Nyheter

Har levd på under 70 kr dagen – nå økes støtten

ASYL: SV sikret 54 millioner mer til stønaden til asylsøkere på mottak i budsjettforliket med regjeringen. Ukrainske asylsøkere har stilt seg i matkø.

– Vi har jobbet for økning i de uanstendig lave stønadene i asylmottak i lang tid, og er veldig fornøyd med at de økes i neste års statsbudsjett, sier Mona Reigstad i Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS) til Dagsavisen.

– Selv om situasjonen i mottak fortsatt vil være krevende, kommer økningen svært godt med for barn og voksne i en vanskelig livssituasjon som har lite fra før.

Hun er politisk rådgiver i organisasjonen. Asylsøkere i mottak i Norge er nå etter budsjettforliket mellom SV og regjeringen sikret 50 prosent høyere satser i 2023, skriver Dagsavisen i denne artikkelen.

Lenge kritisert

Fram til nå har asylsøkere på mottak fått mindre enn 70 kroner dagen til mat og andre nødvendigheter.

Asylsøkere som bor på mottak med servering har fått 15 kroner dagen til å dekke andre behov enn mat. På mottak skal de få fire måltider, og ett av dem skal være varmt. Det gis også tillegg for barn, og satsene er ulike for enslige og samboere.

Stønaden kalles for et basisbeløp, og i 2015 innførte Solberg-regjeringen et kutt i basisbeløpet på 20 prosent.

NOAS har lenge ment at basisbeløpet ikke dekker grunnleggende behov. De har pekt på at flyktninger står i fare for å bli utnyttet når de ikke har råd til å dekke utgiftene sine.

– Når stønadene er så lave, så er terskelen for å si ja til tilbud om usikkert bosted eller arbeid lavere. Det fører til at risikoen for utnyttelse øker, sa Reigstad Dabour til Dagsavisen i juni.

Stått i matkø

En studie fra OsloMet i 2018 som ble omtalt av TV 2 tidligere i år, viste at nesten halvparten av asylsøkere på norske mottak opplevde å være sultne. Ni av ti svarte at de ikke hadde tilgang til trygg og næringsrik mat.

Siden flyktningene kom til Norge i februar har flere av dem stilt seg i matkø til Fattighuset i Oslo. Samtidig har matvareprisene økt med 13,1 prosent fra oktober i fjor til i år ifølge SSB.

– Det overrasker meg ikke at ukrainske flyktninger må dra til Fattighuset. Det er mange andre flyktninger som gjør det samme, sa forsker Laura Terragni, førsteamanuensis i Samfunnsernæring ved OsloMet til kanalen tidligere i år.

Innvandringspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, er svært lettet over at partiet fikk sikret en økning i stønaden i budsjettforliket.

– Historisk gjennomslag

– Endelig kan hundrevis av mennesker som har flyktet fra krig og katastrofe i verden, få litt mer å rutte med mens de har livet på vent. Dette er et historisk gjennomslag som jeg er stolt av, sier hun.

– Mange asylsøkere har fått under 90 kroner å leve av daglig. Det er knapt nok råd til en tur-/returbillett med bussen. Det er ikke Norge verdig, og derfor er jeg glad for at vi har fått gjennom i alle fall litt mer. Når vi står i kriser slik vi gjør nå, går det alltid utover de som har det verst fra før. Derfor må vi også sørge for at det er de som får mest hjelp. Og derfor har SV gjort dette budsjettet litt mer rettferdig, sier Grete Wold.

---

Stønad

  • Så mye får asylsøkere i Norge på mottak:
  • Hvis akuttinnkvarteringen har kantine/catering er satsene per måned: Enslig over 18 år, inntil kr 447,- tillegg for enslige forsørgere inntil kr 264,- • per barn 0–17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil kr 402,-
  • Hvis akuttinnkvarteringene ikke har kantine/catering er satsene per måned • enslige over 18 år, inntil kr 2044,- o tilleggsbeløp for enslige forsørgere, inntil kr 881,- • ektepar/samboere, inntil kr 3 287,- totalt • per barn 0–17 år med foreldre eller følgepersoner, inntil 1 766,-
  • Pengene skal dekke deres personlige utgifter (klær, transport, underholdning, telefon og hygieneartikler) Når flyktningen får vedtak om midlertidig kollektiv beskyttelse, har de rett til barnetrygd, hvis de har barn. De må søke om barnetrygd fra NAV, og kan få hjelp av ansatte på akuttinnkvarteringen. Når de får utbetalt barnetrygd, blir pengene du får fra akuttinnkvarteringen redusert tilsvarende.
  • Akuttinnkvartering er et mer midlertidig botilbud enn ordinært asylmottak, som bygges opp i perioder med store og/eller raske ankomster.
  • Ifølge regjeringen skal alle disse satsene nå økes med 50 prosent i 2023.

Kilde: UDI

---

Les mer om mer disse temaene:

Hennika  Lillo-Stenberg

Hennika Lillo-Stenberg

Stian Fyen

Stian Fyen

Stian Fyen er politisk journalist i Dagsavisen. Han har tidligere jobbet i Dagbladet og ANB.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter