Nyheter

Kvinne manglet fem dager i Norge for å få opphold

URETURNERBARE: Partiene i Solberg-regjeringen ble enige om en amnestiavtale for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lenge i Norge. Av de 140 som søkte, har kun 24 fått varig opphold i landet.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

  • I 83 saker ble det avslag.
  • En hadde et lovbrudd.
  • En annen manglet få dager på å oppfylle bokravet.

– Livet for de aller fleste av dem som ikke har fått innvilget opphold, blir svært vanskelig.

Tor B. Jørgensen gleder seg med dem som endelig har fått den etterlengtede beskjeden: Du skal få bli i Norge.

Men den tidligere kirkelederen som i dag leder organisasjonen Mennesker i Limbo mener engangsløsningen ble for de få.

– Det må komme en varig løsning som i større grad ivaretar enkeltmennesket og menneskerettighetene, sier Jørgensen til Vårt Land.

Han er biskop emeritus i Den norske kirke.

Une: Oppfylte ikke kravene

Enhetsleder Torgeir Tofte Jørgensen i Utlendingsnemnda (Une) forklarer i en e-post til Vårt Land de mange avslagene:

– De fleste som har fått avslag har fått det fordi de ikke oppfylte kravet til botid i Norge. Det er også en del som ikke har oppfylt kravet til alder. Noen har også fått avslag fordi de er straffedømt.

Mennesker i Limbo har fulgt gruppen med eldre, ureturnerbare asylsøkere over år. Tor B. Jørgensen mener mange har fått avslag fordi Une har fulgt en streng praksis – en praksis han mener er urimelig streng.

Han henter fram to eksempler:

  • En kvinne manglet kun fem dager på å innfri kravet til 16 års botid. Begrunnelsen fra Une var at hun ikke oppfylte kriteriene som er satt for oppholdstid.
  • En mann fikk avslag fordi han hadde fått en bot for å flytte en bil for å slippe frem brøytebilen. Han hadde ikke førerkort, men flyttet likevel bilen noen meter.

«Er et politisk spørsmål»

– Dette kan oppleves som svært strenge avgjørelser, hva er Unes kommentar til vedtakene?

– Unes oppgave er å sørge for en grundig og riktig behandling av sakene. Hvordan reglene er utformet, er et politisk spørsmål, sier enhetsleder Tofte Jørgensen.

Tor B. Jørgensen reagerer sterkt på avslagene:

– Det er pinlig å ikke bruke skjønnet bedre enn det som er gjort i de to konkrete sakene.

Hvordan reglene er utformet, er et politisk spørsmål

—  Torgeir Tofte Jørgensen, enhetsleder i Utlendingsnemnda

24 har fått permanent opphold

Une er så å si ferdige med å behandle «engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».

Dette er status per november, opplyser Une til Vårt Land:

Livet for de aller fleste av dem som ikke har fått innvilget opphold, blir svært vanskelig

—  Tor B. Jørgensen, leder i Mennesker i Limbo

Krever identifikasjonspapirer

For å få permanent opphold, må de i den siste gruppen avklare identiteten. Det betyr at de må utstedt et pass fra myndighetene i landet de i sin tid flyktet fra, noe som er vanskelig å få. Dermed må de jevnlig søke om å få oppholdstillatelsen fornyet.

– Å få et nytt pass fra land som Iran, Etiopia og Eritrea er svært vanskelig, forteller Jørgensen i Mennesker i Limbo.

Enhetsleder Tofte Jørgensen i Une forklarer at utlendingsforvaltningen må være strenge:

– Når det gjelder spørsmålet om identitet, vil det det ofte stå i vedtaket fra Une hva som skal til for å oppfylle identitetskravet. Dette kommer an på hvilket land personen er fra. Det er ikke alle identifikasjonspapirer som er like pålitelige, og derfor er det heller ingen automatikk i at et framlagt pass vil være nok til å innvilge oppholdstillatelse.

De fire partilederne for Høyre, Frp, Venstre og KrF i 2019 før regjeringsforhandlingene på Granavolden. Årsaken til forhandlingene var at KrF gikk inn i regjeringen. Fra venstre statsminister Erna Solberg, daværende Frp-leder Siv Jensen, daværende Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Politisk løsning drevet fram av KrF

Det var i januar 2019, da KrF skulle inn i Solberg-regjeringen, at Høyre, Frp, Venstre og KrF ble enige om at regjeringen skulle «legge til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».

Alle i målgruppen har endelig avslag på asylsøknadene, men reiser av ulike grunner ikke tilbake til hjemlandet. Noen land nekter å ta imot borgere som har flyktet. Andre asylsøkere nekter å vende hjem i frykt for hva som venter.

Kravene i engangsløsningen ble presentert i desember 2019, etter at KrF og Fremskrittspartiet hadde brukt mye tid på intern tautrekking i regjeringen.

Hovedkravene til dem som ønsket å få saken vurdert på nytt av Une, var:

  • Søkeren må ha minst 16 års botid i Norge – senest 1. oktober 2021.
  • Sammenlagt alder og botid må være minst 65 år.
  • Søkeren må ikke være straffet – ikke vært dømt til fengselsstraff eller straffet med bot.

Engangsløsningen ble endelig rullet ut i juni i fjor.

---

Engangsløsningen

  • I januar 2019 ble Høyre, Frp, Venstre og KrF enige om en «engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge».
  • Sammenlagt alder og botid måtte være minst 65 år.
  • Utlendingsnemnda er snart ferdig med å behandle alle innkomne saker.

---

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter