FN-råd beordrer internasjonal gransking av Irans maktbruk

– Jeg ber myndighetene om å umiddelbart stanse bruken av vold og trakassering mot fredelige demonstranter, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Turk, da han åpnet møtet i Genève torsdag.

FN-rådets 47 medlemsland var samlet til et ekstraordinært møte, over to måneder etter at den pågående protestbølgen startet i Iran. Møtet var viet menneskerettighetenes kår i landet.

Det endte med at 25 medlemsland stemte for en resolusjon fremmet av Tyskland og Island. Armenia, Kina, Cuba, Eritrea, Pakistan og Venezuela stemte imot, mens 16 land avsto fra å stemme.

[  «Det iranske presteregimet gjorde hijaben politisk. Nå er det i ferd med å slå tilbake på dem» ]

«Menneskerettighetskrise»

Vedtaket betyr at det skal opprettes et internasjonalt utvalg som skal granske alle menneskerettsbrudd knyttet til iranske sikkerhetsstyrkers håndtering av de pågående protestene.

Amnesty International beskriver vedtaket som historisk, mens USAs utenriksminister Antony Blinken hyller vedtaket som en anerkjennelse av den alvorlige situasjonen i Iran.

– Den unødvendige og uforholdsmessige maktbruken må ta slutt, sa Turk og advarte om at Iran står midt i en «fullskala menneskerettskrise».

14.000 pågrepet

Rundt 14.000 personer har så langt blitt arrestert i løpet av høstens protestbølge i Iran, ifølge FN.

– Dette er et svimlende høyt antall, sa Turk.

Blant dem som er pågrepet, er et økende antall kjendiser som har uttrykt støtte til demonstrantene. Torsdag ble den iranske fotballprofilen Voria Ghafouri pågrepet i hjemlandet. Han anklages for «antistatlig propaganda», ifølge flere iranske medier.

Protester fra Iran

Iran tok kraftig til motmæle i Genève og sa at vestlige land manglet moralsk troverdighet.

– USA og europeiske land som tok initiativ til dette møtet, har verken moralsk troverdighet til å belære andre land om menneskerettigheter eller til å innkalle til noen spesialsesjon om Iran, sa representanten for visepresidenten for kvinner og familiepolitikk i Iran, Khadijeh Karimi, under møtet.

FNs menneskerettssjef sier han har bedt om å få besøke Iran, men at han ikke har fått noe svar fra Teheran.

I over to måneder har det over hele Iran vært en bølge av demonstrasjoner mot presteregimet i kjølvannet av at en ung kvinne døde i moralpolitiets varetekt.

Myndighetene har svart på protestene med hard hånd, og ifølge Turk er over 300 mennesker drept siden 22 år gamle kurdisk-iranske Mahsa Amini døde i september.

Ifølge den Oslo-baserte aktivistgruppa Iran Human Rights er minst 400 drept, blant dem over 50 barn, og 17.400 er pågrepet.

Ramset opp navn

En lang rekke vestlige diplomater inntok talerstolen i Genève for å fordømme regimet i Iran i møtet.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock mener den internasjonale granskingen må sikre beviser med mål om å stille gjerningspersonene til ansvar for overgrepene.

– Vi må ha rettferdighet for søstre, sønner, mødre. De har navn. Jina, Abolfazl, Minoo, sa hun og ramset opp navnene på noen av de mange drepte.

Det er fortsatt uklart hva slags jurisdiksjon som eventuelt kan legges til grunn for straffeforfølgelse av dem som står bak overgrep mot iranske demonstranter.

Huitfeldt oppfordrer til samarbeid

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ber iranske myndigheter samarbeide i FN-granskingen som nå skal iverksettes.

– Det er viktig at også myndighetene selv bidrar i granskingen, og jeg oppfordrer iranske myndigheter sterkt til å samarbeide med FN om dette, sier hun.

Huitfeldt håper oppmerksomheten iranske myndigheter får av demonstrantene og verdenssamfunnet, vil få dem til å respektere ytrings- og forsamlingsfriheten, samt stanse diskriminering og vold mot kvinner og jenter.

Norge er for tiden ikke medlem av FNs menneskerettighetsråd.