Det ble klart da finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad presenterte Kristelig Folkepartis alternativ til regjeringens forslag til statsbudsjett onsdag.
Slik vil KrF skru til avgiftene på alkohol, tobakk og sukker:
- Ti prosent dyrere brennevin. 20 prosent dyrere øl og vin.
- Halvere taxfree-kvoten for alkohol.
- Slutt på avgiftskuttet på snus som Frp vant fram med i den siste budsjettavtalen med Solberg-regjeringen. Ti prosent høyere avgift på røyk og annen tobakk.
- Gjeninnføring av Solberg-regjeringens «sukkeravgift» på brus og alkoholfri drikke.
– KrF mener at alkoholavgiftene bør opp uansett. Alkohol medfører enorme kostnader for samfunnet, blant annet i form av sykefravær, sier Ropstad til Vårt Land.
Til sammen henter KrF inn til sammen 5,77 milliarder kroner ekstra i «miljø- og folkehelseavgifter» sammenlignet med regjeringen.
På miljøsiden øker KrF flere avgifter, deriblant flypassasjeravgiften. Men den omstridte «oljeskattepakken» Ap, Sp og Frp presset gjennom i Stortinget under koronapandemien, lar KrF stå urørt i sitt budsjett.
[ Slik går det med KrF etter ett år med Olaug Bollestad ]
Mer oljepenger til bistand
Pengene trengs. Til sammen ønsker KrF å bruke over 47 milliarder mer enn Ap/Sp-regjeringen i sitt budsjettforslag.
Snaue halvparten – 22 milliarder – går til økt bistand og dekkes av økt oljepengebruk i KrFs budsjett. KrF går ikke med på at det vil bryte handlingsregelen, eller bidra til økt prisvekst og rente her hjemme.
Fra sin posisjon i opposisjon og uten reell innflytelse, legger KrF opp til å bruke 1,1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand mot Støre-regjeringens omstridte forslag om en andel på 0,75.
Det skjer mens SV kjemper for å berge det symboltunge målet om én prosent av BNI til bistand i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene Ap og Sp.
Høyre overbyr KrF på barnetrygd
Blant de viktigste satsingene Kjell Ingolf Ropstad presenterte torsdag, er økt barnetrygd til en prislapp på 3,5 milliarder kroner.
Det skjer dagen etter at Høyre la fram sitt alternative budsjett der de overbyr KrF i å øke barnetrygden for raskt å avlaste barnefamilier i dyrtiden.
Da KrF og Ropstad satt i forhandlinger på Granavolden og i regjering, var Høyre derimot imot barnetrygd. KrF måtte selv prioritere og kjempe seg til økt barnetrygd.
– Jeg er glad Høyre prioriterer barnetrygd. Det er kanskje det viktigste for å løfte barnefamilier, sier Ropstad om det.
– Men kjennes det ikke litt forsmedelig også? Stjeler Høyre klærne til KrF?
– Jeg er glad for at Høyre starter å prioritere det. Det fine med barnetrygd er at den når både de som er under og akkurat over grensen for å motta andre stønader. Og den reduserer ikke insentivet til å komme i jobb, svarer Ropstad, og legger til:
– Jeg er også glad Arbeiderpartiets Hadia Tajik har startet å diskutere barnetrygden.
I et intervju med VG åpnet Aps finanspolitiker og eks-nestleder nylig for å øke barnetrygden og fordele den ulikt mellom fattig og rik.
KrF med milliardsatsing på sykehus
I sitt alternative budsjett flagger KrF også at helse og eldre blir prioriterte felt fremover:
- Nærmere to milliarder ekstra settes av til sykehusene i 2023.
- KrF reverserer regjeringens midlertidige stopp i tilskudd til sykehjemsplasser, som har vakt reaksjoner i høst. KrF plusser heller på 1.000 nye plasser. Prislapp 1,2 milliarder ekstra.
KrF har også funnet plass til andre hjertesaker: Ideelle organisasjoner som mistet øremerkede penger i regjeringens budsjettforslag, slik som Gatehospitalet i Oslo og Bergen, får dem tilbake. «Fritidskortet» rulles ut nasjonalt fra august av til en pris på 850 millioner kroner.
Men når KrFs ekstra gunstige strømstøtte (100 prosent av strømprisen over 50 øre kw/h) koster 12,3 milliarder, og når partiet bare dekker halvparten gjennom å øke utbytteskatten og de øverste trinnene av inntektsskatten, gjenstår spørsmålet: Hvem skal betale?
[ Sjokktall for Ap: Får kun 15,4 prosent i ny måling ]
«Ostehøvelkutt» og slutt på gratis SFO
– Vi gjør en del tøffe omprioriteringer og kutt. Politikk er å prioritere. Noen grep er for eksempel å utsette utbygginger og å effektivisere offentlig sektor, svarer Kjell Ingolf Ropstad.
Hvis KrF fikk viljen sin ville SV-seieren gratis deltidsplass på SFO i 1. trinn blitt økset for å finansiere barnetrygd. Det sparer snaue 800 millioner. Utsatte investeringer i nye flyplasser i Bodø og Mo i Rana ville spart 1,65 milliarder, ifølge partiet.
KrF viderefører dessuten Solberg-regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). Det betyr et «ostehøvelkutt» på fem prosent overalt i staten, som henter inn to milliarder kroner. Sykehus skal skånes for dette.
Men i budsjettet for neste år dobler KrF dette «ostehøvelkuttet». Partiet vil ha et «ettårig ekstra effektivitetskutt i staten» til en verdi av to milliarder kroner til.
– Det årlige kravet om effektivisering skaper forutsigbarhet for staten. Men når alle andre opplever at det blir strammere og må omstille seg, så vil vi stille et noe høyere krav til staten også. Det skulle bare mangle, sier Ropstad om det.
Vedgår at Nav vil rammes
– Er sånne flate kutt overalt egentlig å prioritere?
– Av og til vet de det gjelder bedre enn oss på Stortinget hvordan det bør kuttes. Sånn er det i næringslivet, svarer KrFs talsmann.
Nylig representerte han KrF i NRKs Debatten-sending om fattigdom og nivå på sosiale ytelser. Det vakte oppsikt at ingen fra regjeringspartiene ville møte i debatten der Nav-brukere med svært dårlig råd fortalte sine historier.
– Et slikt kutt vil også ramme Nav, som skal hjelpe disse menneskene?
– Ja, det vil ramme alle, bekrefter Ropstad.
Knep i bakhånd: Økt utbytte fra selskaper
Men selv ikke disse grepene er alene nok til at KrFs budsjett går opp. En titt på siste side i dokumentet viser at partiet bruker et knep mange partier og regjeringer har gjort før dem.
KrF tar ut mer i utbytte fra statlige selskap og eierposter. Drøye 4,5 milliarder mer enn regjeringen henter KrF fra selskaper som DNB, Statnett og Argentum. KrF vil også ta ut utbytte fra Bane Nor Eiendom for «salg av kommersiell eiendom».
