Ny bok: Spilte frem Bondevik som stortingspresident – i maktsamarbeid med Ap

Det går frem av den autoriserte biografien om tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete: – Eg veit kva eg snakkar om! Boken er skrevet av Jens Kihl, kulturredaktør i Bergens Tidende.

Enoksen – Sp-leder på den tiden – er intervjuet i boken. Og det han forteller, skildres av Kihl som «noen høydramatiske timer som kunne endret norsk politikk».

• Ap kunne vært klare for koalisjonsregjering fire år før det skjedde i 2005. Sp og Enoksen like så.
• Etter den spesielle hendelsen har sentrumssamarbeidet vært dødt i norsk politikk, konkluderer Kihl.

Hva skjedde i disse til nå ukjente rundene etter at Jens Stoltenbergs første regjering gikk på solid valgtap i 2001 – og flertallet igjen var borgerlig?

Dagen derpå valg i 2001. Sentrums-topper drøftet makt

Dagen etter valget i 2001 var topper i sentrumspartiene ifølge boken samlet til rådslag: Statsministerkandidat Bondevik hadde kalt inn KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland, Venstre-leder Lars Sponheim og Sp-leder Enoksen. På dagsorden: Drøfte veien videre.

De tre partiene hadde sittet sammen i Bondevik 1-regjeringen som halvannet år tidligere ble felt på gasskraftsaken.

Under møtet ville Bondevik fritte ut om Enoksen var åpen for å bli med på drøftinger med Høyre.

For Enoksen var det utelukket. Et slikt prosjekt ville være avhengig av Frp. Dessuten var avstanden mellom Sp og Høyre blitt større.

[ I tiden etter hyttetur-meldingen ble det umulig for Navarsete å be Fadervår ]

Sp-Enoksen med idé: Bondevik som president

I stedet kastet Enoksen inn en annen vri: Siden Bondevik hadde vært statsminister og hatt alle store poster i politikken, var det ett verv han ikke hadde hatt: Posisjonen som stortingspresident.

Enoksen så for seg at Bondevik kunne bli stortingspresident – og støtte en Ap-ledet regjering. Fremstøtet ble ifølge boka møtt med litt latter rundt møtebordet.

Dager etterpå startet sonderinger mellom KrF, Venstre og Høyre – uten Sp. Men avstanden mellom forhandlingspartnerne var stor. 26. september ble det brudd. Og dagen etter meldte Bondevik seg til Enoksen om den mulige utveien med Ap.

---

Topper den gang

• Kjell Magne Bondevik ledet sentrumsregjeringen av KrF, Sp og Venstre fra oktober 1997 til februar 2000. Da ble den felt på gasskraftsaken.
• Odd Roger Enoksen var Senterpartiets leder fra 1999 til 2003. Han var statsråd for partiet i tre ulike regjeringer. Først i Bondevik 1-regjeringen.
• Enoksen måtte i mars i år gå som forsvarsminister i Støre-regjeringen etter avsløringer om upassende oppførsel mot kvinner.

---

Fra vill idé til sjekk av mulighet. Stoltenberg ble kontaktet

Kihl skriver:

«Enoksen bad Bondevik kome til kontoret sitt, og der drøfta dei det som no hadde gått frå å vere ein litt vill idé til å bli eit svært reelt alternativ».

Enoksen forslo å spørre Aps den gang parlamentariske leder, Hill-Marta Solberg, direkte – og gikk til hennes kontor. Fra kontoret ringte hun Jens Stoltenberg. Kihl viser til at også Stoltenberg i egen biografi skriver at Ap den gang i «i høyeste grad» var interessert i et samarbeid med sentrumspartiene.

Da Enoksen kom tilbake med det historiske svaret fra Ap, svarte Bondevik at «det måtte være politikken og ikke posisjonene som avgjorde».

[ Anmeldelse av Navarsetes bok: «Et sympatisk og lojalt portrett» ]

Sp-toppen: Husk dette, Bondevik

Ved møtets slutt skal Enoksen ha sagt:

«Hugs éin ting: Når du kjem til Høgre og fortel dette, kjem du til å få tilbodet om å få statsministerposten. Det kan du vere trygg på. Då må du hugse det du har sagt til meg no om at det er politikken, og ikkje posisjonane, som avgjer.»

Kort etterpå kom forhandlingene mellom Høyre, Venstre og KrF i gang igjen. Bondevik ble til slutt statsminister.

Bondevik selv bekrefter i boken at han kom tilbake til Enoksen etter bruddet med Høyre og at et mulig samarbeid med Ap ble diskutert.

[ Hareide om KrFs veivalg: – Det som skjedde i Rogaland var hårreisende ]

Bekrefter at Ap ble drøftet. Men avviser presidentspill

Men Bondevik er ikke enig i bakgrunnen for at forhandlingene kom på skinnene og at han selv ble statsminister. Det var fordi et opprør internt i Høyre hadde presset frem en ny forhandlingsrunde, som endte med at Bondevik ble statsminister.

I boken sier Bondevik i ettertid:

«Eg sa aldri noko om denne samtalen til Høgre, det var ikkje aktuelt for meg å bruke eit spel om stortingspresidentjobben i spørsmålet om kva regjering det skulle bli».

Eg sa aldri noko om denne samtalen til Høgre

—  Kjell Magne Bondevik

Ap var nemlig valgets store taper

I boken forsikrer Bondevik at han ikke brukte lang tid på å takke nei til å møte Stoltenberg på Statsministerens kontor.

Han har samme begrunnelse som han har gitt i offentligheten tidligere om Stoltenbergs følere for å hanke inn KrF til samarbeid etter valget i 2001:

• For Bondevik var Ap valgets suverene taper.
• Dessuten hadde KrF gått til valg på en ny regjering.

[ Jens Kihl hadde lest halve Bibelen. Så startet han på kurs om kristen tro ]

Enoksen: «Forandra forholdet vårt ganske vesentleg»

I boken sier Bondevik:

«Å la Stoltenberg halde fram som statsminister ved å supplere Ap med KrF og Sp i regjering, ville ikkje bli oppfatta av veljarane som ei ny regjering».

Men for Enoksen endret episoden den politiske relasjonen til Bondevik:

«Det forandra forholdet vårt ganske vesentleg».

Siden har Sp og KrF stått på motsatt side når politisk samarbeid snekres.