Tikhanovskaja og Navanlyj favorittar til fredsprisen

Regimekritikarane Svetlana Tikhanovskaja frå Belarus og Aleksej Navalnyj frå Russland blir trekte fram som favorittar til å få årets Nobels fredspris.

Den belarusiske politikeren Svetlana Tikhanovskaja er blant favorittene til å motta Nobels fredspris. Her fra da hun var på besøk i Oslo i mai. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Den belarusiske politikaren Svetlana Tikhanovskaja er blant favorittane til å få Nobels fredspris. Her då ho var på besøk i Oslo i mai. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Publisert Sist oppdatert

Fredag 7. oktober kunngjer Nobelkomiteen kven som blir tildelt årets fredspris, og sjølve utdelingsseremonien finn stad i Oslo rådhus laurdag 10. desember.

Ein samla pris til dei to regimekritikarane toppar lista over fredsprisfavorittar hos Institutt for fredsforsking (PRIO).

– Eg trur det ville vore ein veldig sterk pris, som ville framheva krigsmotstandarane i Belarus og Russland, seier Prio-direktør Henrik Urdal til NTB.

Dei to er ingen nykommarar som fredspriskandidatar og begge har vore nominerte før. Krigen i Ukraina har aktualisert kandidaturet deira ytterlegare, understrekar Urdal.

– Dei har jo begge vore tydeleg imot krigen i Ukraina, og begge to jobbar for demokratisering av høvesvis Belarus og Russland.

Trur ikkje på Zelenskyj-pris

343 kandidatar er nominerte til årets fredspris, den nest høgaste mengda registrerte kandidatar nokosinne.

Hos bookmakerane er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ein favoritt til å få prisen. Fristen for å nominere kandidatar gjekk ut 31. januar, vel ein månad før Russland invaderte Ukraina.

Komiteen kunne sjølv foreslå eigne kandidatar fram til slutten av februar, så ein Zelenskyj-pris er dermed tekniske sett mogleg. Men veldig lite sannsynleg, påpeikar Urdal.

– Eg trur komiteen vil vere varsame med å gi prisen til ein statsleiar for eit land som er i krig. Sjølv om Ukraina ikkje var den aggressive parten her, så skjer det mykje i ein krig med overgrep på begge sider. Det å gi ein fredspris i ein varm konflikt er alltid litt krevjande.

– Men dersom komiteen verkeleg ønskjer å set fingeren på Ukraina-konflikten, så ville det vere bra å gi ein delt pris til Tikhanovskaja og Navanlyj.

Kampen mot Lukasjenko og Putin

Belarusiske Svetlana Tikhanovskaja har spelt ei leiande rolle i å utfordre president Aleksandr Lukasjenko og det belarusiske regimet.

Tikhanovskaja, som vart anerkjent av dei fleste vestlege land som vinnar av presidentvalet i 2020, bur no i eksil i Litauen saman med store delar av den belarusiske opposisjonen.

Den russiske opposisjonspolitikaren Aleksej Navalnyj vart i august 2020 forgifta med nervegifta novitsjok i heimlandet. Mange meiner han vart utsett for eit drapsforsøk og at russiske styresmakter prøvde å stilne han, noko Russland har avvist.

Navalnyj er dømt til ni års fengsel for ei rekkje lovbrot i ein dom som han og støttespelarane seier er politisk motivert. Han sonar i ein straffeleir i nærleiken av byen Vladimir.

Fleire andre favorittar

På andreplass over Prios fem favorittar finn vi Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), der spørsmålet om moglege russiske krigsbrotsverk for tida er under lupa.

– Her kan komiteen også peike i retning Ukraina-konflikten utan å vere fullt så konfronterande, seier Urdal.

Vidare har PRIO lista opp den indiske aktivisten Harsh Mander og kampanjen hans Karwan-e-Mohabbat (Karavanen til kjærleiken). Mander starta denne i 2017 som eit svar på statsminister Narendra Modis hindunasjonalistiske styre.

Vidare finn vi på fjerdeplass den uiguriske aktivisten Ilham Tohti, som sit fengsla i Kina – ein delt pris saman med Hongkong-aktivistane Agnes Chow Ting og Nathan Law Kwun-chung.

Og den siste og femte favoritten: To organisasjonar som jobbar for sanning og mot propaganda, Human Rights Data Analysis Group (HRDAG) og Center for Applied Nonviolent Action and Strategies (KANVAS).




(©NPK)