Nyheter

KrF-politiker til byråd: «Får Oslo-elever møtes til bønn?»

SPØRSMÅL: Oslo-byråd må svare om tros- og livssynsfriheten til elever. – Problemet har pågått over mange år og på flere skoler, forteller generalsekretær i Laget.

«Finnes det noen restriksjoner for elever i Oslo-skolen mot å samles i skoletiden for å dele tro eller livssyn?» spør bystyrerepresentant for KrF i Oslo bystyre, Karoline Grosås Nordbø.

Spørsmålet stilles skriftlig til byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

VIL VÆRE KROKEN PÅ DØRA: Karoline Grosås Nordbø er bystyrerepresentant for KrF i Oslo bystyre. Hun er redd organisasjoner som Maritastiftelsen nå må stenge tilbud, etter at bystyret har vedtatt store kutt i neste års budsjett.

KrF-politikeren ønsker svar på om det er noen skoler som har egne regler som hindrer elever i å møtes, hvor mange skoler som har bønnerom som kan benyttes av elever, og hvordan byråden arbeider for å sikre elevers frihet til å leve ut tro og livssyn.

Hun viser til at Laget (Norges Kristelig Student- og Skoleungdomslag) opplever at flere Oslo-skoler stenger dørene for skolelagsmøter.

Spørsmålet fra Grosås Nordbø er datert 13. oktober. Holmås Eidsvoll har ikke svart. Ifølge Bystyrets sekretariat vil svar på skriftlige spørsmål til byrådet vanligvis komme i løpet av 14 dager.

Kritikk fra mange hold

Vårt Land har den siste uka skrevet flere saker om skolelaget ved Sagatun ungdomsskole i Sogndal, som ikke får ha møter i skoletiden.

Kommunedirektør i Sogndal, Tor-Einar Holvik Skinlo, begrunnet forbudet slik:

«Vi har vurdert at religiøse samlinger i skoletiden med religion som bakgrunn og formål med samlingene, kan føre til et skolemiljø som er diskriminerende og hindrer lek og sosial læring på tvers av religiøs orientering.»

Beslutningen har fått kritikk fra mange hold, blant annet fra leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen. I et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land skriver han:

«For min del høres det feil ut med andakt eller bønn i et friminutt på skolen. Det er likevel viktig at en skole som skal fremme menneskerettighetene tillater at elevene praktiserer sin trosfrihet.»

Kjent problem for Oslo-Laget

Dette er ikke bare et tema i Sogndal, forteller generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde til Vårt Land. Han sier at flere elever i Oslo-skoler også har blitt nektet å holde lagsmøter:

– Ja, dette problemet har pågått over mange år og har gjort seg gjeldende på flere skoler.

Kjøde skriver at Laget og Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) klaget dette inn for Utdanningsetaten i september 2018. Foranledningen var at rektor ved Fyrstikkalléen skole i Oslo nektet to elever å arrangere lagsmøte i skolens lokaler.

I oktober ble klagen avslått. Laget og LNU klaget videre til Statsforvalteren i Oslo og Viken (frem til 1. januar 2021: Fylkesmannen).

Mange elever opplever dessverre at deres trosengasjement først og fremst sees som en «problemstilling»

—  Karl-Johan Kjøde, NKSS
NEGATIVE ASSOSIASJONAR: Karl-Johan Kjøde, generalsekretær i Laget meiner fokuset på ordet forkynning ikkje er tilfeldig, då han trur det for mange vekkjer negative kjensler og assosiasjonar. – Det verkar som eit semantisk grep der ein vil redusere det religiøse si rolle til fordel for ein sekulær forkynning

I november 2018 sendte Regjeringen ut en pressemelding og et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner. De skrev at de ville gjøre det enklere for barne- og ungdomsorganisasjoner å bruke skolelokaler. Religiøse aktiviteter ble ikke nevnt spesifikt.

Kjøde sa da til Sambåndet:

– Politiske signaler er viktige. Dette er en tydeleg oppfordring fra Kunnskapsdepartementet som skolelederne må ta inn over seg.

I februar 2019 fikk Laget avslag fra Statsforvalteren, som mente kristne elevgrupper ikke hadde rett til å bruke lokaler på skolen.

– Utdanningsetaten avviste anken og det samme gjorde Statsforvalteren, som fastholdt at det var saklig forskjellsbehandling å nekte Laget tilgang til rom, all den tid all religiøs elevfrivillighet ble likebehandlet, forteller Kjøde til Vårt Land.

Mener tro sees som problem

Kjøde mener elevers tro og ønske om å organisere seg fremdeles blir problematisert på skolene:

– Heldigvis finnes det skoler i Oslo som er svært positive også til religiøs elevfrivillighet, men mange elever opplever dessverre at deres trosengasjement først og fremst sees som en problemstilling, skriver Kjøde.

Han avkrefter at Laget har kontaktet Grosås Nordbø for å få saken tatt opp med byråd for oppvekst og kunnskap.

Lagsutfordringer i sør og vest

Det er, ifølge Kjøde, ingen pågående saker i Oslo. Derimot jobbes det med andre saker rundt omkring i landet, forteller generalsekretæren til Vårt Land.

– Vi jobber med saker både i Møre og Romsdal, i Agder og i Rogaland, men vi søker alltid først å løse disse sakene i møte med skolen eller gjennom politiske prosesser før vi vil snakke om dem i pressen.

– Rett til å organisere seg

– For meg er det viktig at barn og unge har like stor rett til å organisere seg som voksne. Det er bekymringsverdig hvis Oslo-skolen hindrer engasjerte barn og unge å drive med det de ønsker, skriver Karoline Grosås Nordbø til Vårt Land i en e-post.

Grosås Nordbø viser til Handelshøyskolen BI, hvor hun har studert, og deres tilrettelagte rom for tros- og livssynsorganisasjoner.

– Her hadde muslimer faste bønnetider, kristne lovsangsstunder og andre arrangerte yogatimer. Jeg er ganske sikker på at ingen følte seg krenket eller støtt av denne praksisen, men heller så på ordningen som inkluderende.

Fikk svar fra kunnskapsminister

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har løftet situasjonen i Sogndal til Stortinget, og stilte skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap):

FIKK GJENNOMSLAG: Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk gjennom en økning i barnetrygden for de minste, da han var barne- og familieminister.

«Hvordan vil regjeringen sikre rom for elevengasjement og mulighet til å samles om tro i skoletiden for elevorganisasjoner som Laget?»

Mandag svarte kunnskapsministeren på spørsmålet. Les hva hun svarer her.

Lena Stordalen

Lena Caroline Stordalen

Lena Caroline Stordalen er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter