Brasils urfolk til urnene

– Det er avgjørende at urfolk får innpass i steder hvor det tas avgjørelser.

Det sier Brasils mest kjent urfolksleder og den tidligere presidentkandidaten Sonia Guajajara.

Guajara er leder for urfolksorganisasjonen APIB (the Articulation of Indigenous Peoples of Brazil), og ble i år kåret av Time Magazine til en av verdens mest innflytelsesrike kvinner.

I det kommende valget i Brasil, er hun en av 181 kandidater som identifiserer seg som urfolk. Det er et rekordhøyt antall, og utgjør en 36 prosent økning på fire år, ifølge avisa The Guardian.

I valget som holdes 2. oktober skal det velges en ny president, en ny nasjonal kongress, og det er også valg i de lovgivende forsamlingene på delstatlig nivå. Urfolks-kandidatene er en del av en ny urfolk-lobby som jobber for å bli valgt inn i enten Underhuset i nasjonalkongressen eller i delstatenes lovgivende forsamlinger. Håpet er å snu noe som har fått vokse fram under nåværende president Jair Bolsonaro: En økt trussel mot urfolks rettigheter og levemåte.

– Vi er skogens voktere, men vi har også rettigheter selv, og vi har en rett på at vår kultur og levemåte blir respektert, sier Guajajara.

– Ser at de må inn

Tidligere har det vært høyst uvanlig for urfolk i Brasil å bevege seg inn i politikkens verden. Fram til nå har kun to blitt valgt inn i nasjonalkongressen: Mário Juruna i 1982 og Joênia Wapichana i 2018.

– Urfolk ser nå at de er nødt til å formelt engasjere seg i politikk, forklarer Carlos Rittl, internasjonal politikk-rådgiver i Regnskogfondet til Vårt Land.

---

Valg i Brasil

• Første runde av presidentvalget skjer søndag 2. oktober.
• Kandidater er venstresidens favoritt Luiz Inacio Lula da Silva og sittende president Jair Bolsonaro.
• Lula var president i Brasil fra 2003 til 2010.
• Da Silva leder på meningsmålingene.
• En kandidat må få 50 prosent av stemmene for at presidentvalget skal kunne avgjøres i første valgomgang.
• Analytikere mener det er sannsynlig at det blir en andre valgomgang 30. oktober.

---

Han sikter blant annet til Bolsonaros gjentatte forsøk på å endre eller omgå lovverk som beskytter urfolks landområder.

I Brasil har landets 700.000 urfolk tilhold i 594 urfolksområder, skriver NTB. Det utgjør 11 til 12 prosent av landarealet i Brasil. Grunnloven fra 1988 anerkjenner urfolks rett til landet de tradisjonelt har levd i. Grunnloven sier at gruvedrift bare kan starte etter å ha fått urfolkets godkjenning.

Rittl forklarer hva Bolsonaro vil med områdene til urfolkene.

– Han vil legge til rette for økt gruvearbeid, landbruk og større infrastruktur-prosjekter. Han forsøker også å fjerne retten som urfolkene har til å godkjenne om landområdene deres skal bli brukt til noe annet.

[ Isolerte urfolk i Brasil ber staten beskytte dem fra misjonærer i koronapandemien ]

Volden øker

Den brasilianske regjeringen har fjernet rammeverk ment til å beskytte urfolk samtidig som de har oppmuntret ulike interessegrupper til å ta seg til rette på urfolk-områdene, skriver The Guardian. Dette har lagt til rette for økt avskoging, som truer urfolks levemåte, og en økt utøvelse av vold mot urfolksgrupper den siste tiden.

– At Bolsonaro har svekket innflytelsen til klima-etater, og sier at Brasil har rett til å utnytte områdets ressurser, har gjort at ulike grupper føler at de har fått klarsignalet på at de kan gjøre innpass på områdene. Det er også grunnen til at har blitt utøvd så mye vold mot urfolkene den siste tiden. Og det igjen er en av grunnene til at urfolk engasjerer seg i årets valg, sier Rittl.

Senest på søndag i forrige uke, ble to personer som tilhørte Guajajara-folket, og som har jobbet for å beskytte regnskogen der de bor, drept, opplyser Regnskogfondet.

De føyer seg inn i det som har blitt en lang liste med drepte mennesker som følger av uenighet mellom grupper i urfolksområdene.

Hvis den brasilianske delen av Amazonas var et land, ville det vært på 4. plass globalt i antall drap, ifølge den siste CIMI-rapporten som kom i sommer, opplyser Regnskogfondet.

[ Urfolksleder: Nytt håp for regnskogen etter Colombias presidentvalg ]

Håper Lula vinner

De siste meningsmålingene for presidentkandidatene viser en klar ledelse til hovedmotstanderen til Bolsonaro: venstrepolitikeren Luiz Inacio Lula da Silva, som var president i Brasil fra 2003 til 2010.

Håpet for urfolket er at han vinner.

– Hvis han vinner, vil situasjonen forandre seg drastisk for urfolk, forklarer Rittl.

– Han har sagt at han skal styrke klima-etatene og håndheve loven i møte med de som forsøker å utnytte urfolksområdene ulovlig. Lula har også lovet å danne et nytt departement for urfolk som skal ledes av en av deres egne representanter.

En kandidat må få 50 prosent av stemmene for at presidentvalget skal kunne avgjøres i første valgomgang. Målingen har en feilmargin på 1 til 2 prosentpoeng, og analytikere mener det er sannsynlig at det blir en andre valgomgang 30. oktober. Det skriver NTB.

[ – Gud har forsvunnet ]