærekraftige og må ligge under et demokratisk og representativt organ».

– Aller helst vil vi ha en slik mekanisme under FN, sier Abildsnes.

.

Også Julie Rødje, daglig leder i SLUG mener Common Framework fortjener strykkarakter.

– Det fungerer ikke, så hvorfor skal da land søke? De bærekraftsanalysene som gjennomføres når et land tar opp et lån, er ofte ekstremt optimistiske. Det finnes ikke systemer som ser på hvordan det vil påvirke landets mulighet til å sikre befolkningen grunnleggende menneskerettigheter eller oppfylle bærekraftsmål, sier hun.

Onde sirkler

Et av kampanjens hovedanliggender, er at den høye gjelden mange land strever med, står i veien for å oppnå FNs bærekraftsmål. Pakistan er ett eksempel.

For fire måneder siden ble over 33 millioner mennesker berørt av en dødelig, masseødeleggende flom. Mange steder leder en naturkatastrofe til en gjeldskatastrofe. I Pakistans tilfelle står de for mindre enn én prosent av de såkalt historiske utslippene av klimagasser, men er blant landene som betaler den høyeste prisen for klimaendringer.

– Pakistan er i ferd med å bruke halvparten av sine inntekter på å betjene gjeld, og da blir det fort en ond sirkel. Det må finnes mekanismer som bryter den sirkelen, sier Kjetil Abildsnes i Kirkens Nødhjelp.

UD: Norge skal ta en lederrolle

UD deler KNs og SLUGs bekymring for økende global gjeld, sier statssekretær Bjørg Sandkjær. Norge ønsker å ta en lederrolle internasjonalt, slik de også gjorde under gjeldskrisa på 90-tallet.

– Bildet er mer komplisert nå. Før hadde de fleste land gjeld til andre høyinntektsland. Nå er det mye gjeld til mellominntektsland som Kina, og mye gjeld til private utlånere. Det gjør det vanskelig å sammen finne felles løsninger, sier Sandkjær.

Førstekandidat, Oslo for Senterpartiet, Bjørg Sandkjær fotografert ved Nationaltheateret.
Til miljøserie.

Umulig

Å opprette en ny gjeldshåndteringsmekanisme i FN tror ikke Sandkjær er mulig. UD ser etter andre virkemidler:

– Vi jobber blant annet med å hjelpe land med å ta inn skatt og jobbe imot skatteunndragelse. Vi ser også på FNs konvensjon mot korrupsjon, om vi kan gjøre noe der. Vi tror dette også kan hjelpe.

Sandkjær sier Norge vil legge internasjonalt press på andre land og aktører, og mener Norge har gjennomslagskraft til å gjøre nettopp det.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Johannes Nyborg

Johannes Nyborg

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter