Verden

Tror både Trump og Biden stiller i 2024. – Er de ikke i fengsel og i live, så stiller begge

USA: Hilde Restad mener den voksende rollen til hvite kristenkonservative i det republikanske partiet har dratt det mot høyre. De er en viktig brikke i radikaliserings-puslespillet, sier hun.

– Gratulerer! Boka di Det amerikanske paradokset kom ut 30. september. Hva er det største amerikanske paradokset?

– USA ble opprettet som en liberal opplysningstid-stat, samtidig som den ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av urbefolkningen. Det er et paradoks, det! Og det er jo en grunn for at amerikanere er så stolte av landet sitt og av grunnloven sin. Da den ble skrevet var det den mest demokratiske og liberale grunnlov som eksisterte. Mange flere fikk stemmerett enn i europeiske land. Men de liberale idealene måtte forenes med det minst demokratiske vi kan tenke oss: Slaveri og utradering av urbefolkningen – det skulle bli plass til hvite nybyggere i det nye landet. Vi kan si at verdens mest liberale land var illiberalt fra starten av.

Vi kan si at verdens mest liberale land var illiberalt fra starten av

—  Hilde Restad

---

Hilde Restad

  • Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved freds- og konfliktstudier ved Oslo Nye Høyskole (ONH).
  • Mye brukt kommentator om amerikansk politikk.
  • Restad har bodd ni år i USA, der hun har tatt master og doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk ved University of Virginia.
  • Tidligere gitt ut American Exceptionalism: An Idea that Made a Nation and Remade the World (Routledge, 2014).
  • Aktuell med boka Det amerikanske paradokset

---

– Du sier det la føringer på alt som kom etterpå. Hvilke føringer?

– Dette paradokset har påvirket alt: Utformingen av grunnloven, valgsystemet, utviklingen av partiene og stemmeretten – og hvem som holdes utenfor og hvem som blir inkludert. Paradokset er egentlig kampen om hvem som er de ekte amerikanere – og hvem skal definere hva som er USA.

– Du skriver at «USA er en eneste lang øvelse i identitetspolitikk» – hva mener du med det?

– Tilbake til paradokset – USA var et land grunnlagt på ideen om likestilte, frie mennesker. Men noen var mer likestilt enn andre. Det var en rase, og ett kjønn som skulle dominere de andre rasene og det andre kjønnet. Her kommer rase og rasismen inn, og svarte amerikaneres rolle. Dermed er den opprinnelige identitetspolitikken i USA den hvite identitetspolitikken. Hvit makt har hatt enorm innflytelse over amerikansk samfunn, politiske institusjoner, kultur og til og med utenrikspolitikk.

Daværende president Donald Trumps plan om å stille seg opp foran en kirke og la seg avbilde av pressen 1. juni 2020, påvirket ikke politiets beslutning om å gripe inn mot demonstranter utenfor Det hvite hus, ifølge generalinspektøren i innenriksdepartementet. Arkivfoto: Patrick Semansky / AP / NTB

– De hvite, religiøse velgerne er blitt mye viktigere for Det republikanske partiet de siste 40 årene, mens ikke-hvite, sekulære velgere blir viktigere for Det demokratiske partiet. Hvor lenge vil hvite evangelikale, som utgjorde 20 prosent av republikanske velgere i 2016, være en maktfaktor – når vi vet at antallet kristne går ned?

– De vil være en maktfaktor lengre enn andelen deres i befolkningen skulle tilsi. Så lenge de mobiliserer og er aktive, vil de ha mye å si. Ikke alle grupper er like flinke som dem – det er de som tropper opp og stemmer i mellomvalgene, i mye større grad enn andre grupper.

– Hva er den enkle forklaringa på at det republikanske partiet beveger seg til høyre, mens demokratene ikke beveger seg til venstre i like stor grad?

– Det er mange grunner. En av dem er at republikanerne har satset hardt på å være partiet for hvite kristne – og det er jo en homogen gruppe. Demokratene appellerer til en mer mangfoldig gruppe. Svarte velgere stemmer tradisjonelt demokratisk, for eksempel. Det republikanske partiet kan tillate seg å satse på én hest. Religion spiller en mye større rolle i USA enn i Norge.

– Betyr det republikanske partiets vei mot høyre at partiet er mer radikalisert enn velgerne sine – eller er velgerne mer radikalisert enn partiet?

FILE - In this March 5, 2008 file photo, President George W. Bush and Republican nominee-in-waiting, Sen. John McCain, R-Ariz., shake hands in the Rose Garden of the White House in Washington. Expect Bush to stay far away from this year's presidential election. Mitt Romney's campaign doesn't foresee the 43rd president playing any substantive role in the race over the next six months and the GOP candidate's aides are carefully weighing how much the former president should be involved in this summer's GOP convention _ and for good reason. The Bush fatigue that was a drag on GOP nominee John McCain four years ago clearly still lingers, even among Republicans.  (AP Photo/Gerald Herbert, File)

– Dette har forskere debattert masse. De har nok inspirert hverandre. De hvite kristne har vært veldig aktive i partiet siden 70-tallet, etter at det republikanske partiet fikk kloa i hvite demokrater fra sørstatene. Og de har dratt partiet til høyre. Tidligere var det rom for flere syn og grupperinger innad i partiet, men etter hvert ble en større andel misfornøyd med de relativt moderate stemmene – som George W. Bush og John McCain. Konservative kristne engasjerte seg og fikk mye makt i partiet. Resultatet til slutt ble Donald Trump – og han leverte sine løfter til dem. Den voksende rollen til hvite kristenkonservative i det republikanske partiet er en viktig brikke i radikaliseringspuslespillet.

---

Mellomvalget i USA

  • Avholdes hvert fjerde år, halvveis i presidentperioden. I år er valgdagen tirsdag 8. november.
  • Det skal holdes valg til alle de 435 setene i Representantenes hus i Kongressen, samt til 34 av de 100 setene i Senatet.
  • Representantene i Representantenes hus velges for to år om gangen, mens senatorene velges for seks år om gangen.
  • Guvernører i 39 delstater og territorier skal også velges. I tillegg er det en rekke lokale poster som skal fylles.
  • Demokratene har i dag flertall i Representantenes hus, og i praksis et knappest mulig flertall i Senatet som følge av visepresidentens dobbeltstemme. (NTB)

---

– Polarisering er ordet vi bruker kanskje mest når vi snakker om USA de siste årene. Men vi bruker begrepet upresist, skriver du – både i USA og i Norge. Hvordan skal vi bruke det presist?

– Polarisering er to poler som beveger fra hverandre. I USA er det én pol som beveger seg, og det kaller jeg en asymmetrisk polarisering. Eller bare si en radikalisering av høyresida.

Hilde Restad

– Hadde du trodd det ville bli sånn?

– Da jeg studerte i Virginia på begynnelsen av 2000-tallet, ble jeg kjent med mange konservative – venner, bekjente og lærere. De årene lærte jeg hva som var viktig for dem: Ikke banne, ikke skille seg, ikke ta abort, være snill og høflig. Jeg trodde at de mente det de sa, og hvordan kunne de da støtte Donald Trump, som sto for det motsatte av deres overbevisning? Som betalte abort for elskerinnen sin? Men de fikk sin konservative høyesterett.

– Hvordan kommer amerikanere seg ut av polariseringen?

– Det aller viktigste som burde skje, er at den politiske eliten må ta ansvar. Republikanske politikere hadde ikke trengt å godta Trump i 2016, ingen holdt et våpen mot hodet deres og tvang dem. Det er deres skyld, og nå er det deres ansvar å fikse det.

Republikanske politikere hadde ikke trengt å godta Trump i 2016, ingen holdt et våpen mot hodet deres og tvang dem. Det er deres skyld, og nå er det deres ansvar å fikse det.

—  Hilde Restad

– Den konservativt sammensatte høyesterett skrotet tidligere i år dommen Roe v Wade, som siden 1973 har gitt kvinner en grunnlovsfestet rett til abort. Vil abortsaken påvirke mellomvalget 8. november?

– Ja, jeg tror det, men ikke nødvendigvis nok til å hindre at republikanerne tar over begge kammer i Kongressen. Men det kan bli færre enn forventet, noe som igjen vil gjøre det enklere for demokratene i 2024.

A crowd of American soldiers swarm around U.S. President Johnson on Oct. 26, 1966 shortly after his arrival at Cam Rahn Bay in South Vietnam visiting troops during the war.  (AP Photo)

Hva er det beste med USA?

– Bortsett fra maten, mener du? Det er jo at landet er så utrolig mangfoldig på alle mulige måter – geografisk, kulinarisk og historisk. Det er plass til alle, man kan være litt hva man vil, og det er utrolig fascinerende. Og amerikanere, til tross for alt, er åpne, inkluderende og hyggelige. «Southern hospitality» er ikke bare en frase, det er sant.

Hvem blir presidentkandidater til 2024-valget?

– Hvis de lever og ikke er i fengsel, blir det Joe Biden og Donald Trump. Biden er en mann med integritet som ønsker det beste for landet. Trump blåser jo i alt, bortsett fra om han havner i fengsel. Ingen sittende president har sagt nei til en ny periode, bortsett fra Lyndon B. Johnson. Han forsto at han ikke ville vinne på grunn av Vietnamkrigen. Men det skal veldig mye til å gi opp så mye makt.

Les mer om mer disse temaene:

Une Bratberg

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verden