Lysbakken om avvikling av støtte til jødisk sykehjem: – Det må ikke gjentas

– Dette kuttet bør markeres av kun en grunn, og det er at det ikke bør gjentas. Jeg håper det signalet går til regjeringen, sier SVs Audun Lysbakken.

Sammen med Marian Hussein ble han invitert til Jødisk bo- og seniorsenter for å bli med på tenningen av det andre Hanukka-lyset. Invitasjonen kommer som takk etter et dramatisk år for senteret. I oktober fikk de beskjed om at det på sikt ikke ville være plass til dem i statsbudsjettet.

Men etter at SV møtte Støre-regjeringen til budsjettforhandlinger, ble kuttet reversert. Lysbakken håper nå at eldresenteret får en forutsigbar fremtid.

– Det er viktig at samfunnet står tydelig opp for jødene som minoritet og en generasjon som er rammet av holocaust. Vi håper støtten til senteret kan stå trygt videre.

Det var Hussein som først sa i fra om kuttforslaget i SVs stortingsgruppe, og som så fikk i gang forhandlingene om å fjerne det.

– Hvis vi først anerkjenner at vi skal ivareta nasjonale minoriteter i Norge kan vi ikke etterpå si at det kun er det kommunale som skal ivareta helse- og omsorgstjenester, sier Hussein og fortsetter:

– Jeg er glad for å ha fått kjempet støtten inn igjen. Jeg håper vi slipper å måtte gjøre det igjen, men vi står klare om det skulle skje.

Synlighet

Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Han forteller at jøder ofte har en tendens til å holde seg skjult, og at flere derfor ikke kjenner godt til deres behov og tradisjoner.

– Vi er ikke flinke nok til å fortelle om oss. Vi ønsker helst å ligge litt under radaren, ikke fordi det er et godt sted å være, men fordi vi overlever slik. Gjennom 2000 års forfølgelse har jøder sagt at det å fortelle om seg selv, det er farlig. Så vi har ikke gjort det, sier Kohn.

Likevel var det synlighet fra han, og andre jødiske stemmer, som sørget for at støtten til senteret ble redda. Han forteller at han og andre norske jøder før han har måttet endre på synet på synlighet.

– Vi har lært, og må lære, at dette er et trygt samfunn etter krigen. Tanken jeg har hatt er at det ikke er farlig om folk kan bli kjent med oss.

– Jeg har også fått stå på skuldrene til Anne Sender og ikke minst Michael Melchior, som begge var uredde for å heve stemmen i offentligheten.

Kohn mener at kuttet i støtten til sykehjemmet var et tydelig tegn på at flere i Norge ikke kjenner til jødene og forpliktelsene den norske stat har gitt det jødiske folk. Det at regjeringen snudde i forhandlingene er et tegn på at synlighetskampen både fungerer og vil fortsette.

Lysbakken er glad for at offentlige stemmer som Kohn bygger relasjoner mellom trossamfunnet og politikere.

– Når vi kjenner hverandre skaper det tillit og det blir mulig å nå fram med det man ønsker. Bare sånn kunne vi fanget opp denne saken. Vi fikk beskjed om at det som skjer her er viktig, og da ville vi jobbe for å beskytte det, sier han.

[ Holocaust-overlevere advarer: – Det begynte med hatord ]

Jødisk identitet

Hanukka dreier seg om jødisk identitet, forklarer Kohn. Når jødene feirer makkabeernes seier og gjeninnvielsen av Tempelet i Jerusalem feirer de også denne identiteten.

– Det hadde blitt et kulturelt folkemord hvis makkabeerne hadde tapt, da hadde den jødiske identitet dødd.

For å markere Hanukka er det vanlig for jøder å tenne lys på den åttearmede lysestaken hanukkia. Ifølge tradisjonen skal den stå i vinduet for å signalisere til andre at det bor jøder i huset.

Hanukka er ikke en av de største jødiske høytidene, ifølge Kohn. Likevel er det flere nordmenn som kjenner best til Hanukka. Dette fordi høytiden feires i desember og november, og derfor ofte sammenfaller med kristen julefeiring.

– Spesielt i USA har Hanukka fått større og større ‘julepreg’. I kjøpesentre der står det ofte både juletrær, og jødiske hanukkiaer. Det var ikke vanlig før å gi gaver under Hanukka, men nå er det mange jøder som gjør det også, sier Kohn.

Også på eldrehjemmet tennes hanukkiaen. Eldrehjemmet bidrar til at de eldre får bevare sin jødiske identitet, og at de kan følge tradisjonene sine, forklarer Kohn.

– Det er er hyggelig å se hva pengene vi jobba for å få plass betyr. Det er ekstra stas å komme på en dag som det her. Det gjør at jeg kan lære om noe jeg ikke har vært med på før, sier Lysbakken.

[ Ønskjer 26. november som nasjonal minnedag ]