Nyheter

Høgre kuttar nesten 100 millionar i støtta til Den norske kyrkja og kyrkjebygg

STATSBUDSJETT: Høgre barberer vekk 169 millionar kroner i statsstøtta til Den norske kyrkja og andre trussamfunn.

Tysdag la Høgre fram sitt alternative statsbudsjett. Samanlikna med forslaget til regjeringa, har Høgres budsjettsnekkarane gjort tydeleg kutt på posten Den norske kyrkja og andre trus- og livssynssamfunn.

Det er særleg Den norske kyrkja som blir ramma av Høgres barberingar:

  • Rammetilskotet til Den norske kyrkja: Ned 69 millionar.
  • Tilskot til kyrkjebygg: Ned 30 millionar.
  • Politikkutforming på trus- og livssynsområdet: Ned 5 millionar.
  • Tilskot til trus- og livssynssamfunn: Ned 65 millionar.

Nestleiar Henrik Asheim forklarar korleis Høgre prioriterer:

– Me måtte gjere ein del tøffe prioriteringar for å finne rom til velferdsløft og senka skatt for låge inntekter. Men me held løyvingane på samme nivå som i år, seier han til Vårt Land.


Toppe: Oppsiktsvekkande av Høgre

Kjersti Toppe (Sp) har som barne- og familieminister ansvaret for Støre-regjeringas trus- og livssynspolitikk. Sp-statsråden reagerer sterkt på Høgres alternative statsbudsjett:

«De kutter stort i budsjett til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, også til vedlikehold av kirkebygg.

Det er svært oppsiktsvekkende at Høyre slik vil svekke folkekirka, som spesielt i den situasjonen vi står i nå, er viktig å gi gode rammer. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn skal kunne være tilstede i alle lokalsamfunn. Høyre svekker også kirkevedlikeholdet. De vil gjøre det vanskeligere for kommunene å ta vare på de kirkelige kulturskattene våre som finnes i hele landet», skriver Toppe i en kommentar til Vårt Land.

Det er svært oppsiktsvekkende at Høyre slik vil svekke folkekirka

—  Kjersti Toppe (Sp), barne- og familieminister
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil ha oversikt over talet på barn i barnevernet med alvorleg psykisk sjukdom og kva som kan gjerast for dei. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB / NPK

Vil gje 2,39 milliardar

Rammetilskotet til Den norske kyrkja skal dekkje driftsutgiftene og femner i hovudsak prestetenesta og dei regionale og nasjonale organa til kyrkja. I tillegg blir tilskotet brukt på trusopplæringa og diakonien i kyrkjelydane.

Barne- og familieminister Toppe har presentert ei løyving på om lag 2,39 milliardar kroner i 2023.

Ønskjer ein milliard

Tilskota til trus- og livssynssamfunn utanom Den norske kyrkja er heimla i lov om trussamfunnslova. Dei får eit tilskot frå staten som svarer om lag til det staten og kommunane gjev i tilskot til Den norske kyrkja, rekna per medlem.

Toppe føreslår ei løyving på til saman 1,01 milliardar kroner i 2023.

Kuttar kulturhistoriske kyrkjer

Tilskot til kyrkjebygg er ei løyving skal nyttast til brannsikringstiltak, klimasikring og istandsetjing av kulturhistorisk viktige kyrkjebygg, ikkje til vanleg vedlikehald.

«Det er dei kulturhistorisk viktigaste kyrkjene med det mest presserande sikringsbehovet som skal ha prioritet ved tildeling av midlar», presiserer departementet i 2023-budsjettet.

Difor føreslår Toppe ei løyving på 50,3 millionar kroner i 2023, noko som er «ein eittårig auke på 30 millionar kroner frå 2022».

Det er desse 30 millionane Høgre kuttar.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter