Frp kutter bistandsprosent til 0,55 i krisetid

Mens SV forhandler med regjeringen om å redde 1-prosentsmålet til bistand, legger Frp torsdag frem et alternativt budsjett med kraftkutt i nettopp utviklingshjelpen.

Før opererte Frp med 0,7 prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt) til bistand. Nå har partiet kuttet ambisjonene ned til 0,55 i et år med globale kriser. Frp leverer landets laveste bistandsmål.

– Hovedgrunn er respekt for skattebetalernes penger – og den spesielle situasjonen vi har fått her hjemme, sier Frp-leder Sylvi Listhaug.

Dessuten vil hun og finanstalsmann Hans Andreas Limi yppe til debatt om effekten av norsk bistand.

– Det aller viktigste i vårt alternative budsjett er å hjelpe dem som er i akutt nød i Norge, som sulter, fryser og ikke klarer å betale regningene sine, sier Frp-lederen.

Det aller viktigste i vårt alternative budsjett er å hjelpe dem som er i akutt nød i Norge

—  Sylvi Listhaug, Frp-leder

Plusser på til nødhjelp og flyktninger. Men 10,6 milliarder kuttes.

Vårt Land møter de to Frp-profilene, som bretter ut hvordan partiet vil kutte i og snu i norske bistandsposter. I praksis kuttes ikke summer i kroner brutalt sterkere enn ved forrige korsvei.

Men bakteppet med krig i Ukraina – og virkninger også for den fattige verden er i år annerledes. Frp vil bevilge 1,8 milliarder ekstra til nødhjelp og humanitær bistand, flyktninger og fordrevne og næringsutvikling. Men netto fjerner partiet 10,6 milliarder til det vi gjerne kaller klassisk bistand. Ikke minst den hjelpen mange ideelle organisasjoner driver.

«Hjerterått»? «Umoralsk». Slik svarer Frp-profilen

– Det er krig og verden står overfor matvarekrise. Hvorfor er Frps svar 0,55 prosent?

– Fordi det er grunn til å stille store spørsmålstegn ved effekten av mye av bistanden. Slike innvendinger kommer fra både Riksrevisjonen og andre. Årsaken er også å vise respekt for skattebetalernes penger. Vi må spisse bruken av dem, svarer Listhaug.

– Kritikere stempler fort denne typen Frp-kutt som «hjerteråe» og «umoralske». Hva svarer dere da?

– At da stempler man også to tredjedeler av den vestlige verden som umoralsk. I dag gir tre land én prosent til bistand, to ligger på 0,7 og resten er nede på nivå som 0,5 eller 0,6 av BNI, svarer Limi, som også er partiets parlamentariske nestleder.

---

Alternative budsjetter

• På rekke og rad har opposisjonspartier lagt frem alternative budsjetter til Ap/Sp-regjeringens statsbudsjett.
• Statsbudsjettet vedtas i Stortinget neste torsdag.
• Men regjeringen har selv etter snart tre ukers forhandlinger med SV ikke noe flertall for statsbudsjettet.

---

Listhaug om KrFs ekstra-milliarder: – Helt sprøtt

Regjeringen la selv frem et budsjett der bistandsandelen var krympet fra den symbolske én-prosenten av BNI (bruttonasjonalinntekten) til 0,75 prosent. Bistandsbudsjettet er 14,6 milliarder unna 1-prosentsmålet. Den samlede summen til bistand – 43,8 milliarder – går likevel opp neste år.

Høyre kuttet rundt 800 millioner og satte bistandsprosenten til 0,73 i sitt alternative budsjett. KrF vil gi 22 milliarder ekstra – 1,1 prosent.

– KrF-forslaget er helt sprøtt, sier Listhaug.

– Hva slags kontroll ville det vært på 22 milliarder ekstra? Null. Slikt kan nok gi noen god samvittighet, men det er helt feil skattepengebruk.

[ Sjokktall for Ap: Får kun 15,4 prosent i ny måling ]

Her er biter fra Frps kuttemeny

En hel rekke bistandssatsinger kuttes markant ned – flere av dem med milliardbeløp:

• 1,2 milliarder fra regionbevilgningen til Afrika.
• 1,5 milliarder fra bistandssatsinger på miljø- og klima.
• 1,2 milliarder fra «sivilt samfunn».
• 264 millioner kuttes fra Unicefs post – og 378 millioner merket fred og forsoning.

Norads driftsutgifter får et kutt på 123 millioner. Også 1,3 milliarder nulles fra EØS-finansiering. Støtten til palestinske selvstyremyndigheter fjernes om Frp fikk styre landet. Begrunnelse?

– Det er galt å gi skattebetalernes penger som kan gå til terroristers familier og der sider ved støtten kan bidra til å fremme hat mot Israel, sier Listhaug.

– Formålet er feil – effekten er liten, tilføyer Limi.

Problemet med bistanden: «Man ser ikke resultatet»

Budsjettposten «sivilt samfunn» bidrar til at en rekke bistandsorganisasjoner kan drive langsiktig utviklingsarbeid.

– Bidrar ikke nettopp kutt i arbeid som organisasjoner driver, til å øke trykk for migrasjon mot Norge og Europa ellers?

– Ser man på resultatene, kan de færreste vise til lysende eksempler på land som har hatt vekst og utvikling. Det er jo problemet med den typen bistand: Man ser ikke resultatet, svarer Listhaug.

– Det finnes nesten ingen eksempler på at land har kommet seg ut av bistandsfella, bortsett fra i Asia, legger Limi til.

Det finnes nesten ingen eksempler på at land har kommet seg ut av bistandsfella

—  Hans Andreas Lime, (Frp) finanstalsmann

Bistand hjemme: «Mange vet ikke om de har råd til julegaver»

Listhaug sier at hun «skjønner at flere organisasjoner ønsker mer penger og vil ansette flere».

– Men dette er jo en industri i Norge. Vår oppgave er å bruke skattebetalernes penger best, i kombinasjon mot å avhjelpe nød.

– På hvilket område ville dere heller brukt en kuttet milliard fra slik bistand?

– For tiden er det mange i Norge som går en jul i møte, der de ikke vet om de har råd til julegaver til barna og julemat. 200.000 husholdninger strever. For oss er dette det viktigste: Hjelpe dem som sliter. Det kan være minstepensjonister og enslige, svarer Listhaug.