Norsk sjømannsprest søkte tilflukt i ukrainsk bomberom

– Mandag morgen kan være tøff, men denne ble ekstra tøff, sier sjømannsprest Leif Magne Helgesen til Vårt Land.

Mandag ettermiddag klokken 13.15 sa Helgesen at han var ute av bomberommet. Kort tid etter måtte han tilbake.

«Ny alarm. Jeg er tilbake i bomberommet... Det var den mandagen», skriver Helgesen i en tekstmelding til Vårt Land kl. 14.23.

Helgesen kom søndag til Kyiv for å treffe lokale kirkeledere og nordmenn som oppholder seg i den ukrainske hovedstaden, skriver NRK.

Ettter flere store eksplosjoner i Kyiv, ble Stavanger-mannen mandag morgen vekket av personellet på hotellet med beskjed om å gå ned i bomberommet.

– De sa at det var gått en flyalarm. Jeg hadde heldigvis undersøkt veien ned til bomberommet i går og hadde en ryggsekk klar med det mest nødvendige.

Flere hundre personer

Helgesen sier til Vårt Land at han ikke vet om eksplosjonene skjedde mens de var i bomberommet, eller før.

– Jeg tror egentlig jeg kom i bomberommet før det begynte å smelle – men jeg vet ikke tidspunktet, sier han til Vårt Land.

I bomberommet, som ligger to etasjer under hotellet, var Helgesen sammen med omkring hundre personer. Tidligere i dag kunne han fortelle at mange av dem er redde.

– Det er klart det ligger en frykt her, som sprer seg i rommet. Dette er blitt en alvorlig situasjon, sa sjømannspresten til NRK tidligere i dag.

– Det er senger her, og noen stoler ved et bord. Vi leser, skriver litt og snakker. Det viktigste en kan gjøre er å snakke med folk, det blir som et sugerør opp i den friske høstlufta, sa Helgesen.

Først klokken 12 fikk Helgesen komme ut av bomberommet. Da hadde han vært der i nærmere seks timer, opplyser han til Vårt Land.

– Hvor nærme var dere angrepene?

– Det skjedde noen få kvartaler unna hotellet. Det var i et område hvor jeg gikk på en vandring i går kveld. Av de meldingene vi har lest, er det flere skadde og drepte i Kiev. Det skaper en utrygghet.

Øst-Europa og Midtøsten

Helgesen jobber som ambulerende sjømannsprest og dekker Øst-Europa og Midt-Østen, og snakker blant annet med folk i krise.

– Dette må absolutt kunne sies å være en stor krise, som gjør både noe med meg som besøkende, de som jobber her og lokalbefolkningen.

Helgesen forteller at han har jobbet i krigsområder før, og har blant annet vært på Balkan i fire år. Opplevelsen satt imidlertid en støkk i ham.

– Når du får en melding om at det er et angrep i naboområdet, så gjør det jo noe med også meg. Jeg måtte konsentrere meg om å puste rolig og, men det var godt å være sammen med de som var til stede og møte både smil og tårer som jeg gjorde der nede.

Som sjømannsprest er han tydelig på at han mener krigen i Ukraina er ondskap.

– Som prest tror jeg ikke på dødskreftene, men på livskreftene og livet. Jeg ønsker å formidle håp og tro. I dagens Europa er det viktig å være tydelig på hvilken tro man har, men også tro vi ikke har. Det er viktig aktivt å ta avstand fra fascismen, nazismen og putinismen.