Nyheter

Regjeringen foreslår at PST skal få lagre dataopplysninger i fem år

Regjeringen vil at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal få lagre dataopplysninger i fem år. Dette kommer fram i et forslag som legges fram fredag.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I en preposisjon heter det også at PSTs sjef eller andre som bemyndiges, kan bestemme at opplysninger skal beholdes i ytterligere fem år av gangen, men ikke lenger enn 15 år totalt.

Dette innebærer en endring i paragraf 65 a i politiregisterloven.

«Det er i en rekke sammenhenger forutsatt og forventet at PST skal ha denne rollen allerede i dag, men oppdraget og hva det innebærer, er ikke tilstrekkelig reflektert i dagens lovverk. Dette gjør at PST ikke har mulighet til å oppfylle de forventninger som stilles til tjenesten. Oppgaven som innenlands etterretningstjeneste foreslås formulert som at PST skal utarbeide analyser og etterretningsvurderinger om forhold i Norge som kan true Norges suverenitet, territorielle integritet, demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser», heter det i innledningen til proposisjonen.

– Antas nødvendig

Justisdepartementet foreslår at hjemmelen kun skal gjelde informasjon som «må antas å være nødvendig» for utarbeidelse av analyser og etterretningsvurderinger. I begrepet «antas» ligger at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt, det vil være tilstrekkelig med at en «rimelig og ikke helt fjern mulighet».

Som en sentral sikkerhetsmekanisme foreslås det at den lagrede informasjonen skal sperres. Dette innebærer at opplysningene bare kan brukes til de konkret angitte formålene og at opplysningene ellers ikke anses å være registrert hos PST. Opplysningene skal holdes atskilt fra opplysninger som ellers behandles hos PST.

Ikke epost

Hedvig Moe, assisterende sjef i PST, forklarer nærmere til VG hva sikkerhetstjenesten får lov til og ikke lov til.

– Vi får ikke lov å lese folks epost, ikke gå inn i passordbeskyttede grupper eller følge etter enkeltpersoner på nett. Men på mistanke eller bekymring har vi allerede andre hjemler som åpner en smal mulighet for det.

På spørsmål om hvor mye PST må laste ned for å dekke behovet de argumenterer for svarer Moe:

– Vi skal ikke laste ned hele internettet. Det er bare informasjon som peker mot ekstremisme, terrorfare og etterretning mot Norge, som er relevant. Alt annet er støy for oss og uinteressant.

Høringskritikk

Ifølge Rett 24 vil forslaget gi PST rett til å lagre hva nordmenn skriver i kommentarfelt og sosiale medier, men lagringstiden er redusert etter kritikk i høringsrunden.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) holder et pressetreff om lovforslag knyttet til PSTs hjemler senere fredag.

PST: – Målet er ikke masseovervåking

Assisterende sjef i PST, Hedvig Moe, sier at målet med forslaget til den nye lovendringen ikke er å masseovervåke norske borgere.

På pressekonferansen fredag ettermiddag, som hun holdt sammen med justisminister Emilie Enger Mehl, presiserer Moe at terskelen for å følge enkeltpersoner forblir slik den er i dag.

– Den nye hjemmelen betyr ikke at vi kan lese eposten deres, og den betyr heller ikke at vi kan gå inn på noen fora som er beskyttet med passord eller på annen måte. Det betyr ikke at det blir andre vilkår for når vi kan følge enkeltpersoner, sa Moe.

Fredag lar regjeringen fram lovendringer som Politiets sikkerhetstjeneste har bedt om i en årrekke. Lovendringene gir PST mulighet til å lagre dataopplysninger i fem år. I visse situasjoner kan opplysningene lagres i lengre tid.


Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter