Sju dagar før julaftan drukna han.
Ein to månader gammal baby mista livet då ein gummibåt med migrantar og flyktningar forliste ved Lesvos.
34 menn, kvinner og barn blei redda etter at båten trefte klipper utanfor den greske øya.
Farefulle ferder over Middelhavet kostar liv. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) har til no i år registrert 2.023 døde og sakna i dødens hav gjennom prosjektet Missing Migrants.
Sidan kartlegginga starta i 2014, har 25.300 mista livet i forsøka på å ta seg over Middelhavet.
[ Mennesker som har flyktet til Hellas blir utsatt for diskriminering og forskjellsbehandling ]
Nærmar seg 2015-tilhøva
Institusjonane som tel varslar auka tilstrøyming til Europa i 2022, og at utviklinga held fram neste år:
- No stig talet på asylsøkjarar til Europa og EU markant, ein nærmar seg nivået frå rekordåra 2015 og 2016, melder EUs asylbyrå (EUAA): 790.000 mellom januar og oktober – opp 54 prosent samanlikna med same periode i fjor.
- Frå januar til november i år registrerte Frontex 308.000 ulovlege grensepasseringar inn i EU – ein auke på 68 prosent samanlikna med same periode i fjor.
- Flest tek seg inn i Europa via Vest-Balkan-ruta, opplyser Frontex: 140.000 hittil i år – opp 152 prosent samanlikna med same periode i fjor.
- 98.000 migrantar og flyktningar hadde kome seg inn i Italia sjøvegen over Middelhavet ved midten av desember, fortel landets innanriksdepartement.
- Trenden slår ut i Norge også. Frå januar til november har 3.819 personar søkt asyl i Norge, melder Utlendingsdirektoratet – og då held ein ukrainarane utanfor. Me må heilt tilbake til 2015 for å finne eit høgare tal. Då søkte 31.150 asyl her i landet.
Varslar fleire asylsøkjarar i 2023
EUs asylbyrå varslar at presset mot Europa vil auke i 2023:
– EU må bu seg på at talet på asylsøknader vil halde fram med å auke, seier EUAA-leiar Nina Gregori.
I eit intervju med den tyske mediegruppa Funke i romjula forklarar Gregori at den geopolitiske utviklinga dei to siste åra har hatt ein direkte påverknad på kor mange menneske som treng internasjonalt vern.
Ho peikar konkret på utviklinga i tre land, Syria, Afghanistan og Tyrkia. Fellesnemnaren er at fleire vil flykte frå desse landa neste år.
EU må bu seg på at talet på asylsøknader vil halde fram med å auke
— Nina Gregori, leiar EUs asylbyrå
Kjem frå Syria og Afghanistan
EAUUs analyse av oktobertala viser at:
- 18.500 syrarar søkte asyl i europeiske land, noko som er det høgaste månadstalet sidan 2016.
- 15.400 afghanarar søkte asyl, det neste høgaste månadstalet sidan 2016.
Menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) forklarar kvifor stadig fleire afghanarar vel å flykte frå landet: Taliban har innført strenge restriksjonar på mange samfunnsområde, er ansvarlege for forsvinningar og hemndrap, summariske avrettingar og let vere å verne etniske minoritetar.
Vil ha færre asylsøkjarar
Den aukande tilstrøyminga til EU får medlemslanda til å leggje planar. Unionen ønskjer ikkje ein repetisjon av kriseåret 2015. Då kom det godt over ein million asylsøkjarar og migrantar til Europa.
På krisemøte har EU-ministrar drøfta ei lang rekkje tiltak: Styrkje grensevernet, auke jakta på menneskesmuglarar, fleire returar, samordne visumpolitikk, betre og intensivere samarbeidet med utviklingsland samt auke målretta finansiell støtte til einskilde land.
Alt har eit mål: Få ned talet på asylsøkjarar.
[ Knapt med nye penger til utviklingsministerens prestisjesatsing ]
Freistar med lovleg Europa-billett
Rett før jul presenterte EU to initiativ mellom Unionen og afrikanske land som skal redusere båttrafikken mellom Nord-Afrika og Europa. Det er snakk om dei illegale rutene mellom Marokko og Spania og mellom særleg Libya og Italia.
– Migrasjon kan berre bli handtert i fellesskap mellom EU og våre partnarar, seier EUs innanrikskommissær Ylva Johansson i ei fråsegn.
Ho fortel at EUs overordna mål er å stoppe menneskesmuglinga, få til effektive returar og sikre reintegrasjon av dei som blir sendt tilbake til heimlanda.
Eit av gulrottiltaka er å opne for auka, lovleg migrasjon: Kvalifiserte personar skal få sleppe inn i EU om deira kompetanse er etterspurt. Eu startar med avtalar med Egypt, Tunisia og Marokko.
Men EU har også ein pisk. Land som nektar å ta tilbake borgarar som blir nekta asyl kan bli straffa med auka toll på eksportvarer.
---
Destinasjon Europa
- I perioden januar–oktober har 790.000 personar søkt asyl i EUs medlemsland, noko som er opp 54 prosent samanlikna med same periode i fjor.
- EUs asylbyrå varslar at trenden held fram neste år.
- Ukrainske flyktningar er ikkje med i tala i denne saka.
---
