Lokal julehjelp er årets vinner i julens giverkarusell

I år har det vært et ekstra stort fokus på de som sliter økonomisk i julen. Vårt Land har denne julen skrevet om Mads Hansen som i desember har samlet inn penger til å gi barnefamilier en verdig jul, og Mímir Kristjánsson som har drevet Facebook-kampanje for å presse Regjeringen til å ta ansvaret i egne hender.

Mediene har vært fulle av nordmenn som sliter med strømregninger, økte matpriser og foreldre som ikke føler at de kan gi barna sine en god nok julefeiring. Resultatet er at nettopp organisasjonene som jobber for å hjelpe Norges fattige har fått inn mye mer penger i år enn i fjor fra giverglade nordmenn.

Vårt Land har spurt elleve organisasjoner om tall fra årets juleinnsamlinger. Syv av dem har hatt mulighet til å besvare våre henvendelser i løpet av romjulen.

[ Færre gikk i kirka på julaften i år ]

Kan bli beste år for bymisjonen

Denne romjulen har Vårt Land skrevet om lange matkøer rundt om i landet. En undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viste også at nordmenn flest hadde fått dårligere råd i 2022. Prisøkningene har gått hardest utover de som allerede har minst.

Det kan ligge an til det beste resultatet for juleaksjonen i Kirkens Bymisjons historie

—  Hans Jacob Thorkildsen, markedssjef i Kirkens bymisjon

Det kan virke som dyrtiden har fått flere til å gripe til lommebøkene for å hjelpe dem som har det vanskeligst i landet i høytiden.

Det viser seg blant annet i Kirkens bymisjons julekampanje, som spør «Vil du hjelpe en som gruer seg til jul?»

Torsdag skriver Kirkens bymisjon til Vårt Land at det ser ut til at de har passert 50 millioner norske kroner innsamlede midler i løpet av november og desember, som er deres aksjonsperiode for julen. De legger ved et forbehold om at ikke alt er lest inn enda, og at det stadig kommer inn flere gaver.

– Dette overstiger så langt vi kan beregne det nå fjorårets resultat, og det kan ligge an til det beste resultatet for juleaksjonen i Kirkens Bymisjons historie, skriver markedssjef i Kirkens bymisjon Hans Jacob Thorkildsen i en e-post til Vårt Land.

Organisasjonen har opplevd et stort engasjement i år, på tross av en vanskelig økonomisk situasjon for mange.

– Vi opplever stor giverglede blant det norske folk. Det er en tydelig solidaritetserklæring for alle som har fått det ekstra tøft i år, skriver Thorkildsen.

[ Fyrste jul som enkemann ]

12 millioner mer i julegrytene

Også Frelsesarméen merker denne givergleden. Per 28. desember hadde julegrytene, som er organisasjonens årlige julekampanje, fått inn 62 millioner kroner, sammenlignet med 50 millioner kroner på samme tidspunkt i fjor.

Aldri før har gapet mellom behov i verden og tilgjengelige midler vært større

—  Helene Sandbu Ryeng, rådgiver i Flyktninghjelpen

– Vi har opplevd en varm og gripende giverglede også denne julen. Særlig inntrykk gjør dette fordi det jo er svært mange, også blant våre givere, som har det trangere nå, skriver kommunikasjonssjef i Frelsesarméen Geir Smith-Solevåg i en e-post til Vårt Land.

Han forteller at Frelsesarméen forbereder seg på at den store pågangen av folk som trenger hjelp vil fortsette inn i nyåret. Pengene fra julegrytene vil da komme godt med.

Flyktninghjelpen skiller seg ut

For organisasjoner som samler inn penger til bistand utenfor Norges landegrenser, er det derimot ingen økning å se. Gi effektivt, som gir pengene videre til blant annet Malaria-medisiner, Redd barna og Unicef kan alle fortelle om tall for desember som tilsvarer fjorårets.

Ett unntak er Flyktninghjelpen. De forteller at de per 29. desember har samlet inn rundt 9,5 millioner kroner gjennom julekampanjen sin. Dett er nesten dobling fra fjorårets resultat på 5 millioner kroner. De legger ved et lite forbehold om at årets tall kan bli nedjustert etter hvordan donasjonene telles og hvor mye som har kommet inn.

– Flyktninghjelpen setter enormt stor pris på alle bidrag. Aldri før har gapet mellom behov i verden og tilgjengelige midler vært større, derfor teller hver eneste krone, skriver rådgiver i Flyktninghjelpen Helene Sandbu Ryeng i en e-post til Vårt Land før jul.

[ – Stadig flere «arbeidende fattige» trenger hjelp ]