EU-landene enig om pristak på gass – får trolig lite betydning for norsk gassalg

Det er dermed et skarpere pristak enn det EU-kommisjonen foreslo. Kommisjonen ville ha et pristak på 275 euro per megawattime, noe som ble kalt en vits ettersom det er en svært høy pris.

Ritzau skriver at avgjørelsen ble tatt med et såkalt kvalifisert flertall, altså at EU-landene ikke enstemmig stilte seg bak det.

Gassanalytiker Sindre Knutsson i Rystad Energy sa tidligere mandag at et pristak på mellom 150 og 190 euro kan være i en slags sweet spot som både beskytter mot skyhøye pristopper, men samtidig sørger for at produksjonen opprettholdes.

– Det er såpass høyt at det fortsatt vil være et insentiv for Norge til å produsere så mye man klarer, sa Knutsson til NTB.

Pristaket skal gjelde fra 15. februar, ifølge Bloomberg. Pristaket skal bare gjelde hvis prisen har vært på dette nivået i mer enn tre dager. Detaljene om hvordan pristaket skal fungere er ikke kjent.

Vil kjøpe gass sammen

Bloomberg skriver at det også er enighet om andre gassgrep, blant annet ved å åpne for felles gassinnkjøp i framtida. Norge er nå EUs største gasselger.

Pristaket har vært omstridt i EU, der flere land har vært skeptiske til å innføre et tak i det hele tatt. De har fryktet høyt forbruk uten at produsentene får nok igjen for å holde aktiviteten oppe.

Russlands angrepskrig i Ukraina, de påfølgende sanksjonene og den russiske strupingen av gassleveranser til Europa har gjort det nødvendig for EU å ta grep. Gassprisen har presset strømprisen i været, ettersom strømmarkedet er slik at det er den dyreste produksjonsmetoden som setter prisen for all strøm.

Samtidig er det liten grunn til å tro at pristaket som EU nå har bestemt seg for, vil ha særlig påvirkning på strømprisene annet enn å beskytte mot ekstreme pristopper.

– For å få en effekt i markedet må pristaket ned på nærmere dagens nivåer, men da kan det begynne å se skummelt ut med tanke på balanseperspektivet. Det kan gi en uønsket effekt og forlenge krisen ved at man forbruker mer uten å tiltrekke seg mer på forsyningssiden, sier Knutsson.

En rekke EU-land var i utgangspunktet skeptiske til pristaket, blant annet stormakten Tyskland, Danmark, Nederland, Østerrike og Ungarn.