I mange år oppfatta de seg selv som soldater i en internasjonal rasekrig. Denne helga var amerikanerne Arno Michaelis og Jeff Schoep i Oslo for å snakke om hvor viktig godt dialogarbeid er og hvordan ekstremistiske miljøer kan motarbeides.
– Dialog er et av de viktigste verktøyene vi har. Det er slik du påvirker hjerter og sinn. Ingen endrer standpunkt ved å bare få høre at de tar feil, man må presentere dem for andre perspektiver og en annen rammeforståelse, sier Jeff Schoeps i dag.
Sammen med den norske filmskaperen Deeyah Khan, som blant annet står bak den prisvinnende dokumentarfilmen White Right: Meeting The Enemy, møtte de lørdag medlemmer fra ekstremismekommisjonen på Nobelsenteret i Oslo.
Kommisjonen ble satt ned av regjeringa i juni, og skal det neste året utrede hvordan det norske storsamfunnet kan bli bedre på å forebygge radikalisering og bekjempe framveksten av ekstremisme.
Michaelis var tydelig på hva som er hans budskap til kommisjonen:
– Ekstremisme bør ses på som et folkehelseproblem, ikke et politisk problem. Man må forstå at det kan påvirke alle, og at ingen befolkningsgrupper er mer eller mindre tilbøyelige til å radikaliseres.
Ekstremisme bør ses på som et folkehelseproblem, ikke et politisk problem
— Arno Michaelis
Ville dele erfaring
Allerede som 17-åring var Arno Michaelis tung involvert i høyreekstreme «hvit makt»-grupper i hjemstaten Wisconsin i USA.
Organisasjonen han var med å grunnlegge, kalt Northern Hammerskins, ble etter hvert til en internasjonal bevegelse. På et tidspunkt ble den beskrevet som USAs største og best organiserte nynazistiske miljø.
I tillegg var Michaelis frontfigur for punkbandet Centurion, som med sine tekster om den «arisk overlegenhet» solgte over 20.000 plater. Slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet var prega av vold, drikking og hat.
– Prestisjen og makta jeg kjente på var veldig hul, og egentlig gjennomsyra av frykt.
I 1994 fikk han nok og brøyt ut av den nynazistiske organisasjonen. De neste ti åra arbeidet han som IT-konsulent, før han begynte å kjenne på et behov for å dele sin erfaring med andre.
I dag er han rådgiver i organisasjonen Parents for Peace, som er et ressurssenter og hjelpesentral for å forhindre radikalisering og hjelpe mennesker som ønsker seg ut av ekstreme miljøer.
– Det føles veldig godt å være ute av det, og å få være en autentisk utgave av meg selv. Det unner jeg alle.
Det krever mye å fortelle verden at man tok feil
— Jeff Schoep, tidligere leder av National Socialist Movement
Gjorde helomvending
Jeff Schoeps reise er av langt nyere dato. I 27 år ledet han organisasjonen National Socialist Movment (NSM). Organisasjonen var blant annet aktiv i organiseringa bak «Unite the Right»-demonstrasjonen i Charlottesville i 2017, hvilket Schoep har måttet møte i retten for.
Demonstrasjonen huskes i ettertid for at en høyreekstremist kjørte inn i en klynge med motdemonstranter, hvorav én ble drept og 35 personer skadd.
Schoep figurerte i Deeyah Khans film fra 2017, og sier selv at det var dialog med meningsmotstandere som gjorde at han innså at han tok feil – og brøyt med organisasjonen som hadde utgjort størsteparten av livet hans.
– Det ville vært veldig mye lettere å bare bli, men da jeg skjønte at jeg tok så feil som jeg gjorde, tillot ikke samvittigheten min å la være. Men det krever mye å fortelle verden at man tok feil. Det gjør en sårbar, og krever mye omstilling.
For ham har det viktig å stå fram offentlig for å fortelle andre at det er mulig. Målet er ikke at alle andre skal gjør det samme, men å vise at det finnes en vei ut.
Da han brøyt ut av miljøet i 2019 grunnla han derfor organisasjonen Beyond Barriers, hvor han gir råd til samfunnsaktører og politikere om hvordan man best kan bekjempe ekstremisme.
[ Obos-sjefens råd til menigheter som har fått byggeprofetier fra Gud ]
Omfattende arbeid
To medlemmer fra ekstremismekommisjonen, Claudia Lenz og Hawa Muuse, møtte lørdag de to tidligere nynazistene. De forteller at kommisjonsarbeidet har kommet i gang, og at det er et stort arbeid som ligger foran dem før de skal legge fram sine konklusjoner i desember neste år.
Foreløpig har kommisjonen fokusert på informasjonsinnhenting, og da er det å møte folk som selv har erfaring med disse miljøene en uvurderlig ressurs, sier Lenz.
[ Flere organisasjoner får ekstra millionstøtte før jul ]
Hun forteller at kommisjonen i utgangspunktet har et svært saksområde, og skal se på både sivilsamfunnets og offentlige institusjoners rolle og muligheter.
Kommisjonen har 17 medlemmer, samt et sekretariat bestående av fem ansatte, hvilket Lenz beskriver som «ganske omfattende».
Lenz sier blant annet at hun synes Michaelis’ og Schoeps analyse av det amerikanske debattklimaet er interessant. I møtet beskrev de et debattklima som har brutt sammen, og hvor motpolene radikaliserer seg selv snarere enn å diskutere på tvers.
– Sånn har vi det ikke i Norge, men vi kan ane tendenser av det. Vi må gjøre det vi kan for at det aldri blir sånn heller, sier hun.
Stor interesse
Besøket og møtet kom på plass etter invitasjon fra Nobels fredssenter, og er en del av en satsing på å fremheve betydninga av dialogarbeid. Prosjektet har fått navnet «De som lytter flytter verden».
– Vi ønsker ikke bare å være et utstillingssenter, men også å ta en aktiv rolle i samfunnet. Da har vi valgt å sette søkelys på dialog. Det er jo et begrep som fort kan bli litt svevende, men vi er opptatt av å konkretisere det og vise hvordan det kan brukes som et praktisk verktøy, sier senterets direktør Kjersti Fløgstad.
[ Forfatter Håkon Høydal: – Religion kan også være frigjørende ]
Etter møtet ble det arrangert filmvisning av Khans dokumentar, med påfølgende panelsamtale. Fløgstad forteller at senteret først hadde satt opp filmen på Klingenberg kino, men at pågangen var så stor at de så seg nødt til å flytte visninga til storsalen på Colosseum. Også der ble det utsolgt.
– Det viser jo at dette er noe folk er opptatt av, i ei tid prega av ekkokamre på sosiale medier og harde fronter. Folk synes det er vanskelig å komme ut og snakke om ting av frykt for å bli kansellert – en kultur som er veldig uheldig. Vi må lære oss å snakke sammen, og lære å være uenig, sier Kjersti Fløgstad.
Artikkelen er oppdatert 22. 11. 2022 kl 10.16: Claudia Lenz er ikke leder i ekstremismekommisjonen, slik vi først skrev, men medlem. Cathrine Thorleifsson er leder av kommisjonen
