Nyheter

Mistet fire barn i flom som gjorde 1,3 millioner hjemløse

NIGERIA: Vest-Afrika fikk i år sin verste flom på lenge. I Nigeria ble 1,3 millioner mennesker hjemløse. Aisha Alis familie var en av dem, og de led smertelige tap.

Flommen, som begynte i juni, ble den dødeligste på over ti år, ifølge myndighetene i Nigeria. Tusenvis av hjem og store områder med jordbruksland ble ødelagt. Over 600 mennesker omkom, mens over 1,3 millioner mennesker måtte flykte fra vannmassene. Blant dem var Aisha Ali og hennes åtte barn. Både livet og levebrødet ble dramatisk endret for dem – slik det ble for så mange andre.

Årsakene til katastrofen er flere. Klimaendringer har ført til kraftigere regn og større flommer. Nigeria har dårlig infrastruktur, og myndighetenes evne til å takle utfordringer er svekket etter langvarig, intern konflikt. Det pågår et ekstremistopprør mot regjeringen. Voldelige angrep er vanlig, spesielt i nord, der IS-støttede ekstremister samarbeider med væpnede, lokale grupper. De krever bedre tilgang til vann og landområder.

Årets flom kom på toppen av problemene. Nigerianske tjenestemenn legger delvis skyld på Kamerun, som slipper ut overflødig vann fra landets Lagdo-demning. Dessuten regner det mer enn normalt. Uansett ble konsekvensene av nedbør og flom dramatiske for store deler av befolkningen

Å håndtere flom er egentlig helt normalt for befolkningen i Nigeria og nabolandene i Vest-Afrika.

Lærer Musa Saleh viser hvor høyt vannet sto under flommen i Nigeria tidligere i år. Over 1,3 millioner mennesker ble drevet på flukt i Nigeria som følge av flommen og over 600 mennesker mistet livet. Foto: Sunday Alamba / AP / NTB

En overveldende flom

Men i år ble vannmassene for store. Da flomvannet nådde Aisha Alis hytte, som er laget av vevde matter av halm og raffiapalmer, valgte hun å pakke det hun klarte.

Ali og mannen hennes skjønte at flommen denne gangen var annerledes da vannet begynte å stige inne i hytta. Den lå i en avsidesliggende landsby i Yobe-staten i et jordbruksområde nordøst i Nigeria. Infrastrukturen i området er svært dårlig.

Alt er Guds plan

—  Aisha Ali

Aisha Ali og åtte av hennes yngste barn la ut på en smal vei der vannet rant i strie strømmer. Broren hennes, Buba Mobe, flyktet også – i en vogn trukket av kuer. Han tok noen av barna opp på vogna. Det ble plass til fem av dem: De to ni år gamle tvillingene Hassana og Husseina, søstrene Hauwa (8) og Amina (5), og den sju år gamle broren Gambo. De skravlet i vei, oppspilte og spente. En tur med kjerre var ikke dagligdags, og de var for unge til å forstå farene rundt dem.

Ali hadde da også forsikret alle om at de snart ville se hverandre igjen. Selv fortsatte hun nedover veien til fots med tre av barna på henholdsvis 15, 6 og 3 år. Vognen forsvant snart ut av syne.

En mann sitter på en tohjuls skyvevogn i Tabawa, nordøst i Nigeria. Flommen som begynte i juni ble den dødeligste på mer enn et tiår, ifølge myndighetene i denne vestafrikanske nasjonen. Mer enn 600 mennesker omkom, tusenvis av hjem ble ødelagt og over 1,3 millioner ble drevet på flukt. Foto: Sunday Alamba / AP / NTB

Jeg prøver å huske hvordan barna mine var, spesielt om natten tenker jeg på dem. Men det er vanskelig, jeg har så lite igjen etter dem

—  Aisha Ali

Buba Mobe (25) navigerte forsiktig vognen sin. Vannet hadde stått opp til livet da de forlot Tabawa, men nå ble det stadig høyere, og enkelte steder var det dype hull. Vogna til Mobe veltet plutselig i et av hullene, og barna ble kastet ut i flomvannet.

Mobe fikk tak i Husseina og fikk satt henne på et grunnere område. Da han snudde for å lete etter de andre, så han ingen. I desperasjon søkte han hjelp av andre, men da de kom tilbake, var det for sent.

– Da vi fant kroppene deres, var de allerede oppsvulmet, forteller han.

Det var Guds vilje

Etter en stund kom Ali og hennes andre barn fram til ulykkesstedet. Ali knakk sammen i gråt da hun forsto hva som hadde skjedd.

Hun hadde aldri forestilt seg at barna i vognen skulle være i større fare enn de som gikk til fots. Men hun tok det som Guds vilje.

– Det var ingenting jeg kunne gjøre, fastslår hun.

Landsbyboerne bar likene til Hassana, Hauwa, Amina og Gambo tilbake til Tabawa.

Familien har etter ulykken fått lite hjelp fra lokale myndigheter. Strøm, drikkevann og farbare veier finnes ikke.

Myndighetene forteller at de har delt ut hjelp til berørte familier og har forsøkt å evakuere noen til trygge leirer. Men ingen slike leirer eller innsats eksisterer i Tabawa, med en befolkning på rundt tusen mennesker.

De som velger å reise til flyktningleirer flere mil unna, må komme dit på egen hånd.

Mallam Baida Ali, til høyre, sitter og ber. Da kona hans, Aisha Ali, under flommen la på flukt med barna deres, omkom fire av dem. Nå forsøker de å finne trygghet i en annen landsby, Darayami, nordøst i Nigeria Foto: Sunday Alamba / AP / NTB

Forsøker å overleve

Ali og hennes familie må derfor bare prøve å klare seg så godt de kan. Men det er ikke lett. Hjemmet ble ødelagt i flommen, og de bor ikke lenger i Tabawa, der barna er gravlagt. De bor i landsbyen Darayami, som ligger 11 kilometer unna. Her forsøker de å overleve.

De seks gjenlevende barna sliter tungt. Husseina savner tvillingsøsteren sin sårt, livsgnisten er borte.

– Jeg prøver å huske hvordan barna mine var, spesielt om natten tenker jeg på dem. Men det er vanskelig, jeg har så lite igjen etter dem, de fleste av eiendelene og minnene ble borte i flommen, sier Ali.

Familiens nye hytte har knapt noen møbler. Barna leker barbeint på jordgulvet. De eldre barna samler matrester fra gårdene der de jobber, så familien får litt å spise.

– Vi har lite mat, og ikke noe sted vi kan sove godt, sier Ali. Hun holder likevel fast på sin tro.

– Alt er Guds plan, sier Ali, mens hun holder Husseina godt inntil seg.

Men forsøket på trøst stopper ikke gråten hennes.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter