Nyheter

Vedgår tvil om forbud mot konverteringsterapi er lovlig

LOVINNSTRAMMING: Justisminister Emilie Mehl (Sp) vedgår at regjeringens ønske om å totalforby konverteringsterapi, er vanskelig å få på plass. Hun trekker frem utfordringen med voksne som samtykker til terapi.

Det er i et svar på et skriftlig spørsmål fra KrF at justisministeren viser fram usikkerheten:

«Det har aldri vært tvil om at saken reiser kompliserte strafferettslige og menneskerettslige spørsmål, og det er rettslig uavklart hvilke grenser Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller for adgangen til å innføre et forbud mot konverteringsterapi, særlig overfor voksne personer som klart har samtykket», skriver Mehl.

Dette er et forbud som vil endre folks liv, og som vil forhindre at folk i fremtiden blir utsatt for overgrep

—  Anette Trettebergstuen (Ap), kultur- og likestillingsminister

«Forbud som vil endre folks liv»

Sp-statsrådens regjeringskollega, kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), presenterte i juni forslaget om forbud mot konverteringsterapi:

– I dag tar vi et stort, nytt og viktig skritt mot et friere og mer inkluderende Norge. Dette er et forbud som vil endre folks liv, og som vil forhindre at folk i fremtiden blir utsatt for overgrep, sa hun på pressekonferansen.

Nå arbeider Kultur- og likestillingsdepartementet med en lovproposisjon til Stortinget, altså hvordan forbudet reelt skal utformes. Lovforbudet skal tas inn i straffeloven.

Strafferammen for å utføre konverteringsterapi foreslås å være bøter eller fengsel i inntil tre år. Strafferammen vil være seks år dersom handlingen har medført betydelig psykisk skade.

Høringsfristen gikk ut i oktober.

Ingen tolkning fra lovavdelingen

I høringen har det kommet flere sterke innvendinger fra tunge, juridiske fagmiljøer, blant annet Riksadvokaten – og det er reist spørsmål om Justisdepartementets (JD) lovavdeling har vurdert Støre-regjeringens inngripende lovforslag, slik den vurderte Solberg-regjeringens forslag i fjor. Det gikk ikke like langt.

KrF og Høyre har stilt skriftlige spørsmål til henholdsvis justisminister og kultur- og likestillingsminister. Dagen meldte først at statsrådene har svart.

I svaret fra justisministeren står det at lovavdelingen ikke har gått inn i Trettebergstuens nye lovskjerping:

«Lovavdelingen har ikke avgitt noen tolkningsuttalelse om det forslaget som ble sendt på høring 23. juni 2022», skriver justisminister Mehl.

Kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) deltok på åpningen av Nasjonalmuseet i juni.
Foto: Terje Bendiksby / NTB

Trettebergstuen ønsker et totalforbud

Kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen skriver at «det vanlige i lovarbeid er at departementet som er ansvarlig for lovarbeidet også vurderer forholdet til menneskerettslige forpliktelser», men at hennes departement har «hatt tett dialog» med Justisdepartementet i arbeidet med lovforbudet. Dette fordi det foreslåtte forbudet «reiser kompliserte strafferettslige og menneskerettslige spørsmål».

Videre skriver Ap-statsråden at hun har «ønsket å utforske det menneskerettslige handlingsrommet for et totalforbud».

I Hurdalsplattformen, det politiske handlingsprogrammet til Ap og Sp, sier Støre-regjeringen at den vil forby konverteringsterapi.

Var et «særtilfelle»

At Justisdepartementets lovavdeling fortar en bred utredning av forholdet til menneskerettslige forpliktelser i forbindelse med lovarbeid, er uvanlig. Lovavdelingen gjorde dette i fjor, da Solberg-regjeringen la fram sitt forslag til konverteringsterapiforbud. Da skrev avdelingen, i utredningen, at det var et særtilfelle.

I vurderingen fra mars i fjor trekker lovavdelingen i JD to konklusjoner:

«Det skisserte forbudet mot «konverteringsterapi» overfor voksne vil etter vår vurdering i tilstrekkelig grad balansere retten til selvbestemmelse, religionsfrihet og ytringsfrihet for potensielle mottakere av «terapi» mot hensynet til å beskytte vedkommendes helse og rett til personlig utvikling og identitet og til å hindre diskriminering.»

«Derimot er det mye som taler for at en alternativ regulering med et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet.»

Adele Matheson Mestad, Direktør i NIM

Etterlyser tydeliggjøringer

Stortinget har en egen menneskerettighetsvakthund, slik FN anbefaler: Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

I sitt høringssvar lister NIM opp en rekke innvendinger mot lovforslaget og kommer med flere etterlysninger. «Forslaget må presiseres og tydeliggjøres for at det ikke skal medføre uforholdsmessige inngrep i ytrings-, religionsfriheten og retten til privatliv», sier NIM.

---

Konverteringsterapi

  • Solberg-regjeringen ville forby terapi med mål om å endre legning eller seksualitet rettet mot barn under 16 år.
  • Støre-regjeringen ønsker å forby konverteringsterapi, og straffe dem som utfører dette med bøter og fengsel.

---

Frykten for straff

I høringssvaret sier NIM sier utformingen av et forbud mot konverteringsterapi må formuleres på en måte «slik at man unngår usikkerhet om innholdet i forbudet, og hva det er ment og ikke ment å ramme».

Institusjonen skriver at «fordi uklarhet om når straffeansvar inntrer, kan medføre at barn og foreldre er tilbakeholdne med å ta kontakt med skole-, helse- og barnevernstjenester av frykt for straff».

Lovforbudet skal komme til våren

Til slutt i svaret til KrF skriver justisminister Mehl: «Jeg er kjent med at Kultur- og likestillingsdepartementet vil vurdere høringsinnspillene nøye i det videre lovarbeidet.»

Trettebergstuen lover å legge fram lovproposisjon for Stortinget våren 2023.

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter