- I 83 saker ble det avslag.
- En hadde et lovbrudd.
- En annen manglet få dager på å oppfylle bokravet.
– Livet for de aller fleste av dem som ikke har fått innvilget opphold, blir svært vanskelig.
Tor B. Jørgensen gleder seg med dem som endelig har fått den etterlengtede beskjeden: Du skal få bli i Norge.
Men den tidligere kirkelederen som i dag leder organisasjonen Mennesker i Limbo mener engangsløsningen ble for de få.
– Det må komme en varig løsning som i større grad ivaretar enkeltmennesket og menneskerettighetene, sier Jørgensen til Vårt Land.
Han er biskop emeritus i Den norske kirke.
Une: Oppfylte ikke kravene
Enhetsleder Torgeir Tofte Jørgensen i Utlendingsnemnda (Une) forklarer i en e-post til Vårt Land de mange avslagene:
– De fleste som har fått avslag har fått det fordi de ikke oppfylte kravet til botid i Norge. Det er også en del som ikke har oppfylt kravet til alder. Noen har også fått avslag fordi de er straffedømt.
Mennesker i Limbo har fulgt gruppen med eldre, ureturnerbare asylsøkere over år. Tor B. Jørgensen mener mange har fått avslag fordi Une har fulgt en streng praksis – en praksis han mener er urimelig streng.
Han henter fram to eksempler:
- En kvinne manglet kun fem dager på å innfri kravet til 16 års botid. Begrunnelsen fra Une var at hun ikke oppfylte kriteriene som er satt for oppholdstid.
- En mann fikk avslag fordi han hadde fått en bot for å flytte en bil for å slippe frem brøytebilen. Han hadde ikke førerkort, men flyttet likevel bilen noen meter.
«Er et politisk spørsmål»
– Dette kan oppleves som svært strenge avgjørelser, hva er Unes kommentar til vedtakene?
– Unes oppgave er å sørge for en grundig og riktig behandling av sakene. Hvordan reglene er utformet, er et politisk spørsmål, sier enhetsleder Tofte Jørgensen.
Tor B. Jørgensen reagerer sterkt på avslagene:
– Det er pinlig å ikke bruke skjønnet bedre enn det som er gjort i de to konkrete sakene.
Hvordan reglene er utformet, er et politisk spørsmål
— Torgeir Tofte Jørgensen, enhetsleder i Utlendingsnemnda
24 har fått permanent opphold
Une er så å si ferdige med å behandle «engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».
Dette er status per november, opplyser Une til Vårt Land:
Livet for de aller fleste av dem som ikke har fått innvilget opphold, blir svært vanskelig
— Tor B. Jørgensen, leder i Mennesker i Limbo
Krever identifikasjonspapirer
For å få permanent opphold, må de i den siste gruppen avklare identiteten. Det betyr at de må utstedt et pass fra myndighetene i landet de i sin tid flyktet fra, noe som er vanskelig å få. Dermed må de jevnlig søke om å få oppholdstillatelsen fornyet.
– Å få et nytt pass fra land som Iran, Etiopia og Eritrea er svært vanskelig, forteller Jørgensen i Mennesker i Limbo.
Enhetsleder Tofte Jørgensen i Une forklarer at utlendingsforvaltningen må være strenge:
– Når det gjelder spørsmålet om identitet, vil det det ofte stå i vedtaket fra Une hva som skal til for å oppfylle identitetskravet. Dette kommer an på hvilket land personen er fra. Det er ikke alle identifikasjonspapirer som er like pålitelige, og derfor er det heller ingen automatikk i at et framlagt pass vil være nok til å innvilge oppholdstillatelse.
Politisk løsning drevet fram av KrF
Det var i januar 2019, da KrF skulle inn i Solberg-regjeringen, at Høyre, Frp, Venstre og KrF ble enige om at regjeringen skulle «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».
Alle i målgruppen har endelig avslag på asylsøknadene, men reiser av ulike grunner ikke tilbake til hjemlandet. Noen land nekter å ta imot borgere som har flyktet. Andre asylsøkere nekter å vende hjem i frykt for hva som venter.
Kravene i engangsløsningen ble presentert i desember 2019, etter at KrF og Fremskrittspartiet hadde brukt mye tid på intern tautrekking i regjeringen.
Hovedkravene til dem som ønsket å få saken vurdert på nytt av Une, var:
- Søkeren må ha minst 16 års botid i Norge – senest 1. oktober 2021.
- Sammenlagt alder og botid må være minst 65 år.
- Søkeren må ikke være straffet – ikke vært dømt til fengselsstraff eller straffet med bot.
Engangsløsningen ble endelig rullet ut i juni i fjor.
[ Republikanske Janne Myrdal om Trump: – Hans tid er over nå ]
---
Engangsløsningen
- I januar 2019 ble Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om en «engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».
- Sammenlagt alder og botid måtte være minst 65 år.
- Utlendingsnemnda er snart ferdig med å behandle alle innkomne saker.
---
