Vil ikke plukke ut kristne flyktninger

– Det kom ikke en eneste ahmadiyya som kvoteflyktning til Norge i fjor, sier hovedimam Shahid Kahloon i Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge til Vårt Land.

Norge har de senere årene hentet 3.000 overføringsflyktninger til Norge årlig. Dette er flyktninger som i hovedsak er plukket ut av FN for å bli hentet til land i Vesten for permanent bosetting. De omtales også som kvoteflyktninger.

I 2020 vedtok stortingsflertallet, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF, at forfulgte kristne, jesidier og ahmadiyya skulle prioriteres blant de 3.000 på 2021-kvoten.

Justisminister Emilie Mehl skroter praksisen.

Forfølgelsen er hard

—  Shahid Kahloon, hovedimam i Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn Norge

Har prinsipielle innvendinger

«Jeg ønsker ikke at man fra norsk side skal gå inn for en slik prioritering. Prioriteringen reiser både prinsipielle og praktiske spørsmål», skriver hun i et brev til Stortinget.

Mehl viser særlig til arbeidet til FNs høgkommissær for flyktninger (UNHCR) når hun avviser å hente særlig kristne, jesidier og ahmadiyya til Norge neste år:

«I mange vertsland for store flyktninggrupper er religiøs tilknytning generelt et svært sensitivt spørsmål. Dersom det ble kjent at UNHCR skulle prioritere spesifikke religiøse grupper, ville det kunne føre til store utfordringer for organisasjonens muligheter til å jobbe i aktuelle land».

Justisministerens klargjøring kommer etter at MDGs Une Bastholm stilte Mehl ett skriftlig spørsmål. Hvordan jobber regjeringen for å oppfylle Stortingets vedtak fra 2020, sett i lys av at tusenvis av ahmadiyya-flyktninger fra Pakistan er registrert som flyktninger i Malaysia?

---

Ahmadiyya

• Religiøs bevegelse med bakgrunn i islam, dannet i India i 1889.
• Mellom ti og 20 millioner tilhører trossamfunnet, rundt fire millioner bor i Pakistan.
• I Pakistan tillates ikke ahmadiyya-tilhengere å kalle seg muslimer, bygge moskeer eller foreta pilegrimsreiser til Mekka.

---

[ Regjeringen vil ikke anerkjenne massedrap på armenere som folkemord ]

«Forfølgelsen er hard»

I Pakistan bor det en større ahmadiyya-minoritet, rundt fire millioner, som utsettes for brutal forfølgelse som er hjemlet i landets lovverk. Her defineres ahmadiyyamuslimer som ikke-muslimer.

Imam Shahid Kahloon forteller Vårt Land at i Pakistan må ahmadiyyaer leve i skjul, og at flere drepes utelukkende fordi de er ahmadiyyaer.

– Forfølgelsen er hard, sier han.

– Det er få samfunn i Pakistan som har lidd så mye som ahmadiyyaene, forteller Omar Waraich, leder for Amnesty Internationals avdeling i Sør-Asia til Human Rights Watch.

Derfor har tusentall ahmadiyya flyktet fra Pakistan. MDGs Bastholm viser til at UNHCR har ferdigbehandlet sakene til 2.900 pakistanske ahmadiyya som oppholder seg i Malaysia. Disse venter nå på å bli plukket ut som overføringsflyktninger.

[ Norsk Folkehjelp til frontalangrep på Støre-regjeringa om støtte til atomvåpenrapport ]

Bønn til regjeringen: Start med noen

«Vi er altså i en situasjon der vi har anledning til å sørge for at vi som nasjon følger Stortingets vedtak ved å sikre hjelp til noen av de familiene som nå er strandet i Malaysia», skriver Bastholm fra MDG.

Det mener ikke justisminister Mehl. Hun opplyser at regjeringen også i fjor valgte å overse 2020-vedtaket i Stortinget da årets kvote skulle settes sammen.

Men hun opplyser at religion kan påvirke uttakene:

«UNHCR kan fremme søknader for personer med beskyttelsesbehov som følge av religiøs tilknytning selv om dette ikke er en spesifisert gruppe, det være seg innen hovedgruppene der Norge sender uttakskommisjoner eller innenfor delkvoten med åpne plasser om flyktningene er i andre vertsland».

Imam Shahid Kahloon er helt klar på hva Norge bør gjøre.

– Plukk ut ahmadiyya-flyktninger som sitter og venter på å bli hentet. Bare start med å ta noen.

[ En tro bygd på fjell ]

Var mot, ble enige

Religion som uttaksvilkår ble fremmet av Frps innvandrings- og integreringsutvalg i 2020. Partiet mente at forfulgte kristne måtte få komme til Norge. I oktober ´20 sa KrF nei til å støtte forslaget.

– Vi vil vise nestekjærlighet til alle grupper og ønsker ikke å prioritere enkelte grupper, påpekte KrFs innvandringspolitiske talsperson Per Sverre Kvinlaug.

To måneder senere, da statsbudsjettet kom i havn, sa Høyre, Venstre og KrF seg enige med Frp om at forfulgte kristne, jesidier og ahmadiyya skulle prioriteres på ´21-kvoten med kvoteflyktninger.

Maja Janmyr, professor i internasjonal migrasjonsrett ved Norsk senter for menneskerettigheter, fortalte Vårt Land at det er i strid med flyktningkonvensjonens intensjon å prioritere enkelte religiøse grupper.