Nyheter

Kutter i bistanden - prosentmålet ryker

STATSBUDSJETTET: Regjeringen vil bruke 43,8 milliarder kroner på bistand neste år og havner dermed langt under målet om å bruke 1 prosent av BNI - ned til 0,75 prosent.

Årets budsjett er preget av krigen i Ukraina. Prioriterte områder er humanitær innsats, kampen mot sult og klimaendringer og styrket innsats for kvinners rettigheter. Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 43,8 milliarder kroner for 2023.

Dermed ryker Stortingets vedtak om å bruke en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand. Neste år legger regjeringen opp til å bruke 0,75 prosent av BNI.

– Regjeringen senker lista for rike lands innsats mot fattigdom. Verden vil ikke forstå at Norge lar være å opprettholde et bistandsnivå på en prosent av BNI. Jeg frykter at regjeringens dramatiske senkede ambisjoner vil ha ringvirkninger og at andre rike land vil følge etter, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Han refser regjeringen for å senke ambisjonene i kampen mot fattigdom samtidig som verden står ovenfor økonomiske nedgangstider.

Norge har tjent seg søkkrike på gass- og oljeinntekter som en konsekvens av krigen i Ukraina

—  Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni

Peker på Norges milliardinntekter

Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni, følger opp. Han mener Norge absolutt har råd til å opprettholde enprosenten:

– Norge har tjent seg søkkrike på gass- og oljeinntekter som en konsekvens av krigen i Ukraina. Som følge av krig og pandemi har priser på mat, gjødsel og energi eksplodert den siste tiden. Det er imidlertid de aller fattigst i sør som bli hardest rammet av disse krisene og vi står nå ovenfor en global sultkatastrofe.

– Vi ser også med stor bekymring på at hele 1,6 milliarder tas fra bistandsbudsjettet til å dekke tiltak for ukrainske flyktninger. Dette burde heller finansieres gjennom egne budsjettposter. Verdens fattigste skal ikke ta regningen for dette.

Lover å styrke bistanden, senere

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) forklarer den sterke nedgangen med at veksten i BNI er «eksepsjonelt høy».

Hun lover at regjeringen skal komme sterkere tilbake i senere statsbudsjett, for bistandsmålet står.

For å finne penger til mottak av ukrainske flyktninger i Norge, vel 1,6 milliarder kroner foreslås brukt neste år, er en rekke poster barbert ned.

For 2023 er det lagt til grunn en prognose på 14.000 ankomster av flyktninger og asylsøkere der 10.000 av disse er fordrevne fra Ukraina. Anslaget er fra juni 2022 og er meget usikkert, spesielt for antallet fordrevne fra Ukraina.

Postene som kuttes kraftig er:

  • Humanitær bistand.
  • Fred, sikkerhet og globalt samarbeid.
  • Utdanning.
  • FNs utviklingsarbeid.

Bruker langt mindre på regioner

Tvinnereim barberer regionbevilgningene kraftig for å finne penger til Ukraina-innsatsen:

  • Midtøsten/Nord-Afrika – ned 175 millioner.
  • Afrika ned 211 millioner.
  • Afghanistan ned 30 millioner.
  • Europa og Sentral-Asia – ned 139 millioner.

Vrien på bistandsbudsjettet møter ikke SV med så provoserende kutt som i vår. Spørsmålet da er om partiet tar kampen på overordnet plan: Heve de 0,75 prosentene av BNI.

Internt i SV var holdningen avventende da Vårt Land kartla partiets budsjettkamp før Vedums budsjett kom. SV ville se bistandsprofilen an – opp mot andre kampsaker.

Verden vil ikke forstå at Norge lar være å opprettholde et bistandsnivå på en prosent av BNI

—  Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Vedum: Prosentmål må ikke bli hellig

I debatten etter finanstalen gikk finansminister Trygve Slagsvold Vedum sterkt ut mot kritikken av et senket bistandsmål.

– Dersom prosentmålet blir det hellige, blir det helt feil. Det viktigste er ikke prosentmålet, men en stabil rolle som trygg partner som bistand.

Han reagerte på at KrFs Kjell Ingolf Ropstad stemplet en bistandsprosent på 0,75 som «et brutalt kutt og et svik mot verdens fattige.»

– Pengene til bistand er i år høyere enn det som ble vedtatt i fjor høst. Jeg tror man skal være forsiktige med å bruke de aller, aller sterkeste ordene her, advarte Vedum. Vedum operer med sitt eget regnestykke: At det vil gå hele «53 milliarder til å hjelpe folk i nød og på flukt neste år». Det er når man plusser 13 milliarder for å hjelpe mot nød og flukt fra Ukraina på toppen av de 43,8 foreslåtte bistandsmilliardene.

– Man må se dette i perspektiv, sa Vedum.

Støtter matsikkerhet

Senterpartiet har fått gjennomslag for penger til matsikkerhet, og med det særlig hjelpe fattige bønder.

– Dyrere mat, energi og gjødsel bidrar til at flere mennesker sulter. Regjeringen vil bidra til bedre matsikkerhet ved å satse på småskala matprodusenter, deres verdikjeder og klimarobust utvikling. Regjeringen foreslår å videreføre den økte bevilgningen til matsikkerhet med 200 millioner kroner også i 2023, for å følge opp den nye strategien om matsikkerhet som lanseres i høst, sier utviklingsminister Tvinnereim.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter