Nyheter

Privatskoleloven strammes inn. Rektor tror det kunne tatt knekken på skolen

PRIVATSKOLER: Rektor på Stord Kristne Skule tror ikke de hadde kunnet opprette skolen dersom Tonje Brennas lovendring eksisterte da de søkte om godkjenning.

Ole Henry Halleraker er bekymret for konsekvensene av kunnskapsminister Tonje Brennas (Ap) forslag til endringer i privatskoleloven. Han er rektor på Stord Kristne Skule:

– Dette vil gjøre det vanskeligere å opprette kristne friskoler, fordi kommunene ofte er svært negative til etableringen.

Forrige uke sendte kunnskapsminister Brenna (Ap) endringer i privatskoleloven på høring. Hun vil gi kommunene mer makt i beslutningene rundt etablering av privatskoler.

Frykter barn blir nedprioritert

Stord Kristne Skule åpnet høsten 2021. Det går 23 elever fordelt på ti trinn på skolen, og det er ansatt fire lærere. Da det først ble søkt om å opprette skolen i 2013, fikk de avslag fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Styret anket avslaget, og fikk senere søknaden godkjent av Kunnskapsdepartementet.

Kommunestyret i Stord var negative til etableringen av friskolen, da de mente det kunne få konsekvenser for kommunens økonomi.

Kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Med en lovgivning som Brenna foreslår, vil ikke skoler bli godkjent med skolekvalitet eller foreldrenes preferanse for barnas utdanning til grunn, men ut fra økonomiske forhold, mener Halleraker.

Han mener debatten om friskoler bygger på feil premisser.

– Dette handler ikke om hvilke skoler kommunen vil ha, men om foreldreretten til å bestemme hvilken opplæring barna deres skal ha.

Han er bekymret for hvilke konsekvenser denne lovendringen vil få for barn i kommunen.

– Ved å flytte beslutningsmakten til kommunene vil man få en situasjon der økonomien blir vektet tyngre enn til barna i skolen.

– Konspiratorisk fra Brenna

Halleraker tror ikke Stord Kristne Skule hadde eksistert i dag om lovforslaget til Brenna fantes i 2013.

– Vi ville nok ikke fått startet opp. Stord kommune uttrykte tydelig overfor Udir at det ville være skadelig for kommunens økonomi om vi ble etablert.

Halleraker poengterer likevel at i etterkant av skolens godkjenning, har kommunen vært svært behjelpelige.

Forrige uke uttalte Brenna til Vårt Land at hun vil at behovet for privatskoler skal bli mindre, og hun ønsker at den offentlige skolen skal kunne romme alle og tilpasse seg ulike verdigrunnlag. Det tror Halleraker er urealistisk.

– Den offentlige skolens forståelse av kristen tenkning og trosforståelse har vist seg å være så dårlig at foreldre er bekymret for å sende sine barn dit. Barn føler at deres tro og verdigrunnlag ikke blir tatt på alvor i den offentlige skolen, mener han.

---

Privatskoleloven

  • Privatskoleloven (tidligere friskoleloven) skal bidra til at det kan opprettes og driftes private skoler i Norge.
  • Loven omfatter blant annet regler for statstilskudd for private grunnskoler og videregående skoler. Disse skolene får statstilskudd tilsvarende 85 prosent av tilskuddsgrunnlaget per elev.
  • Kunnskapsminister Tonje Brenna har lenge vært tydelig på at hun vil stramme inn privatskoleloven.
  • Før sommeren fikk hun vedtatt innstramminger i privatskoleloven: Nei til nye private profilskoler og yrkesskoler.

---

I samme intervju mente Brenna at privatskoler skaper parallellsamfunn, hvor barn lever ulike liv når de går på ulike skoler, noe Halleraker reagerer sterkt på.

– Dette er en dramatisk formulering som hører mer hjemme på et planleggingskontor enn ute i det offentlige. Disse barna går fremdeles på fotballtrening, i kor og på kulturskolen, de bor i samme nabolag og møter hverandre utenfor skolen, sier han og fortsetter:

– Å omtale kristne grupperinger som parallelle samfunn høres konspiratorisk ut. Det er et svært uheldig begrep.

Stord Kristne Skule

Et spørsmål om demokrati

I samme høringsnotat sto det også at de skal utrede «ytterlige forslag til lovendringer» for å sikre lokale folkevalgte innflytelse over «fremtidig dimensjonering av private skoler som er i drift».

Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers forbund uttalte en bekymring til Vårt Land om at dette kan gi rom for å nedskalere allerede eksisterende skoler. Halleraker sier seg enig med Sundby.

– Han har nok rett i det, men jeg er imidlertid ikke bekymret for Stord Kristne Skule fordi jeg ikke har fått noen signaler om at dette har noen konsekvenser for oss.

Han synes likevel dette tyder på en skremmende utvikling.

– Jeg blir bekymret for at vi beveger oss mot et samfunn som ikke tar foreldreretten på alvor. For meg er dette i større grad et spørsmål om demokrati enn økonomi.

En større skole hadde vært et problem

Ordfører i Stord kommune, Gaute Straume Epland (Ap) er positiv til kunnskapsministerens lovforslag.

– Jeg syns det er bra at vi får mulighet til å ta stilling til hvorvidt vi får privatskoler i kommunen, sier han til Vårt Land.

Men kommunen har ikke merket noen særlige økonomiske konsekvenser av opprettelsen av Stord Kristne Skule enda.

– Det er ikke en veldig stor skole. Vi ville nok fått penger for de elevene som er fra Stord som går på Stord Kristne Skule, dersom de hadde gått i den offentlige skolen. Det er ikke noe man merker noe til. Hvis det hadde vært en større skole, hadde det vært et større problem.


Idun Kjøl Wiig

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter