Vil stoppe norsk våpensalg til Qatar

Nylig omtalte Vårt Land at Norge i løpet av 2022 har sendt utskytningsramper, ammunisjon og tilbehør for over 1,3 milliarder kroner til Qatar, ifølge tall fra SSB. Det skjer samtidig som landet har fått skarp kritikk på grunn av arbeidsforholdene for migrantarbeidere som bygde stadioner til vinterens fotball-VM i landet.

Landets myndigheter har vedgått flere hundre dødsfall blant arbeiderne, men det reelle tallet ligger på flere tusen, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

Nå vil Rødt-leder Bjørnar Moxnes ha en slutt på at Norge forsyner Qatar med våpen.

– Qatar er et islamistisk diktatur som er ansvarlig for systematiske brudd på menneskerettighetene, ikke minst overfor gjestearbeidere, men også overfor kvinner i landet, sier Moxnes til Vårt Land.

Onsdag fremmer han et representantforslag i Stortinget om å stanse all våpeneksport til landet. Forslaget legger også opp til at regjeringen må legge frem en vurdering av menneskerettigheter og demokratiske forhold før det gis nye eksportlisenser til Qatar.

– Det er helt uakseptabelt at vi eksporterer våpen dit. Vi må sende et tydelig signal om at menneskerettighetsbruddene får konsekvenser, fortsetter han.

Bekymret for våpen på avveie

Moxnes viser også til at Qatar har vært involvert i krigen i Jemen fra 2015 til 2017, og at landet gir våpenstøtte blant annet til en av partene i borgerkrigen i Libya. Rødt-lederen er bekymret for at våpen kan bli videresolgt fra Qatar til terrorgrupper i andre land, slik forsker Cecilie Hellestveit advarte mot i april:

– Qatar deltar med våpenstøtte til kriger der det også er grupper på terrorlister. Et eksempel er Libya, der Qatar sammen med Tyrkia støtter Tripoli. Det kan altså være en problemstilling at norske våpen kan bli solgt, eller gitt videre fra Qatar til ytterliggående grupper, sa Hellestveit til Vårt Land da våpeneksportmeldingen for 2021 ble offentlig.

Den høye eksporten til Qatar i 2021 og 2022 skyldes at landet har kjøpt våpenprodusenten Kongsbergs luftvernsystem, Nasams-2, som del av en større avtale med den amerikanske samarbeidspartneren Raytheon. Nasams står for National Advanced Surface-to-Air Missile System, og er et defensivt våpen som kan skyte ned fiendtlige missiler eller fly.

– Dette er et defensivt og høyteknologisk system. Har dette noe å gjøre med arbeidsvilkår for migrantarbeidere, Moxnes?

– Ikke direkte. Men stans i våpeneksport er et klart signal fra Norge om at vi ikke premierer et land som bryter menneskerettighetene. Det siste vi skal gjøre, er å sende dyrebare Nasams til et islamistisk diktatur som har deltatt i krigen i Jemen og sender våpen til Libya. Det er helt spinnvilt.

[ Norge har sendt våpen for over en milliard kroner til Qatar ]

Vil ha strammere tolkning

Hovedreglene for norsk våpeneksport skriver seg tilbake til 1959, og tilsier at det ikke skal tillates salg av våpen til områder hvor det er krig, eller krig truer. Det skal også gjøres en vurdering av uten- og innenrikspolitiske forhold. I 1997 presiserte Stortinget at demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter skulle være en del av vurderingen.

Slik regelverket praktiseres, innebærer det at Norge ikke eksporterer våpen som kan brukes til alvorlige brudd på menneskerettighetene. Men Moxnes mener at regelen om menneskerettigheter bør gjelde uavhengig av om de konkrete våpnene brukes til brudd eller ikke.

– De fleste land har større og mindre brudd på menneskerettigheter. Hvor skal grensa gå?

– Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Når et land seiler opp som nest største kunde, så bør man ta en vurdering.

Vårt Land har spurt Utenriksdepartementet om hva slags vurdering som ble gjort av Qatar i forbindelse med lisensene, men har foreløpig ikke fått svar.

Norge eksporterte ammunisjon til diktatur

Norge har i 2021 eksportert skarpe våpen til flere andre land med et problematisk forhold til demokratiske rettigheter og menneskerettighetene:

• Thailand har mottatt ammunisjon fra Norge for rundt 33 millioner kroner i 2021, ifølge våpeneksportmeldingen til Stortinget.
• Malaysia mottok norske våpen for 129 millioner kroner i 2021, hovedsakelig ammunisjon, men også noe innenfor kategorien for bomber, torpedoer, missiler og eksplosiver. Landet har kjøpt Kongsbergs maritime missiler, NSM, for bruk på sjøforsvarets fregatter. Disse kan brukes mot mål på land eller mot andre skip.
• Indonesia mottok norske våpen for nærmere 61 millioner kroner i 2021, blant annet «ildledningsutstyr og tilbehør» for oppunder 23 millioner kroner. Landet har, som Qatar, kjøpt Kongsbergs luftvernsystem Nasams-2.

[ Norsk arkitekt er med på å bygge omstridt fremtidsby i Saudi-Arabia ]

De tre landene er ikke i krig, men har store mangler når det kommer til oppfyllelse av demokratiske rettigheter og menneskerettighetene. Moxnes forklarer at Rødt ikke har vurdert å ta med andre land i forbindelse med forslaget som legges frem tirsdag.

– Det må vurderes konkret i hvert tilfelle, men Rødt er ikke partiet som er vanskeligst å be når det gjelder dette. Det er nok andre partier som i større grad lar flagget følge flesket, som de sier i Danmark, sier Moxnes, og legger til:

– Det vil si at næringsinteresser trumfer andre hensyn.

---

Demokrati og menneskerettigheter i Qatar, Thailand, Malaysia og Indonesia

Qatar er klassifisert som «ufritt» av Freedom House, og regnes som et diktatur. Landet styres av emiren og hans familie, og landet scorer svært lav på sivile rettigheter – spesielt for fremmedarbeidere.

Thailand er klassifisert som «ufritt», og regnes som et diktatur. Landet har slått hardt ned på demonstrasjoner mot myndighetene, og har verken pressefrihet eller et uavhengig rettsvesen.

Malaysia er klassifisert som «delvis fritt», og regnes som et svakt demokrati. Landet har ikke religionsfrihet, og sharia-bestemmelser i lovverket diskriminerer kvinner og LHBT-personer.

Indonesia er klassifisert som «delvis fritt». Landet har sterkere demokratiske institusjoner enn Malaysia, men sliter fortsatt med omfattende korrupsjon og religiøs diskriminering. Myndighetene har også slått hardt ned på uavhengighetsbevegelsen i Vest-Papua, som ønsker å løsrive seg fra Indonesia.

Kilder: Freedom House og Human Rights Watch.

---