Faren ble henrettet av nazistene, nå vil hun hedre hans minne

Det er en klar høstdag på Grini, øst i Bærum. Vinden rasler i trærne rundt Grinimuseet, og lyden av pistolskudd fra en nærliggende skytebane høres i det fjerne.

Rundt førti mennesker har reist hit fra Storbritannia, USA og Australia for å minnes de britiske soldatene som var fengslet her under andre verdenskrig. De er etterkommere av soldatene som deltok i Operasjon Freshman.

– Det er veldig sterkt å være her, sier 83-åringen Patricia Blackburn Cleveland. Hun er datteren til soldaten James Frank Blackburn, som ble holdt fanget på Grini i fem uker før han ble henrettet av nazistene i Trandumskogen på Romerike.

Isolasjon på Grini

Hadde alt gått etter planen, skulle soldatene i Operasjon Freshman ødelegge tungtvannsanlegget Vemork på Rjukan i november 1942. Men de kom aldri så langt.

Flyene som fraktet soldatene styrtet da de kom inn over Rogaland. Flere døde i krasjet, og mange ble hardt skadet. De overlevende soldatene forsøkte å søke hjelp hos den norske lokalbefolkningen, men det tok ikke lang tid før sikkerhetspolitiet fikk nyss om flystyrten.

Nazistene henrettet alle de skadde momentant, og tok resten til fange. Blant dem var Clevelands far.

Fem av soldatene ble fraktet til Grini fangeleir, hvor de ble satt i isolasjon. De delte én celle, og fikk ikke ha kontakt med noen av de andre fangene. 18. Januar 1943 ble de fraktet fra leiren til Trandumskogen, henrettet og lagt i en massegrav.

Massegrav nummer ni

I Trandumskogen står det 18 gravstøtter, én for hver massegrav som ble funnet etter krigen. Nazistene brukte området til å henrette krigsfanger. Totalt 194 ble skutt i skogen.

Patricia Blackburn Cleveland står foran gravstøtten til massegrav nummer ni, hvor de britiske soldatene ble gravlagt under krigen. Senere ble de flyttet til Vestre gravlund i Oslo, hvor de fikk en ordentlig begravelse.

Hun legger ned hvite roser for å hedre faren og hans medsoldater, og er tydelig preget av situasjonen: Ved hennes side står halvbroren og barnebarnet som har reist hit sammen med henne.

Cleveland forteller at hun har få minner av faren. Han vervet seg da hun kun var 17 måneder gammel.

– Vi fikk ikke vite mye om hva han gjorde da han var i militæret. Vi fikk ett brev fra ham etter han hadde vært med i slaget om Dunkerque. Før krigen var han en håndverker, og vi vet at han gledet seg til å bidra til gjenoppbyggingen av London etter krigen.

Da Cleveland var sju år giftet moren hennes seg med en amerikansk soldat, og de flyttet til Virginia i USA.

Operasjon Freshman var hemmeligstemplet, som gjorde at flere av familiene ikke fikk vite hva som hadde skjedd før mange år etter. Heller ikke Clevelands familie fikk vite stort.

– Moren min fikk aldri vite hva som skjedde før hun døde. Hun prøvde å etterlate alle minnene av faren min i England, men hun skrev i et brev til min tante at hun hadde ham med seg til USA i hjertet sitt. Det er hjerteskjærende, sier hun mens tårene presser på.

Cleveland selv fikk ikke vite hva som hadde skjedd før mange tiår etter krigen var over.

Vil få fram de menneskelige historiene

Historiene til soldatene i Operasjon Freshman har ofte blitt satt i skyggen av suksesshistorien på Vemork tre måneder senere. Men en av dem som har bidratt til å løfte disse skjebnene fram i lyset, er Bruce Tocher.

Han har lenge vært opptatt av norsk og britisk militærhistorie, og fattet interesse for denne saken da han kom over gravstøttene til noen av soldatene.

– Jeg så at det var mange graver med samme dødsdato på. Da skjønte jeg at her må det ha skjedd noe.

Tocher står bak organiseringen av turen, og inviterte på eget initiativ alle etterkommerne til å komme til Norge. På turen har de vært innom minnesmerkene i Rogaland, Vemork i Telemark, Akershus festning og krigsgravene på Vestre gravlund i Oslo, i tillegg til Grini og Trandum.

Han er utdannet geolog fra Skottland, og jobbet for Equinor i Stavanger i 20 år. I 2016 førtidspensjonerte han seg, blant annet for å kunne fordype seg militærhistorie.

Han har letet og lest om Operasjon Freshman i nærmere tre år. Planen er å skrive en bok om operasjonen, som skal komme ut neste år.

– Jeg vil fortelle de menneskelige historiene, om familiene og hva som har skjedd med dem. Ikke bare kalde, harde fakta.

– Det blir virkelig

Alle i reisegruppa har en tilknytning til soldatene i Operasjon Freshman, men kun tre har familie som satt på Grini og senere ble henrettet på Trandum.

Keith White og John Walsh er slektninger av soldatene Thomas William White og John Wilfred Walsh.

– Å være her gjør det hele virkelig, forteller Keith White. Thomas William White var hans fars fetter.

– Jeg har vokst opp med disse fortellingene. Faren min og fetteren hans var veldig nære før krigen.

Han ville gjerne tatt med faren hit for å se graven, men han døde bare måneder før turen.

Er takknemlig, tross alt

Cleveland står ved gravstøtten ved massegrav nummer ni og ser på alle blomstene og korsene som har blitt lagt ned.

– Vi snakket ikke så mye om min far da jeg vokste opp. Jeg tenker ofte på hvor vondt det må ha vært for moren min, men hun ville ikke snakke om det for å ta hensyn til stefaren min.

Hun tar seg ofte i å tenke på hvordan livet kunne vært hvis faren ikke hadde dødd, og de hadde blitt boende i England.

– Det er ingen måte å vite hvordan det hadde vært om han overlevde. Jeg prøver å minne meg selv på at det ikke har noe å si, det som har skjedd har skjedd. Jeg er takknemlig for det jeg har: Hadde ikke dette skjedd, hadde jeg ikke fått en halvbror eller barnebarnet mitt.

Hun prøver å se det positive i situasjonen, også når det gjelder nazistene som tok livet til faren hennes.

– De gjorde bare det de måtte, det de fikk beskjed om. Hadde de ikke gjort det, ville de blitt drept selv.