På Norstats ferske november-gallup fortsetter elendigheten for det som var det ubestridte styringspartiet i norsk politikk.
Ap er igjen den store gallup-taperen og faller 2,6 prosentpoeng. Bare én gang er Ap målt til verre oppslutning, konstaterer valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.
– Nå er det mer et spørsmål om hvor bunnen er for Ap, sier han.
Nå er det mer et spørsmål om hvor bunnen er for Ap
— Bernt Aardal, valgforsker
Høyre øker med hele 4,7 prosentpoeng til 33,6 prosent. Dermed hanker Erna Solbergs parti inn mer enn dobbelt så mange velgere som Jonas Gahr Støres Ap.
Målingen viser også:
- Industri- og Næringspartiet (INP) ville blitt representert på Stortinget med ett mandat fra Rogaland.
- Høyre og Frp hadde fått stortingsflertall sammen.
Her er Aps tilstand – to venstrepartier er større
Men for Ap er velgerkrisen blitt markant verre siden Vårt Lands oktobermåling på 18 blank.
For første gang ville de to partiene til venstre for Ap samlet vært større enn regjeringspartiet. Rødt med 6,3 prosent og SV med 9,2 ville i sum mønstret 15,5 prosent.
Her er et bilde av Aps tilstand:
- Under halvparten – 46,6 prosent – av Aps velgere ville stemt på partiet igjen om det var valg nå. Lojaliteten fra gamle velgere er på et lavmål.
- 300.000 velgere er tapt siden stortingsvalget i fjor.
- Hele 125.000 av Aps velgere inntar gruppen som ikke ville stemt ved et valg.
- 110.000 av 2021-velgerne ville nå stemt Høyre.
[ Emil André Erstad: «I Ap kjenner mange at kollapsen er grovt urettferdig» ]
Støre: – Tar tilbakemeldingen fra velgerne på alvor
– Vi tar tilbakemeldingen fra velgerne på alvor, og jobber med hva vi kan gjøre annerledes for å vise at våre løsninger er i tråd med verdiene vi gikk til valg på, skriver Jonas Gahr Støre til Vårt Land.
Statsministeren og Ap-lederen erkjenner regjeringens ansvar i en vanskelig tid. Hovedprioriteten er å hindre at forskjellene øker og å trygge folks økonomi og arbeidsplasser, melder Støre fra reise på Vestlandet.
– Et stramt budsjett er kanskje det siste folk føler de trenger. Men det viktigste vi kan gjøre for folks økonomi nå, er å stagge prisveksten og forhindre galopperende renter. Det er krevende at vi ikke kan bruke mer oljepenger når flere trenger hjelp, skriver han.
Det er krevende at vi ikke kan bruke mer oljepenger når flere trenger hjelp
— Jonas Gahr Støre, statsminister
Nå når Høyres alternative budsjett er lagt fram håper han på «ærlig debatt om hvilke verdier vi skal styre etter når vi ikke kan betale oss ut av krisen».
– De prioriterer lavere skatt for store formuer og høye inntekter. Regningen sendes til arbeidsledige, uføretrygdede og kronisk syke, skriver han.
Valgforskeren har sjekket. Bare én Ap-måling er dårligere
Valgforsker Aardal har «bladd bakover» i tallmaterialet sitt. Han konstaterer at flere byråer har gitt Ap oppslutning på 16-tallet hittil i november.
– Et tall på 15,4 er et tall man kan sette to streker under. Utviklingen tyder på at det er en reell nedgang, sier Aardal.
– Bare Opinons måling fra mars 2002, med 14,6 prosent, har siden 1989 gitt Ap lavere oppslutning. Få målinger har siden den gang notert Ap under 18 prosent.
Bare Høyres fremgang er utenfor feilmarginer på novembermålingen. Men for Aps del ser Aardal et mønster i tilbakegangen.
«Regjeringspartiene kjemper en trefronts-krig»
Også Senterpartiet får en smell – og synker ett prosentpoeng til fem blank. Bare en tredjedel fra forrige valg ville stemt Sp på nytt.
De to regjeringspartiene har sammen tapt 35 av de representantene de fikk i 2021. Høyre alene har hele 20 mandater flere enn dem.
– Ap og Sp kjemper en trefrontskrig: Mot partier til høyre for seg, til venstre for seg og de som setter seg på gjerdet, bemerker valgforsker Aardal.
Han trekker en historisk parallell:
– Oppslutningen regjeringspartiene har i november er lavere enn Bondeviks første regjering hadde på samme tid i sin regjeringsperiode. Den ble omtalt som en veldig svak mindretallsregjering.
Bedre tall har ikke Høyre hatt siden 2012
For Høyre er målingen en maktdemonstrasjon: Ikke siden oktober 2012 er partiet målt med en høyere oppslutning hos Vårt Land. Da fikk Høyre 34 prosent.
En storgevinst fra hjemmesittere ved forrige valg hever nå Høyre. Det gjør også velgere fra Frp.
– En utrolig hyggelig tillitserklæring. Mange søker til Høyre i tøffe tider, sier nestleder Henrik Asheim til Vårt Land.
– Hvorfor velger velgerne blått fremfor rødt i dyrtiden?
– Folk savner tydelig styring i krise, noe Høyre har vist før. Familier har trangere budsjetter nå. Derfor øker Høyre barnetrygden for alle og kutter skatten for lave inntekter i sitt budsjett, sier Asheim.
Folk savner tydelig styring i krise, noe Høyre har vist før
— Henrik Asheim, nestleder Høyre
– Hva svarer du til de som sier at Høyre bare sitter stille i båten og tjener på det?
– Det er en urimelig måte å omtale velgere på. Jeg tror de ser hvem som viser ansvar og legger fram alternativ politikk til regjeringen de er misfornøyd med, svarer Høyre-toppen.
Kalddusj for KrF. Nå er det totallet igjen
Frp synker et halvt prosentpoeng og lander på 12,7. Men de to blå partiene ville altså sammen hatt flertall, uten støtte fra borgerlige makkere.
Venstre ligger omtrent i ro med 4,9 prosent. Men KrF får en kalddusj. Etter å ha vært over sperregrensen hos Norstat to måneder på rad, rutsjer partier tilbake til totallet. 2,8 prosents er KrFs laveste etter sommeren.
Også Miljøpartiet De Grønne er igjen under sperren, med 3,3 prosent. Men gruppen av «Andre» vokser nå markant. Samlet ville småpartiene hanket inn hele 6,8 prosent av velgerne. Oppslutningen er større enn Rødt.
Nytt parti på Løvebakken – Industriparti brøyter seg opp
Og for første gang på lenge ville et nytt landsdekkende parti tatt sete på Stortinget. Industri- og Næringspartiet (INP) måles til 2,4 prosent, frem 0,7 prosentpoeng.
– Våre beregninger gir dem nok oppslutning i en valgkrets til ett mandat, sier Mads Motrøen, ansvarlig for politiske målinger i Norstat.
Slik reagerer INP-leder Owe Ingemann Waltherzøe på at partiet for første gang får stortingsmandat i en måling – fra Rogaland.
– Er du gæren!
– Å, er du gæren! Det skyldes nok at vi slår an der de tradisjonelle, tunge industriarbeidsplassene ligger og i distriktene, sier Waltherzøe til Vårt Land.
Målet er storinnrykk på Stortinget i 2025. Der blir dette kampsakene:
– Å legge om energipolitikken og ta politisk kontroll over kraftmarkedet i Norge. Og motstand mot vindkraft til lands og til havs, sier partilederen.
