Nyheter

Dobbelt så mange sliter økonomisk

DYRTID: – Jeg har måttet krype litt til korset, sier Tommy Nygård, som får mathjelp fra Frelsesarmeen. 5 prosent av folket har i år fått alvorlige økonomiske problem, forteller undersøkelse.

Den store salen i Frelsesarmeens lokaler i Oslo sentrum er full av folk. Omkring femti frivillige har kommet hit for å dele ut matkasser til de som trenger det mest i dagene før jul.

Rommet er fylt av summende stemmer og julemusikk, stemningen er god. En av de som har kommet hit for å få en kasse med julemat, er Tommy Nygård. For ham har hjelpen hos Frelsesarmeen vært uvurderlig

– Med prisøkningen som har vært i år havner man i en veldig vanskelig situasjon. Jeg har måttet krype litt til korset, som kjennes vondt. Men jeg blir sett, hørt og ivaretatt av de frivillige på slumstasjonen.

Han har vært i Oslos rusmiljø i mange år, og er i dag 90 prosent ufør.

Prisøkningen løper fra trygdesatsene

Nesten alle i Norge fått dårligere råd i 2022 grunnet økte matpriser, ifølge en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Men konsekvensene av prisøkningen rammer ikke jevnt:

De rammer dem som allerede har minst.

Den forteller også at:

  • 5 prosent av Norges befolkning befinner seg i alvorlige økonomiske vanskeligheter.
  • 11 prosent sliter økonomisk.
  • Dette er en dobling fra fjoråret.

Frelsesarmeens egne tall viser dette:

  • 2 av 10 ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke de økte kostnadene i samfunnet nå.
  • 14 prosent har vært nødt til å be om hjelp fra en offentlig eller ideell virksomhet i løpet av året for å få endene til å møtes.
Matkøer hos Frelsesarmeen.

– Når prisen på mat og strøm stiger, så er det ikke sånn at trygdesatsene øker samtidig. Det er klart man kjenner på det, forteller Nygård.

Ifølge SSB har matvareprisene økt med 12,7 prosent mellom november 2021 og november 2022. I tillegg varsler matvarekjedene enda et prishopp på 10 prosent på nyåret. Grunnbeløpet for trygd har økt med 4,77 prosent i år.

50 prosent flere trenger matkasser

– Forutsigbarheten til folk er borte. Hvis du allerede har veldig lite, og prisene øker, så blir det helt krise, forteller Irene Mathisen, leder av Oslo slumstasjon.

Mathisen har sett en betydelig økning i etterspørselen etter matkasser før jul. I fjor delte de ut 800 kasser, i år er det minst 1200: Det vil si en økning på 50 prosent.

– Det har vært så stort behov i år at vi har nødt til å kjøpe mat i tillegg til maten vi får at Matsentralen. Det har vi ikke måttet gjøre før.

Hun forteller at det er stadig flere som er i arbeid som trenger hjelp til å få økonomien til å gå rundt.

– Vi har en ganske solid gruppe vi kaller arbeidende fattige: De har en inntekt, men utgiftene er så store at det likevel ikke går opp.

Matkøer hos Frelsesarmeen.

Økonomisk stress setter seg i kroppen

Halvparten av alle i det laveste inntektssjiktet sliter med dårlig søvn på grunn av økonomiske bekymringer, ifølge SIFO.

– Sover du dårlig om natta over lengre tid får du dårligere helse. Du kan få dårligere konsentrasjon som igjen kan gå utover produktiviteten i jobben. Store bekymringer og stress kan føre til at man blir sykemeldt, sier SIFO-forsker Christian Poppe til Vårt Land.

Han står bak rapportene «Dyrtid under oppseiling I & II» som kartlegger blant annet norske husholdningers økonomiske trygghet i 2022.

Mathisen kjenner igjen bekymringene fra samtaler hun har hatt med folk som oppsøker hjelp.

– Stresset setter seg veldig i kroppen. Det er mange som får psykosomatiske utfordringer: Dårlig søvn, høyt blodtrykk. De forteller om en evig bekymring – for barna sine, for dagen etter, for uforutsette utgifter.

Flere vil slite fremover

Poppe forteller at han tror den økonomiske situasjonen sannsynligvis ikke vil bedre seg i tiden fremover.

– Jeg tror det blir flere som vil slite økonomisk. Dette henger sammen med at dyrtiden har vart i et år: Over tid tærer man på ressursene og bruker dem opp, sier Poppe.

Matkøer hos Frelsesarmeen.

SSB-tall viser at nordmenns forbruk økt det siste året, men at man bruker sparepengene for å holde forbruket oppe. SIFO-forskeren tror dette forbruket er skjevt fordelt.

– 12 prosent står uten sparepenger samtidig som SSB sier at folk bruker sparepengene mer enn før. Det er ikke alle som har en bufferkonto for å holde forbruket oppe.

– Et treigt og fornedrende system

I tillegg må sosiale stønader må være lettere tilgjengelig, mener Poppe.

– Når det skjer økonomiske omveltninger tar det tid for folk å stramme inn. Det er alltid et etterslep i overgangsperioden der folk får økonomiske problemer. Da trenger folk at velferdsstaten er sjenerøs: De trenger hjelp her og nå så det ikke blir kjempealvorlig om noen måneder.

Matkøer hos Frelsesarmeen.

– Reglene for å få hjelp er altfor rigide. For å få sosialhjelp må du vise tilbake til at du har hatt dårlig nok råd i tre måneder. Er det kun to måneder, må du vente en måned til før du får hjelp. Får du en gave, eller litt arv, risikerer man å miste all støtten, forteller Mathisen.

Forteller om vanskelige støtteordninger

Også Tommy Nygård forteller at det er utfordrende å forholde seg til de ulike støtteordningene.

– Si at du får bostøtte, og så tjener du akkurat for mye så du går over maksgrensa for å få støtte, Da mister du alt sammen. Det er ikke bra om man mister støtte med en gang man tjener litt selv. Det er mye bedre for rusmisbrukere å ha noe å gå til, så de ikke trenger å sitte hjemme.

For Nygård var Frelsesarmeen redningen. Han trekker spesielt fram hjelpen fra Mathisen som viktig.

– Første gang jeg møtte henne krangla vi så busta føyk. Da så hun meg i øynene og sa at hun så at jeg ikke er slem, men frustrert. Jeg ble møtt med forståelse av henne, og alle de andre på slumstasjonen.

Les mer om mer disse temaene:

Idun Kjøl Wiig

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter