Det er en aldri så liten brannfakkel Oslos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester nå kaster inn i eget parti.
Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe fremfor å motta trygd, har stått fjellstøtt i Arbeiderpartiet siden Gro Harlem Brundtlands tid som statsminister på 1990-tallet.
Men i dette intervjuet med Vårt Land tar Rina Mariann Hansen et oppgjør med prinsippet som har vært styrende for trygdenivået i Norge: arbeidslinja i sosialpolitikken.
[ Støre om intern Ap-diskusjon om dårlige målinger: – Den er veldig ærlig ]
Mener arbeidslinja er utdatert: – Fryktelig begrep
– Er arbeidslinja utdatert?
– Ja. Jeg synes at arbeidslinja er et fryktelig begrep, svarer Hansen:
– Den forutsetter at vi har et arbeidsliv der alle kan gå rett inn. At det er den enkeltes manglende evne til å få seg jobb som er problemet. Arbeidslinja tar ikke høyde for at arbeidslivet er noe annet i dag enn det var før, utdyper Oslo-byråden.
Foruten å være del av Raymond Johansens «regjering» i hovedstaden, er Rina Mariann Hansen en sentral skikkelse i Oslo Arbeiderparti.
Første Ap-topp som refser arbeidslinja på lang tid
Etter det Vårt Land kjenner til er Rina Mariann Hansen den første topp-politikeren i Ap som går i rette med selve arbeidslinja på lang tid.
Bakteppet er dyrtid, historisk høye strømpriser, matkøer og uføre menneskers historier om liv i fattigdom, som preget nyhetsbildet i hele 2022.
Det har ført til at tegnene på sosialpolitisk nyorientering har blitt flere rundt om i Ap. Før jul sa lokale Ap-topper i Oslo, Viken, Bergen og Tromsø til Dagsavisen at de mener trygden ikke lenger strekker til og at minstesatsene bør økes.
– Har du med deg flere i Ap i kritikken av arbeidslinja, Hansen?
– Partiprogrammet er tydelig på at det som trengs er flere broer inn i arbeidslivet. Så har det ikke vært en stor diskusjon om nivået på trygdeytelser i Ap på lenge. Men nå er vi inne i ein krevende økonomisk situasjon som slår inn i folk sin hverdag. Det er også fremmet forslag til Aps landsmøte om å se på trygdene, svarer byråden.
Arbeidslinja tar ikke høyde for at arbeidslivet er noe annet i dag enn det var før
— Rina Mariann Hansen
[ Dobbelt så mange sliter økonomisk ]
Derfor mener Hansen arbeidslinja er utdatert
Velferdsstaten ble bygget opp i en tid da det var vanlig at en kom raskt i jobb som ung – også uten videregående utdanning, påpeker Rina Mariann Hansen.
Dagens arbeidsliv ser ganske annerledes ut, forklarer Oslo-byråden: Mangler du videregående utdanning, er det få jobber å få.
– Arbeidslinja er brukt som argument for å holde trygdesatsene lave, for å gjøre det attraktivt å arbeide. Hvordan synes du det fungerer?
– Mange av de som mottar sosialhjelp står så langt fra arbeidslivet at jeg ikke tror det er økonomiske motiv som holder dem utenfor arbeid, svarer Hansen.
Tuva Moflag: – Spørsmålet er hva vi fyller begrepet med
Arbeiderpartiets arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Tuva Moflag, er ikke klar for å skrote arbeidslinja.
– Men vi må snakke om hva vi legger i begrepet og fyller det med. Hva Ap og Høyre legger i arbeidslinja, er ikke nødvendigvis det samme, sier hun til Vårt Land.
Som eksempel peker hun på at Støre-regjeringen fjernet karensåret som Solberg-regjeringen innførte for langvarige mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP), som ennå ikke har fått avklart om de kan jobbe eller ikke.
– Der har vi tatt et oppgjør med Høyres bruk av pisk mot de som har gått lenge på AAP. Vi mener at det er galt at de skal miste inntektssikringen og oppfølgingen fra Nav, sier Moflag.
Arbeid, velferd og verdighet må sees i sammenheng
— Tuva Moflag
Går mot trygde-trøkk på Ap-landsmøtet
Tuva Moflag er åpen for å diskutere om innretningen og nivået på ulike ytelser sørger for at pengene strekker til og verdighet for mottakerne. For eksempler ulike regler for avkorting og nivået på pensjon til uføretrygdede.
I dag får uføre 67 prosent av inntekten de hadde da de arbeidet – og maksimum 440.000 kroner. Hvis man aldri kom i jobb, er det langt mindre.
I 2020 falt én av fire husholdninger der hovedforsørger var ufør inn under SSBs definisjon av lavinntekt – fattigdom. Over to år senere presser dyrtiden fram en real sosialpolitisk debatt inn mot Ap sitt landsmøte i vår.
– Så er det en stor debatt om sosialpolitikk, nivået på ytelser og hvordan ting skal virke sammen i Ap. Den vil gå fram mot landsmøtet. Der er det flere forslag om å se på nivået av sosiale ytelser. Så er det to spørsmål: Hva er det kortsiktige behovet i den akutte situasjonen vi står i nå, og hva er det som trengs av mer permanente justeringer.
Står fast på at arbeid skal lønne seg
Selve prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe fremfor å motta trygd, bør derimot stå ved lag, mener Tuva Moflag.
– Det er et sikkerhetsnett. Det betyr at du skal bli tatt imot, men at det er lavere enn da du var i jobb. Det oppfatter jeg heller ikke at veldig mange tar til orde for å snu om på, sier Moflag.
Arbeid genererer skatt som i sin tur betaler for sikkerhetsnettet, påpeker hun. Derfor mener Moflag det er viktig å stimulere til arbeid og sysselsetting.
– Mener du at nivået på sosiale ytelser kan påvirke motivasjonen folk har til å jobbe?
– Jeg tror motivasjon varierer mellom folk. For noen kan det motivere med litt ekstra godt betalt for overtid. Men vi skal ikke piske syke folk ut i jobb og jeg tror ikke at «fattigdom virker». Jeg tolker arbeidslinja positivt, at man skal få muligheten til å bidra, at man ikke skal gi opp folk og få ned barrierene som holder folk utenfor arbeidslivet. Arbeid, velferd og verdighet må sees i sammenheng, sier hun til Vårt Land.
---
Arbeidslinja
- Prinsippet om at det alltid skal lønne seg å arbeide framfor å motta trygd er sentralt i norsk sosialpolitikk.
- Arbeidslinja, slik vi kjenner den i dag, ble formulert av Brundtland-regjeringen på 1990-tallet i Attføringsmledingen og Velferdsmeldingen.
- De sa at sosiale ytelser ikke bare skal være sikkerhetsnett, men også må motivere til arbeid.
- Premisset for arbeidslinjen ble dermed at velferdsordninger kan motivere eller demotivere til arbeid.
- Slik ble også spørsmålet om hvilke insentiver en ordning eller ytelse har, viktigere i politikken.
Kilde: Wikipedia
---
