Høyre vil vurdere grense for antall familiegjenforeninger

I Høyres nye program «God integrering gir muligheter for alle» kvesser partiet tonen på et stort knippe felt i integreringspolitikken, men vil også gjøre kommunene mer på hugget for å unngå rasisme. Partiet vil også ha sterkere lut mot negativ sosial kontroll.

I gjeldende stortingsprogram – vedtatt da partiet selv hadde regjeringsansvar – vedtok partiet å «sette et inntektskrav for familiegjenforening på et nivå hvor det er mulig å forsørge familien som kommer».

Nå går Høyre et skritt lenger. Partiet vil nå «vurdere begrensninger i antall familieetableringer og familiegjenforeninger, blant annet for å bekjempe flerkoneri». Men stortingsrepresentant Mari Lønseth vedgår at de mangler oversikt over utbredt flerkoneri er i Norge.

– Det er nok ikke et svært utbredt problem, heldigvis. Men dessverre er det sånn at når én blir utsatt for et sånt overgrep, så er det én for mye. Derfor må vi ta tak i det.

Nye plikter for gjenforente

Og de som har ankommet gjennom familiegjenforening, uten rett og plikt til å gjennomføre et introduksjonsprogram, skal nå ha både «rett og plikt til å delta i tilbud i norsk og samfunnskunnskap på linje med personer i asylmottak».

Da partiet våren 2021 vedtok stortingsprogrammet, strammet partiet inn innvandrings- og integreringspolitikken på flere felt. Men det nye programmet utdyper og utfyller nå hverdagspolitikk for et Høyre i opposisjon.

Barn av innvandrere skal ha like gode muligheter til å lykkes i det norske samfunnet som andre

—  Erna Solberg, leder i Høyre

Titusentall de siste årene

Tall Vårt Land har hentet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser to tydelige trender: Mens tallet på asylsøkere synker, kommer det mange til landet på familiegjenforening.

I årene 2016–2021 kom det hele 58.100 menn, kvinner og barn til Norge for å bli forent med et familiemedlem som hadde fått oppholdstillatelse.

I fjor kom det 9.500 i månedene januar-oktober.

Stoppe ny bosetting i områder med høy innvandrerandel

– Det er særlig viktig at fattigdom ikke skal gå i arv. Barn av innvandrere skal ha like gode muligheter til å lykkes i det norske samfunnet som andre, sier partileder Erna Solberg.

Høyre vil unngå «opphopning av levekårsproblemer». Partiet vil sikre at flyktninger ikke bosettes i områder med høyere innvandrerandel enn 25 prosent.

Målet er å unngå at mange personer bor i dårlige boliger, har lav inntekt, lav arbeidsdeltakelse og dårlige norskkunnskaper. Slik opphopning av utfordringer kan «bidra til dårligere bomiljø, og kan føre til økt kriminalitet», heter det.

Fritidstilbudet til unge i slike områder skal styrkes. Høyre lover å «gjøre ordningen med fritidskortet nasjonal», men vil vurdere innretningen på ordningen. Dessuten oppfordres kommuner til å samarbeide med private aktører som «klippekortordninger» for å inkludere flere barn og unge i kulturtilbud.

[ Ny gallup: Høyre setter topprekord og Ap bunnrekord ]

Bydeler med mange innvandrere

Oslo er en by med høy innvandrerbefolkning, særlig i bydeler i øst og sør. Ved inngangen til 2022 bodde det 236.682 personer med en annen landbakgrunn enn norsk i hovedstaden – eller 33,8 prosent av befolkningen, viser tall fra Oslo kommune.

Flest hadde bakgrunn fra Asia, 39,4, mens 18,2 prosent hadde afrikansk bakgrunn. Personer med europeisk land­bak­grunn (utenom norsk) utgjorde 37,4 prosent av innvandrerbefolkningen.

Innvandrerbefolkningen er ujevnt fordelt i Oslo. I bydelene Stovner, Søndre Nordstrand og Alna har over halvparten av befolkningen innvandrerbakgrunn.

Også eldre innvandrere skal møte plikter

Høyre vil i dokumentet finne nye verktøy slik at innvandrere «i større grad tar del i det norske samfunnet og kommer ut i jobb».

Men flere plikter rulles ut:

• Innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, herunder også̊ innvandrere. I første omgang utvides det til sosialhjelpsmottakere under 40 år.
• Utvide ordningen med bruk av norskopplæring som aktivitetsplikt til å også̊ gjelde innvandrere over 30 år.

[ Ap vil ha strammere flyktningpolitikk ]

Forventer at kommuner lager planer mot rasisme

Kamp både mot rasisme og sosial kontroll skjerpes i Høyres nye program. Kommunene skal settes i stand til å bidra mer.

Partiet «forventer» at kommunene utarbeider egne planer for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Kommunene skal også «innhente kunnskap om opplevd rasisme og diskriminering i kommunen». Ansatte skal også møte kompetansehevende tiltak på feltet. Og LHBTIQ-personer med innvandrerbakgrunn skal inkluderes i «relevante kommunale planer».