KrFs «hjelpeparti» på Stortinget jafser av Bollestads velgere

Søndag er det ett år siden Bollestad overtok tømmene på et ekstra landsmøte i et kriserammet KrF.

Hun lovet å fornye politikk, «forsterke organisasjonen» og forbedre partiets kommunikasjon. Denne helgen har KrFs landsstyre vært samlet til viktig drøfting av strategien fremover. Vårt Land har sjekket status for partiet.

Gallupene har vært uten ekstra «Bollestad-effekt» – og flere tusen velgere er nå i Høyres favn til måneder før et nytt valg. Flere organisasjonsgrep er ikke på plass.

• En evaluering av krisevalget i 2021 har lokale ledd, med få unntak, aldri fått tilgang til.
• KrF ligger klart bak oppslutningen ved forrige lokalvalg i tre av fire lokale galluper.
• Å skaffe ny generalsekretær trekker ut. Derfor er også endelig konklusjon på omstridt plan om sentralisering av fylkeskontorene på vent.

I stortingshverdagen ville KrF knapt fått taletid i Stortingets viktige muntlige spørretime – hvis det ikke var for Erna Solbergs Høyre.

Slik får KrF blå hjelp. «Ingen avtale oss imellom»

Som Stortingets minste parti med bare tre representanter stiller KrF nemlig sist i talekøen i viktige debatter.

Men i den arenaen som gir mest presseoppmerksomhet – spontanspørretimen – har KrF likevel fått mer taletid til å utfordre regjeringen enn det litt større MDG. KrF har hittil hatt åtte muntlige spørsmål – MDG bare tre.

Høyre spør oss innimellom om vi vil ha et ekstraspørsmål.

—  Olaug Bollestad

KrF får nemlig blå hjelp: I forrige stortingssesjon fikk KrF overta fire hovedspørsmål til statsråder fra Høyre. Det bekreftes i Høyre – og KrF-leder Olaug Bollestad forklarer:

– Det er ingen avtale mellom oss, men Høyre spør oss innimellom om vi vil ha et ekstraspørsmål. Det har gjerne vært til barne- og familieministeren, der vi tidligere hadde statsrådsansvaret og et særlig sakseierskap.

– Kan dere ikke da bli stående i politisk takknemlighetsgjeld til Høyre?

– Nei, så definerende er ikke et slikt spørretimespørsmål. KrF er et selvstendig parti, som tar opp saker på egne premisser, svarer partilederen.

Nettopp Høyre er blitt nytt hjem for KrF-velgere

Men nettopp Høyre har det siste året blitt en trussel mot KrFs oppslutning:

Dykker man i KrFs galluptall på Vårt Lands Norstat-målinger i Bollestads første år, stjeler nettopp Høyre flest velgere fra KrF. I noen måneder flere enn de som sitter på gjerdet.

• Av de som stemte KrF i 2021 avgir partiet velgere til Høyre alle måneder, med unntak av en.
• Rundt regnet oppholder rundt 10.000 tidligere KrF-velgere seg hver måned i Solbergs parti. I enkeltmålinger fra 5.000 til høye 23.000. I høst har lekkasjene tatt seg opp.
• KrF henter innimellom velgere fra Ap og andre partier. Men gjennomsnittlig er 8.500 KrF velgere «på gjerdet».
• Fra et kriserammet Sp – som få år tilbake rappet sentrumsvelgere fra KrF – vinner ikke KrF velgere på flukt. Bare tre måneder i vår hadde KrF gevinst fra Sp.

[ Stortingspresidenten som ber til Gud kvar dag ]

Valgforsker: KrF sliter fortsatt med plasseringen sin

Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning fastslår at KrFs velgertap til Høyre nå følger et mønster.

– De store overgangene til Solbergs parti kan tyde på at KrF fortsatt sliter med hvor partiet skal plassere seg, sier Aardal.

Men valgforskeren ser grunner til at misfornøyde KrF-velgere kan havne i Høyre:

– Mange KrF-velgere ligger nær Høyre ideologisk. Venstre har utviklet seg bort fra KrF – og avstanden til Frp er for stor. De som forlater KrF må enten sette seg på gjerdet, eller gå til Høyre.

På spørsmål fra Vårt Land om hvorfor så mange nå foretrekker Høyre, svarer Bollestad:

– Det har jeg ingen forklaring på nå. Mange i dette segmentet støtte oss da vi gikk inn i regjering, men svaret vårt nå er å vise frem politikk og KrFs sentrumsprofil. Bygger vi et parti på populisme, kan det fort rase.

Røde tall lokalt. Bakpå i storparten av lokalmålingene

Ti måneder før kommune- og fylkestingsvalget strever KrF også med oppslutningen lokalt. Vårt Land har gjennomgått partiets oppslutning i de 72 lokale målingene foretatt hittil i år. I 56 av dem ligger KrF under resultatet fra 2019.

Dette er tilstanden i store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Sandnes, Hamar, Fredrikstad og Sarpsborg.

Under helgens landsstyre ble også valgstrategi lagt. Ved forrige lokalvalg fikk KrF symbolske 4.0 prosent. Et brukbart kommune- og fylkestingsvalg neste år omtales som avgjørende for optimismen før nok en kamp mot sperregrensen om tre år.

---

Bollestads nye tid

• Etter at pendlerboligsaken felte Kjell Ingolf Ropstad som partileder, ble Olaug Bollestad klappet inn som ny KrF-sjef 13. november i fjor.
• Det siste året har KrF ligget rundt 3,5 prosents oppslutning i gjennomsnitt, med en svak oppgang de siste månedene.
• Da KrF falt under sperregrensen, sank offentlige støttekroner. Med bare tre i stortingsgruppen får partiet merkbart mindre taletid og markeringsrom i Stortinget.

---

Omstridt reform av fylkesarbeid i skuffen

I Vårt Lands «tilstands-sjekk» av KrF ett år etter valget av Bollestad, er flere lokale og sentrale aktører kontaktet – og status for satsinger sjekket. Mens tiden tikker mot ny valgthriller, har flere omstridte grep – signert eks-generalsekretær Geir Morten Nilsen – nå en uavklart skjebne.

Partileder Bollestad signerte selv ett av forslagene: Spare ressurser ved å samle dagens fylkessekretærer i et sentralisert team i Oslo. Forslaget møtte massiv motstand at det i praksis er parkert inntil videre, opplyser flere.

De som forlater KrF må enten sette seg på gjerdet, eller gå til Høyre.

—  Valgforsker Bernt Aardal

Tiden tikker mot valg – KrF venter på general

I alle fall til en ny generalsekretær er på plass. For flere grep for å gjøre KrFs organisasjon slagkraftig før valget må vente til den nye øverste sjefen tar tømmene.

Men den prosessen er forsinket, erfarer Vårt Land. I praksis kan det hende at Geir Morten Nilsens etterfølger ikke er i KrF-lokalene før på nyåret, avhengig av hvem etterfølgeren blir.

Apparat med tomme plasser – og tynne ressurser

Året etter Bollestads entre som sjef, sliter KrF-apparatet med ressurser:

• Kommunikasjonssjef Tove Welle Haugland gikk i høst. En ny til å fronte viktig pressearbeid er ennå ikke rekruttert.
• Elisabeth Løland, assisterende generalsekretær, gikk også.
• Stortingsapparatet ble nedslanket av eksgeneral Nilsen ved årsskiftet. Slagkraften i daglig stortingsarbeid er mindre. Flere traineer brukes i nøkkeloppgaver.

[ Trond Giske er blant ti som framleis lev på etterlønn frå Stortinget - Må ut i arbeidslivet etter jul ]

Evalueringen av krisevalg «hemmelig» for fotfolket

Selv om lokalvalget nå er nærmere i tid enn forrige stortingsvalg, er evalueringen av forrige valgkamp er ennå ikke delt bredt i partiet. Bare sentrale tillitsfolk og landsstyrets medlemmer har fått tilgang til den fullstendige rapporten.

Vårt Land har snakket med flere lokale profiler som overraskes av det de opplever som «hemmelighold». Medlemmer og grasrot ble nemlig bedt om å gi innspill til evalueringen, for å trekke lærdom til neste korsvei.

– Det er ikke planlagt å sende totalanalysen ut til alle medlemmene. Men rapporten er med oss i arbeidet med en valgstrategi, sier konstituert generalsekretær Erling Ekroll til Vårt Land.

«Jeg opplever det som en måned siden jeg overtok»

Bollestads hovedjobb den siste tiden har vært utstrakt reising for å få fart i lokallag. Under helgens landsstyremøte kom klappsalvene for nyheten om 940 nye medlemmer.

– Hva mener du selv peker oppover i ditt første lederår?

– At partiet er samlet om politiske valg og at vi er et sentrumsparti. Ett år som leder? Spør du meg er dette ikke lenge. Jeg opplever det som en måned siden jeg overtok, svarer hun.