Disse debattene kan komme i 2023

Nær ti måneder med krig øst i Europa har snudd prioriteringer for en presset regjering som var klar til å rulle ut smått og stort fra Hurdalsplattformen. Men jakt på grep mot strømpriser og økende fattigdom snur dagsorden. Også hos opposisjonen.

Men fra skyggen kan flere verdiorienterte tema bryte seg frem – og vri løs debatt.

Vårt Land har kartlagt saker regjeringen selv forbereder – og som kan gi verdipolitiske oppgjør. Men også uventede forslag kan fort sette dagsorden, påpeker Aardal.

– Det er påfallende at mange av disse stridssakene har vært aktuelle lenge. Og flere partier rommer spenninger internt om dem. Ikke alle sakene er lett å plassere på en høyre/venstre-akse, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Disse verdisakene blir aktuelle i 2023

Her er Vårt Lands gjennomgang:

Tredje kjønn: Et forspill i vinter – men oppløp for mer

En uke ut i det nye året behandler Stortinget et Venstre-forslag om å be regjeringen innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Forslaget møter veggen, men stortingsdebatten kan bli en opptakt til bråk.

Bufdir har nemlig siden senvåren i fjor bredt utredet spørsmålet om et tredje kjønn. Oppdragsgiver er kultur- og likestillingsministeren, og rapporten skal være ferdig våren 2023.

Ap er for et tredje kjønn. Sp er uten standpunkt – og spriker internt. Flere sentrale aktører i Sp anser det uaktuelt at partiet i regjering vil bidra til stortingsvedtak om et tredje kjønn.

Men utredningen kan presse frem ny debatt. I Stortinget kan igjen et eller flere partier fremme representantforslag om et ja. Ikke minst for å presse Ap.

Ikke alle sakene er lett å plassere på en høyre/venstre-akse

—  Bernt Aardal, valgforsker

Konverteringsterapi: Forbudet kommer – men om hva?

Bortsett fra KrF og Frp har alle partier programfestet forbud mot konverteringsterapi. Men bråk kan det bli likevel.

Likestillingsminister Anette Trettebergstuen gikk inn for totalforbud i høringsrunden. Regjeringens endelige versjon kommer tidlig vinter. Inneholder dette fortsatt forbud også for voksne som samtykker, kan debatten ta fyr.

Borgerlige partier vil ventelig fyre løs mot overstyring og statlig inngripen i privatliv. Spesielt dersom forslaget ikke fremstår «sikkert» rent menneskerettslig

Men i en streng eller utvannet form kommer et lovforbud på plass – fordi flertallet bak en form for regulering er solid.

Bistand: En storstilt Ukraina-pakke gir ny kamp

Høstens oppgjør om en bistandsprosent som falt til 0,75 flytter seg inn i 2023: Nå kan det store Ukraina-grepet i høstens budsjettavtale gi ny politisk kamp om bistandsmilliarder.

I budsjettforliket inviterte nemlig Støre-regjeringen og SV alle stortingspartier til samarbeid. Løftet var at en stor milliardpakke for Ukraina skulle også gi satsing på bistand til land som møter konsekvensene av krigen.

Kan pakken redde den symbolske 1-prosenten av BNI til bistand? SV seiret ikke i høst. Partiet vil i vår kjempe hardt for å vri frem bistandsmilliarder i vårens forhandlinger om Ukraina-pakken.

Der vil partiet ha allierte, blant annet i MDG og KrF. Begge vil at det ikke bare skal handle om våpen, oppbygging og alt annet krigen skaper behov for.

---

Kan gi kamp i 2023

• Konverteringsterapi
• Fattigdom
• Bistand
• Tredje kjønn
• Privatskoler
• Private barnehager
• Abort
• Lovendringer om livssyn
• Alkohol

---

Fattigdom: Også verdikamp for utslåtte

Strømpriser og prissjokk som knuser husholdningsbudsjetter, ga nytt race for tiltak mot fattigdom. For mange av aktørene er dette også en verdikamp som handler om forskjeller, hvorfor flere blir utslått og det å tåle nød i et rikt samfunn.

Enkeltforslag – ikke bare ytterpartiene – kan snu dagsorden og skape en serie støyfulle småslag om tiltak gjennom 2023. For opposisjonen handler det også om storpolitikk: Plassere ansvar hos regjeringen.

Krav om økning i barnetrygd som verktøy mot fattigdom er ikke lenger bare KrFs og SVs kampsak. Også Høyre og Venstre vil gjøre saken til sin. Og jakte seg plass i debatten.

Privatskoler: Oppgjør røde-blå utpå våren

Full stortingsbehandling av å gi kommunene mer makt over livssynsskoler og andre privatskoler ventes før sommeren. Kunnskapsminister Tonje Brennas høring av innstramminger i privatskoleloven kom tidlig i advent.

Alt da kom det pepper fra borgerlige opposisjonspartier. Men for spesielt Ap er saken prestisjekamp. I valgkampen lovet partiet nemlig innstramminger fra ny regjering.

For fire borgerlige eks-regjeringspartier handler det ikke bare om forsvarskamp for tillatelser de selv ga. Oppgjøret samler dem også ideologisk, i forsvar for valgfrihet og rom for livssynsskoler.

[ Hadia Tajik tror på Gud. Men ikke på åndelig inngripen ]

Private barnehager: Oppgjør om mer offentlig kontroll

Regjeringen ventes også å stramme inn rundt private barnehager. Også små ideelle barnehager og livssynsbarnehager kan møte endrede kår.

Høring om endringer i finansiering og styring av private barnehager er ventet våren i 2023. Også flere høringer skal være på beddingen. Når tematikken havner i Stortinget noe senere, kan det bli kvasse oppgjør mellom blokkene.

Fra rød side presses Ap/Sp-regjeringen: SV fikk nemlig innfridd innstramminger i avtalen om statsbudsjettet: Grep for å sette vilkår for statlige tilskudd og «å tidsavgrense tilskudd til private barnehager» skal ut på høring.

Livssyns-krav: Kommer det en prøveballong?

Regjeringen har lovet å «gjennomgå kriteriene» for støtte til tros- og livssynssamfunn. Det skal også komme krav om demokratisk valg og minst 40 prosents representasjon om hvert kjønn i trossamfunn som i dag får støttekroner.

Det siste ga spisse oppgjør mellom rødgrønne og Solberg-regjeringen da ny tros- og livssynslov ble vedtatt i Stortinget våren 2020. Støre-regjeringen har signalisert at den ikke har hastverk. Men det opplyses at endringene er under arbeid.

Før vedtak i Stortinget kommer en høring. Det er ikke avklart når, men den kan komme i løpet av året. I høringsnotatet vil regjeringen vise kortene – og møte politiske reaksjoner.

Alkohol: Høyres øl-forslag har noe regjeringen er for

Høyre gikk inn i advent med å servere Stortinget et forslag om å tillate salg av sterkøl direkte fra bryggeri. Fra før har lokale produsenter mulighet til å søke salgsbevilling for øl med styrke «butikkøl».

Stortinget skal stemme over Høyre-fremstøtet utpå vinteren. Det kan vente refs for å stride med EØS-betingelser, fra gammelpartner KrF og regjeringen.

Men regjeringen selv har en variant på gang: På gjøre-listen i Landbruksdepartementet står Hurdals-løftet om å «tilrettelegge for gårdssalg av lokalprodusert alkoholholdig drikke».

Abort: Bryter noe løs sent i advent neste år?

Da regjeringen oppnevnte et utvalg for å vurdere både dagens abortgrense og mulig utvidelse av selvbestemt grense, satte i praksis stortingspartier abortdebatten på pause.

Utvalget fikk halvannet år til å utrede. Det ble oppnevnt i juni 2022 – og kan ha ferdig konklusjonene før jul 2023 om fremdriftsplanen følges.

Da kan debatt brake løs – og presset øke på regjeringen. Hva skal den fremme for Stortinget? Overlater regjeringen til stortingspartiene selv å konkludere?

Hurdalsplattformen fristiller nemlig de to regjeringspartiene. I Stortinget kan det fra første stund bli en kamp om stemmene, der tilhengere av utvidet grense jakter nok fristilte representanter vil å vinne slaget.