Ny gallup: Verste oppslutning for Ap på 20 år

På Norstats oktobermåling, i tiden etter det som ble kalt et «omfordelende» budsjett, får Ap det motsatte av oppdrift:

Partiet går ned 2,5 prosentpoeng, til oppslutning på 18 prosent. På Vårt Lands målinger har partiet ikke fått lavere tall på 20 år. Vi må tilbake til de 17,5 prosentene Ap fikk i oktober 2002 for å finne lavere oppslutning.

Partiet faller mest av alle. Ap lekker velgere til Høyre i store strømmer.

Hadde dette vært et valg, ville det vært en ren katastrofe for Ap

—  Bernt Aardal, valgforsker

– Hadde dette vært et valg, ville det vært en ren katastrofe for Ap, sier valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

• Regjerings-laget kan hente trøst i at Sp forlater plassen under sperregrensen fra forrige måned – og bykser to prosentpoeng opp.
• Men Høyre kan nå notere et halvt år med stabil oppslutning på over 28 prosent i gjennomsnitt – denne gang 28,9.

[ «Krevende for Støre å etablere seg som dominerende kraft på venstresiden» ]

Aardal: «Begredelige Ap-tall»

Bare halvparten – 51 prosent – av velgerne fra forrige stortingsvalg, svarer i oktober at de ville stemt Ap på nytt.

– Det er begredelige tall. Ap taper til hjemmesittere, høyresiden og venstresiden. Bare hos partneren Sp henter partiet merkbart med velgere, sier Aardal.

Ap har flere eks-velgere i Høyre enn «på gjerdet»

Bakgrunnstallene i målingen viser at Ap taper 15 prosent av velgerne fra forrige valg – hele 100.000 – til hovedkonkurrenten Høyre.

– I Ap har man trøstet seg med at mange av velgerne fra sist valg tross alt bare har satt seg på gjerdet. Men i sum er disse nå færre enn dem som ville stemt Høyre, bemerker valgforskeren.

Det borgerlige flertallet er denne måneden ikke så knusende som i september. Men en samlet venstreside ville manglet fem mandater på stortingsflertall. Samlet ligger Ap og Sp over 15 prosentpoeng under valgresultatet.

Aps partisekretær: Det vil ta tid å vokse

På spørsmål om hvor alvorlig situasjonen nå er for Arbeiderpartiet, svarer partisekretær Kjersti Stenseng dette:

– Vi er i en veldig krevende situasjon som en følge av krigen i Ukraina. Prisene stiger, renten stiger, og folk merker at økonomien i hverdagen blir strammere. Da skjønner jeg godt at folk kjenner på utrygghet og har høye forventninger til oss som et styringsparti, skriver hun til Vårt Land.

For Ap er målet å «lede fellesskapet gjennom krisa på en trygg og rettferdig måte» og unngå «ytterligere renteøkning og prisvekst».

– Jeg har tro på at vi kommer til å vokse. Det vil ta tid, men for å være ærlig så er det å levere trygg, rettferdig politikk viktigere enn målinger nå.

Sp trygt over sperren – «opptatt annet enn oppslutning»

Med vekst til seks prosent er Sp hos Norstat på nivå med partiets gjennomsnitt på gallupene i oktober. Parlamentarisk nestleder Geir Pollestad er glad for Norstats tall:

– Selv om vi går frem, har Sp større ambisjoner enn dette. Men i en situasjon der statsministeren redegjør for Stortinget om Ukraina-krigen og alvoret med blant annet atomkrig er tema, opplever jeg at også vi internt i partiet er opptatt av helt andre ting enn oppslutning. En vanskelig situasjon for landet skal bli håndtert på skikkelig vis, sier Pollestad, som bemerker:

– Vi er trygge på vårt politiske prosjekt. Men akkurat nå er det vanskelig å få utslag på følelseslivet av galluptall.

[ Små organisasjoner ramlet ut av statsbudsjettet. Slik havner de i Vedums «ukjente» pengejakt ]

Rollebytte

Ytterst på venstresiden er det rollebytte: SV er igjen størst, med fremgang på 1,3 prosentpoeng til 8,9. Rødt rykker tilbake 1,6 prosentpoeng til 6,7. Det er på nivå med oppslutningen på senvåren, da det var kritikkbølger mot partiets Nato-standpunkt.

Akkurat nå er det vanskelig å få utslag på følelseslivet av galluptall

—  Geir Pollestad, Sps parlamentariske nestleder

Akkurat nå avgir SV knapt velgere av betydning til konkurrenten Rødt. Sistnevnte synker blant annet fordi partiet denne gang sanker betydelig færre av velgerne som er misfornøyde med Ap og Sp.

Frp – som i likhet med Rødt har gått hardt ut mot regjeringens krisepolitikk – er månedens galluptaper: Ned 2,3 prosentpoeng til 13,2 prosent.

Lyspunkt for MDG: Over sperregrensen

Det er Høyre som trekker nye velgere – fra alle partier unntatt Frp. Alle stortingspartier er denne gangen over sperregrensen. Miljøpartiet De Grønne (MDG) er det for første gang siden mars.

Fungerende partileder Arild Hermstad forklarer at han tror velgere setter pris på at MDG er «tydelig motstemme mot kortsiktige og populistiske løsninger i møtet med store kriser».

– Vi er en stemme for solidaritet med de aller mest sårbare, midt oppe i en krig i Europa, der vi opplever mer klimarelatert ekstremvær og stadig flere som står i matkø her hjemme, skriver han til Vårt Land.

To på rad for KrF – det er ganske sjelden

Bortsett fra MDG og Sps fremgang, er endringene i oktober innenfor feilmarginen. På ikke-sosialistisk side hever Venstre seg til 5,1 prosent. KrF opplever «sjeldenheten» i å ligge over sperregrensen to måneder på rad.

Selv om KrF mønstrer 4,0 prosent av velgerne, lekker partiet fortsatt mye til Høyre. Men fra velgergruppen «Andre» presser en ny utfordrer blant småpartiene seg frem:

Får plass blant de store: Ny-partiet INP inn i gallupen

Industri- og næringspartiet (INP) får i oktober 1,7 prosent. Norstat velger nå å gi partiet en egen søyle i diagrammet byrået presenterer.

– Når et parti klart passerer én prosent i oppslutning, velger vi å presentere det for seg selv. Dette er tjenlig når Andre-gruppen er stor nok til å ta mandat, forklarer Mads Motrøen, ansvarlig for politiske målinger i Norstat.

[ Denne klokka viser at vi er nærare dommedag enn under den kalde krigen ]

Lite parti vokser i skyggen. – Kan utløse energi

På tre andre nasjonale målinger i oktober, har INP fått fra 1,6 til 2,8 prosent. I en fylkesmåling for Rogaland i regi av Stavanger Aftenblad i september fikk INP en oppslutning på 3,2 prosent.

Det ville gitt partiet en representant i fylkestinget i Rogaland. Kamp for ny-industrialisering, for dagens oljeindustri og for norsk selvråderett utenfor EØS er fanesaker.

Valgforsker Bernt Aardal tror det å sidestilles med de etablerte i slike oversikter, kan gi nykommere en ekstra-effekt:

– Innad i et lite parti kan det utløse energi. Og utad kan velgere bli mer oppmerksomme på dem. Øker oppslutningen, kan også kravet komme om å få delta i større debatter. Dette er en politisk dynamikk man må være oppmerksom på, sier Aardal.