– Arbeidslinja har vært en hellig ku i Arbeiderpartiet. Det er veldig bra at Rina Mariann Hansen nå tør å stille spørsmål ved den. For det har ikke mange i Ap turt å gjøre, sier Mímir Kristjánsson til Vårt Land.
Rødts sosialpolitiske talsmann gleder seg over «tegn på bevegelse» i Ap og roser Oslo-byråden oppgjør med arbeidslinja i Vårt Land sist fredag.
Prinsippet om at det alltid skal lønne seg med arbeid fremfor trygd, har vært styrende for trygdenivået i Norge siden Brundtland-regjeringen formulerte det på 1990-tallet.
Til Vårt Land sa Rina Mariann Hansen at begrepet er «forferdelig», utdatert og at det ikke er økonomiske motiver som holder folk utenfor arbeidslivet.
– Det er på høy tid at debatten kommer i Ap. Arbeidslinja har ikke har fungert, for yrkesdeltakelsen i Norge synker. I tillegg har den et enormt uheldig utslag ved at mange folk får ytelser i velferdsstaten som ikke er til å leve av – de er jo under fattigdomsgrensa, utdyper Mímir Kristjánsson.
Utfordret Mjøs Persen om arbeidslinja og trygd i Stortinget
Onsdag reiste Rødt-representanten tematikken fra Stortingets talerstol. I spørretimen presset han arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) om arbeidslinja og nivå på ytelser.
Mímir Kristjánsson ville blant annet ha svar på om regjeringen vil heve minstesatsene for uføretrygdede. Han viste til SSB-tall for 2020 om at én av fire husholdninger der hovedforsørger var ufør falt inn under definisjonen av lavinntekt – fattigdom.
– Det bør ikke overraske at Mjøs Persen forsvarer arbeidslinja, men snarere at regjeringen ikke forstår at minsteytelsene må opp. Man trenger jo ikke forlate arbeidslinja av den grunn, sier Kristjánsson om utvekslingen salen.
Marte Mjøs Persen kommenterer både Mímir Kristjánssons kritikk og Ap-kollega Rina Mariann Hansens oppgjør med arbeidslinja lenger ned i saken.
Slakter arbeidslinja: – Misvisende markedsføring
Rødt-politikeren er ikke nådig i sin vurdering av arbeidslinjen og dens politiske utslag. Han mener «hele mistillitskulturen i Nav kommer fra arbeidslinja».
Bak prinsippet gjemmer det seg antakelser om at «folk vil velge trygd» hvis det blir for lukrativt, mener Kristjánsson.
– Arbeidslinja er det verste eksempelet på misvisende markedsføring i norsk politikk. Man skulle tro den har noe med arbeid å gjøre, men primært handler den om hvordan man innretter trygdesystemet, sier han.
– Tegner du ikke et karikert bilde nå? Arbeidslinja handler jo om hvordan at et mangfold av virkemidler og ytelser i sum skal bidra til at folk jobber?
– Karikaturen er ideen om at folk velger trygd. Ideen om man at skal motivere folk til arbeid gjennom å holde trygden nede eller utilgjengelig, hører hjemme på skraphaugen. Virkeligheten er at trygden ikke er til å leve av, men at det likevel er masse folk på trygd, svarer Kristjánsson.
Marte Mjøs Persen: «Arbeidslinjen er grådig viktig»
Når Vårt Land treffer arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen i Stortingets vandrehall etter spørretimen, sier hun at «arbeidslinjen er grådig viktig».
I Hurdalsplattformen legger regjeringen «arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken»
– Hva tenker du om utspillet fra Rina Mariann Hansen i Oslo?
– Noe av det aller viktigste vi gjør for å løfte folk ut av fattigdom, er å sørge for enda flere i arbeidslivet. Arbeid gir selvforsørgelse og deltakelse i fellesskapet. Det er på grunn av arbeidslinja at vi kan ha et sikkerhetsnett for de som ikke kan arbeide, svarer Mjøs Persen.
– Bør minstesatsene på ytelsene justeres opp?
– Vi må hele tiden ha et øye for om minsteytelsene er gode nok og om de står i forhold til for eksempel prisveksten vi har i dag. Men det er jo en inntektssikring vi baserer oss på her, svarer statsråden.
Hun sier regjeringen allerede har tatt noen grep i sosialpolitikken:
- Begge forsørgere kan få barnetillegg hvis begge mottar dagpenger. Satsen på barnetillegg økes dessuten.
- Sifo har fått i oppdrag å gjennomgå de veiledende satsene for sosialhjelp.
- Regjeringen vil se på pensjonsnivået for uføretrygdede med minstesatser.
---
Arbeidslinja
- Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å arbeide framfor å motta trygd er sentralt i norsk sosialpolitikk.
- Arbeidslinja, slik vi kjenner den i dag, ble formulert av Brundtland-regjeringen på 1990-tallet i Attføringsmeldingen og Velferdsmeldingen.
- De sier at sosiale ytelser ikke bare skal være sikkerhetsnett, men også må motivere til arbeid.
- Ifølge Velferdsmeldingen handler også arbeidslinja om at virkemidler og velferdsordninger, enkeltvis og samlet‚ skal støtte opp under målet om arbeid til alle.
- Kilde: Wikipedia
---
