Nyheter

Twitter i kaos: Møt ildsjelene som bygger nye, digitale samfunn

SOSIALE MEDIER: Etter Elon Musks overtakelse av Twitter, er mange brukere på jakt etter et nytt digitalt hjem. De siste ukene har en hard kjerne vært i full sving med å bygge opp nye lokalsamfunn, også samiske – digitalt på Mastodon.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det hittil litt sære sosiale mediet Mastodon har nylig opplevd et oppsving utløst av kaoset som har hersket på Twitter siden Elon Musk tok over i slutten av oktober. I motsetning til Twitter og Facebook, som styres av ett selskap, er Mastodon et nettverk av selvstendige instanser eller servere drevet av forskjellige folk.

Siri Gaski er en av mange norske brukere som har tatt skrittet over til Mastodon. Etter dårlige opplevelser i norsk-styrte Facebook-grupper, var det viktig for henne å bygge et digitalt hjem som er vennlig innstilt til samer.

– Jeg sa at hvis jeg skal over på Mastodon, så vil jeg at det skal være en samisk instans, sier hun til Vårt Land.

ADMIN: Siri Gaski fikk ideen om en egen samisk instans på Mastodon.

Gaski jobber med samisk bibliografi på Nasjonalbiblioteket, og er administrator på en nystartet samisk Mastodon-instans – eller siida, som samiske brukere har begynt å kalle det.

Siida er samisk for «fellesskap» eller «hjem», men instansen har de kalt for Samenet.social. Navnet er tatt fra et tidlig samisk sosialt medium, som ble utkonkurrert av Facebook og lagt ned i 2011.

Mikkel Berg-Nordlie, forsker på OsloMet og medadministrator på den nye instansen, tror at det gamle Samenet hadde stor betydning for mange.

– For meg som bodde i et veldig majoritetsnorsk samfunn, var det spennende å være kopla på det samiske samfunnet på den måten, sier han.

Sensurert etter Facebook-rapportering

Gaski forteller at også Twitter har vært en viktig digital møteplass for samer gjennom årene.

– For mange av oss har det vært et sted å dele samiske nyheter og nå bredere ut. Men når Mastodon dukket opp, var det ikke umiddelbart fristende å melde seg på en norsk server, sier hun.

ADMIN: Mikkel Berg-Nordlie er forsker ved OsloMet, og administrator for Samenet.social.

Før valget i fjor opplevde SVs samepolitiske nettverk, hvor Gaski er vara, at Facebook-siden deres flere ganger ble rapportert inn av anonyme brukere. Til slutt tok Facebook siden ned.

For Gaski er det å ha en egen samisk server en måte å beskytte seg mot rapporteringskampanjer. På Mastodon er det nemlig eierne av hver enkelt instans som bestemmer hva slags innhold som skal tillates.

– Nå er det vi som bestemmer hvorvidt rapporteringer har noe for seg, eller om de kommer fra noen som bare ikke liker at vi eksisterer, sier hun.

For Berg-Nordlie var det også viktig å være et sted hvor man kan skrive på samisk.

– Man har sett at det blir slått ned på samisk i noen Facebook-grupper. Noen administratorer har åpenbart negative holdninger til samisk. Andre tør kanskje ikke å ha samtaler i forumet på et språk de ikke kan lese, sier han.

---

Slik fungerer Mastodon

  • Mastodon er ikke én sentralisert plattform, men et nettverk av ulike instanser som driftes av forskjellige folk.
  • Når man oppretter konto må man velge en instans. Noen er globale og for alle, mens andre er for utvalgte steder, yrker eller interesser.
  • De største norske instansene er Oslo.town med 2.000 brukere og Snabelen.no med litt under 3.000 brukere.
  • Mastodon.social er den største globale instansen.

---

Verifiserte Jesus

– Hver gang Elon Musk gjør noe dumt, kommer det en bølge av folk som vil registrere seg.

Matt Vestengen-Cox er opprinnelig fra Manchester, men bor i Oslo og driver Mastodon-instansen Oslo.town.

MASTODON: Matt Vestengen-Cox driver Oslo-instans.

– Jeg flyttet til Oslo i 2010, og elsker byen. Når jeg så Mastodon og konseptet, så tenkte jeg at det ville være interessant å starte en instans for byen, sier han.

Siden Elon Musk tok over i slutten av oktober, har Twitter vært preget av raske endringer og uforutsigbarhet. Masseoppsigelser av – og fra – ansatte har ført til frykt for at plattformen kan komme til å forfalle og kanskje til slutt kollapse helt. Flere store selskaper har også stanset kjøp av annonser på Twitter.

En het potet har vært det blå verifiseringsmerket som viser at en konto er det den gir seg ut for å være. Musk innførte en ny ordning hvor hvem som helst kunne kjøpe merket for åtte dollar i måneden.

TWITTER: «Jesus» ble en verifisert bruker som følge av Musks endringer.

Det førte til et skred av tilsynelatende verifiserte, men falske kontoer, fra Jesus til store selskaper – og utallige utgaver av Elon Musk. Etter kort tid måtte Musk pause innføringen av ordningen, men det er fortsatt ikke klart hvordan problemene skal løses.

Ikke «nye Twitter»

Programmerer og forfatter Bjørn Stærk tror at Twitter slik vi kjenner det, ligger på dødsleiet. Han har vært på Mastodon i flere år, men ser likevel ikke for seg at det vil bli «det nye Twitter», slik flere har tatt til orde for.

– Måten ting er lagt opp på gjør det vanskeligere å gå viralt på Mastodon. De har tatt noen beslutninger for å stoppe det man mener er destruktivt med Twitter, sier han.

– Twitter har dessuten hatt en unik kombinasjon av forum-kultur med vitsing og tull, og at de viktigste menneskene i verden også er der.

TVILER: Bjørn Stærk tror ikke at Mastodon blir det nye Twitter.

– Som styret i borettslaget ditt

Drøye to uker etter Musks overtakelse av Twitter, hadde Mastodon fått en million nye brukere. Blant de mest kjente navnene på plattformen er Greta Thunberg, den britiske skuespilleren Stephen Fry og serieskaper Neil Gaiman. EU-kommisjonen har også lansert sin egen instans for offisielle kontoer, dels for å støtte opp om reklamefrie plattformer med åpen kildekode.

Sammenliknet med Twitters litt under 240 millioner aktive kontoer, er Mastodon fortsatt knøttlite. Men Stærk mener at tilstrømningen den siste tiden likevel har gjort det til et spennende sted å være.

– Det er mye fine ting der som jeg merker at jeg har savnet på Twitter, mer samtale mellom folk. Dette forsvant på Twitter fordi det ble veldig spisset og mye fokus på å formulere «den perfekte tweeten».

Stærk mener at modellen hvor hver instans lager og håndhever sine egne regler, grunnleggende sett er bra, selv om det kan føre til utfordringer når brukertallet vokser.

– På mindre forumer er forholdet til moderatorer litt som forholdet til styret i borettslaget ditt. Av og til gjør de en god jobb, av og til en dårlig jobb. Men det er nærmere brukerne og mer demokratisk, sier han.

Driver på donasjoner

ADMIN: Christoffer Tallerås driver den største norske instansen, Snabelen.no.

Christoffer B. Tallerås driver den største norske instansen, Snabelen.no, og mener også at modellen gir tettere oppfølging når det oppstår konflikter og problemer.

– Du får svar fra de som styrer instansen. Instansene tar litt mer ansvar for brukerne, sier han til Vårt Land.

Både Tallerås og Vestengen-Cox drifter henholdsvis Snabelen.no og Oslo.town på frivillig basis. Førstnevnte har gått fra rundt 5–600 brukere til nesten 3.000 i kjølvannet av Musks Twitter-oppkjøp, mens sistnevnte har femdoblet antallet brukere, og ligger nå rundt 2.000.

Blant nordmenn som har tatt skrittet over på Mastodon, er det også mange som har registrert seg på internasjonale instanser. Noen få driver egne instanser kun for sin nærmeste krets.

Tori Aarseth

Tori Aarseth

Tori Aarseth er tilknyttet Vårt Lands nyhetsredaksjon.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter