Til Charlottes kirke kommer de som ikke lenger har penger til strøm og mat

NOTTING HILL, LONDON: Ny konge, ny statsminister, ny redningsplan. For de hjemløse som kommer innom Westbourne Grove Church i London, betyr det ikke mye i hverdagen.

Det er en enkel grunn til det: Hjemløse har i utgangspunktet ingenting, og dermed ikke noe å miste.

Slik beskriver Charlotte Thackery og mannen Chris situasjonen for hjemløse som bruker kirka i bydelen Notting Hill, vest i London.

Det de imidlertid ser, er at flere dagsentre og andre herberger eller hjelpesentraler som ble stengt under pandemien, ikke har åpnet igjen.

– Under pandemien var det en kampanje fra myndighetene for å gi hjemløse tak over hodet. Men nå er kampanjen over og de hjemløse er tilbake i gatene. Samtidig er det færre steder som er åpne for å hjelpe dem. Hjemløshet er et stort problem i Storbritannia, og blir bare verre, sier Charlotte.

Hjemløshet er et stort problem i Storbritannia, og blir bare verre

—  Charlotte Thackery i The Grove-kirken

Kommer en «flodbølge med hjemløse»

Det hun og de andre som jobber i kirka ser daglig, er støttet av dyster statistikk:

I februar advarte organisasjoner om at antallet hjemløse vil stige dramatisk i tida framover. To dager før Russland angrep Ukraina, skrev The Guardian om frykten for en «flodbølge» av hjemløse i Storbritannia de kommende årene. 66.000 flere vil være uten fast bopæl i 2024.

[ Da presten satte inn barnebord og stoler i kirka fra 1200-tallet, ble det bråk ]

Ettersom tida går og vinteren kommer, vil de merke det i kirka også. Flere vil komme for å få mat, en dusj, en samtale, en hårklipp.

Chris er pastor, Charlotte er daglig leder av Westbourne Grove Church. Baptistmenigheten tok over kirka på 1980-tallet. Ekteparet skjønte tidlig at dette var et et prosjekt som var langsiktig. Her skulle de bo og tjene nærmiljøet.

Svært uvanlig: Får kritikk fra IMF

Pubene, Buckingham Palace, fotball, shopping. Bak severdighetene ligger et klassesamfunn som lever i beste velgående. Nå er Storbritannia inne i sin verste økonomiske krise på flere tiår.

Noen står opp om morgenen og må velge: Skal jeg betale strøm eller kjøpe mat idag? Pensjonister har satt seg på busser i London for å holde varmen. Eller går til sengs i sekstida. Prisstigningen er skyhøy og ligger på rundt 10 prosent, mens pundet falt til et rekordlavt nivå mot dollaren etter økonomipakken ble lagt fram sist fredag.

Mange ble dessuten rasende da de skjønte hva skattekuttene i den økonomiske pakken innebar. Finansminister Kwasi Kwartengs sa at den høyeste satsen skulle reduseres fra 45 til 40 prosent for dem som tjener mer enn 150.000 pund i året. Altså skattekutt for dem som har mer enn 1,75 millioner kroner i årslønn.

[ Gutten som ble løftet etter hodet: En verkebyll i norsk barnevernshistorie kaster mørke skygger over enkeltes liv, nesten 50 år senere  ]

Skattekuttene er de største på 50 år, og det internasjonale pengefondet (IMF) oppfordret tidligere i uka den britiske regjeringen til å «revurdere» planlagte skattekutt, og advarer om at de kan bidra til inflasjon og økte forskjeller. Det er svært uvanlig at IMF kommer med slik kritikk, skriver NTB.

Styringsrenta er allerede på 2,25 prosent, det høyeste siden 2008. Den britiske sentralbanken Bank of England starter kjøp av britiske statsobligasjoner for å styrke markedets tillit etter det kraftige valutafallet denne uka.

Flere fattige

Mer enn én million mennesker vil bli tvunget inn i fattigdom denne vinteren, selv om regjeringen fryser strømprisene på dagens nivå, i følge den konservative tenketanken The Legatum Institute.

• Allerede er én av fem borgere i Storbritannia fattige – 14, 5 millioner.
• Av dem er 8,1 millioner voksne, 4.3 millioner er barn og 2.1 millioner pensjonister.
• Barnefattigdommen øker. Og mange barn er sultne.

Matutdeling utenfor kirkedøra

Charlotte Thackery er forberedt på at flere vil komme til dem. Under pandemien oppsøkte mange flere kirka for å få hjelp. Når alt stengte ned, ble de trengende enda mer synlige, på et vis.

– Vi kunne ikke samles inne, alt ble stengt. Da ordnet vi matutdeling utenfor kirkedøra. Det positive var at folk i bydelen virkelig så alt arbeidet som ble gjort, forteller Charlotte.

[ En dag på 50-tallet ringer det på døra til Maria og Elizabeth Bellak i New York. De får en pakke av en grønnøyd mann. Den skal forandre livene deres ]

Den frivillige organisasjonen North Kensington Community Kitchen fikk bruke kirkas storkjøkken, hvor de lagde middager til over tusen familier i området.

– Mange barn fikk sitt eneste varme måltid på skolen. Men så stengte skolene ned. Så matutdelingen var primært for dem, sier Charlotte Thackery.

Barn går sultne

Nå advarer rektorer og veldedighetsorganisasjoner om en «hjerteskjærende økning av sultne barn»om at flere og flere familier ikke klarer å gi barna sine nok mat. Avisa The Guardian skriver om lærere som tar med seg brødrister og brødmat på skolen til barn som er så sultne at de ikke klarer å konsentrere seg, om barn som har spist på viskelæret sitt.

På en skole i Lewisham, sør-øst i London, lot et barn som om hun spiste mat fra matboksen. Men den var tom, barnet ville ikke at vennene skulle vite at det ikke var mat hjemme. Pågangen til hjelpeorganisasjoner øker voldsomt. Mange av dem er fortvilet, for de klarer ikke gjøre mer enn de allerede gjør.

[ Sunniva Gylver har noen ganger følelsen av at folk bare venter på at hun skal bryte sammen  ]

Muireann Meehan Speed i Oxford Mutual Aid sier at gruppa nå daglig får meldinger fra folk som aldri før har vært i den situasjonen at de ikke har råd til mat.

– De velger ikke mellom varme eller mat. De har ikke råd til noen av delene, sier hun til avisen.

Craig Johnson i Glasgow måtte fjerne telefon-nummeret fra nettsida til Launch Foods, fordi så mange ringte. Han orker ikke si at han ikke kan hjelpe. Launch Foods lager lunsj til 300 barn hver dag.

800.000 fattige barn får ikke skolemat

Aktivisten Christina Adana er bare 18 år, men har allerede i flere år jobbet for at barn og unge skal har tilgang på sunn mat. Nå har hun startet en underskriftskampanje for de 800.000 fattige barna som i dag ikke har rett på gratis skolemat. Dette tallet kommer fra Child Poverty Action Group (CPAG). Dette skjer blant annet fordi maksinntekten en familie kan ha, for at barnet skal få gratis mat, er så lav, og gjelder uansett hvor mange barn som er i familien. De tjener rett og slett for «mye», selv om de er fattige. Og når alt koster mer og blir dyrere, så slår det så feil ut for disse familiene.

– Det er sjokkerende at så mange unge mennesker ikke har tilgang til minst et næringsrikt måltid om dagen. Situasjonen er skikkelig vanskelig for familier nå, og regjeringen må handle nå, før det blir vinter. Det kan de enkelt gjøre, hvis de vil, sier hun til Vårt Land.

Christina selv vokste opp med gratis skolemåltider. Det samme gjorde mange av vennene hennes, så hun vet hvor viktig det er.

Jeg kjente ikke på at jeg var fattig før det lunsjtid.

—  Christina, elev

– Jeg kjente ikke på at jeg var fattig før lunsjtid. Vi hadde de samme lærerne, de samme bøkene, men det var alltid maten som gjorde at jeg skilte meg ut, sier hun.

Underskriftskampanjen har fått over 150.000 underskrifter så langt. Hun er svært kritisk til statsminister Liz Truss´økonomiske politikk, som hun mener favoriserer en prosent av befolkningen og «dytter en million under fattigdomsgrensa».

– Det skremmer meg at vi ikke har sett det verste ennå, sier Adana, som er tilknyttet organisasjonen Bite Back 2030.

– Situasjonen er absurd

Dag Magnus Hopstock Havgar har vært sjømannsprest i London i tre år. Tidligere var de med på en liste over kirker og andre forsamlingshus som tok i mot hjemløse for overnatting. Der kunne man forhåndsbestille soveplass, ulike kirker byttet på å tilby det.

– Det må vi nok begynne med igjen, sier han til Vårt Land.

Sjømannskirken ligger i Rotherhithe sør-øst i byen, cirka 20 minutters gange langs Themsen øst for Tower Bridge. Sjømannspresten ser også flere hjemløse i gatene, og understreker noe vi nordmenn kanskje ikke tenker på: Er du hjemløs i Storbritannia er du ikke nødvendigvis arbeidsløs, eller på andre måter har falt ut av samfunnet.

– Mange hjemløse her har faktisk både en og to jobber. De mister tak over hodet, ikke jobben, sier han og legger til at med den lave renta og de lave prisene som har vært, har mange klart seg såvidt.

– Så kommer renteheving, høye kraftpriser, høye matvarepriser, høye leieutgifter. Pengene blir mindre verdt, mens alt koster mer, og lønningene er lave. Alt går i gal retning. Da er faktisk kampen om det daglige brød reell, sier Havgar.

Det er også en årsak til de hundretusener av barn som ikke har rett på gratis skolemat: Det er nye grupper som faller utenom og strever.

Folk må velge - i dag kan jeg fyre, men ikke spise

—  Dag Magnus Hopstock Havgar, sjømannsprest

– «Heat or meat» – det går igjen i nyhetene her hele tida. Folk må velge - i dag kan jeg fyre, men ikke spise. Foreldre som lar være å spise selv. Det er som å lese gamle artikler fra u-land, det er helt absurd.

Mange må ha flere jobber

Havgar har tenkt på hva situasjonen nå vil føre til av sosial uro, og han synes det er forunderlig at det ikke er mer opptøyer og protester.

– Engelskmennene er mindre demonstrative enn franskmenn, som gjerne tømmer tomater i gatene og vil ha revolusjon, men ikke forandring. Men kanskje skjuler britene oppførselen mer nå? Og det kan føre til en utvikling av subkulturer.

Arbeidsløsheten er ekstremt lav her, og arbeidsmarkedet er helt annerledes enn i Norge. Mange klarer seg ikke på én lønn, men må ha flere jobber, forteller sjømannspresten.

– Her kan fattigdom ramme alle. Folk har knapt kommet seg fra sjokket etter pandemien, så skjer dette. For eksempel en liten restaurant som karret seg gjennom korona-tiltakene, og før eieren vet ordet av det er strømregningen tidoblet. Gjestene har ikke kjøpekraft, så han kan ikke sette opp prisene. Da er det kroken på døra, sier Dag Magnus Hopstock Havgar.

Fraktet hestemøkk på kanalen

Han beskriver Notting Hill som «rufsete og hipt, rikt og fattig». Da kirka sto ferdig i 1853, var dette området, Westbourne Grove, en slum, skriver baptismenigheten på nettsiden. Familier som bodde her, gjorde de tyngste jobbene for byens bedre klasser. De fraktet hestemøkk og høy på kanalen, laget murstein som skulle bygge London, eller vasket mer velstående londoneres sitt undertøy. Alkoholisme var utbredt.

Midt i slummen bestemte noen butikkeiere og handelsfolk seg for å bygge en kirke, og målet var fra dag én å hjelpe andre - fattige familier og naboer. I begynnelsen var det suppekjøkken og hjelp med kull og brød til de fattige i bydelen. Nå er det drop-in-dag hver mandag, hvor hjemløse, eller andre som trenger hjelp komme innom. De får mat hvis de vil, de som ønsker kan ta en dusj, kanskje en hårklipp. Eller de kan ta en prat med presten Chris Thackery. Kirka hjelper også med praktiske ting, som søknader, og er talerør overfor myndighetene.

En lørdag i måneden arrangeres lunsj for de hjemløse. Kirka er åpen for de som vil være med på filmkveld eller bibelgrupper.

– Du kan si å hjelpe andre ligger i genene til kirka, sier Charlotte Thackery.

Du kan si å hjelpe andre ligger i genene

—  Charlotte Thackery i The Grove

Hun sitter i et stort, åpent rom. Alle kirkebenker er borte, alter og prekestol likeså. Det skjedde i 2014, da ble kirka helt ombygd. Utenfra ser den fremdeles ut som en klassisk steinkirke, men inne er det også leiligheter og lokaler til utleie.

En Montesorribarnehage holder til i annen etasje. Menigheten satt på en verdifull eiendomsmasse midt bydelen. Pengene fra utleie og salget av leiligheter i toppetasjen, var avgjørende for at de skulle fortsette med det de brenner for: Å hjelpe andre.

– Rommene skal brukes av folk. Det skal være plass til kunst, til å hjelpe andre. Det skal være praktisk, sier Charlotte. Hun er opprinnelig arkitekt, og var med på å endre hvordan kirka ser ut.

Dronning i helfigur

Charlotte Thackery skal overnatte i kirka den kvelden vi møter henne. Dronning Elizabeth er nettopp død, og hun har funnet fram to pappfigurer – i full størrelse – av dronninga. De ble laget i forbindelse med det store dronningjubileet i juni. Da arrangerte kirka et klassisk, britisk teselskap for hjemløse. Alle som ville, fikk tatt bilde med seg selv og «dronninga».

[ Passprodusent beskyldes for krigsforbrytelser ]

– Det var så koselig. Det er viktig også å ha det fint og gøy, sier hun.

Nå ble pappfigurene tatt fram igjen, og en kondolanseprotokoll lagt fram, slik som alle andre kirker og offentlige steder i tida etter dronningens død.

Charlotte skal overnatte fordi det kommer en gjeng fra klimaaksjonistgruppa Extension Rebellion. De hadde planlagt en stor aksjon i London, som de avlyste på grunn av dronningens død. Men mange av dem har likevel tatt turen til London.

– De har jo ikke så mye penger, disse unge aktivistene. Så vi sa ja til at de kunne sove her, sier hun.

– Vi merker en endring. Færre steder er åpne for hjemløse. Matutdeling blir vanskeligere, det virker som om veldedige organisasjoner får mindre støtte til å skaffe mat og gi videre. Lokale myndigheter er overbelastet, og noen svarer ikke på henvendelser lenger, sier Charlotte Thackery.

– Det blir en tøff vinter.