Verden

Katolsk befolkningsflertall i Nord-Irland kan bli skjellsettende

Nord-Irland har nå flere katolske enn protestantiske innbyggere. Det har ikke skjedd siden området ble erklært for en protestantisk høyborg for hundre år siden.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Overgangen fra protestantisk til katolsk flertall vil etter alt å dømme forsterke kravet om at det må holdes en folkeavstemning om hvorvidt området skal løsrives fra Storbritannia og gjenforenes med det katolskdominerte EU-landet Irland.

– Dette er et skjellsettende øyeblikk i historien til det moderne Nord-Irland, sier Colum Eastwood, leder for partiet Social Democratic and Labour Party.

– Jeg erkjenner at dagens tall kan komme til å skape en følelse av usikkerhet for enkelte, legger han til.

Men han tar likevel til orde for en debatt om hvilke store endringer det katolske flertallet kan komme til å føre til.

Folketelling hvert tiende år

Undersøkelsen ble gjort i 2021 og viser at 45,7 prosent av nordirene enten er katolikker eller er oppdratt som katolikker, mens 43,5 enten er protestanter eller oppdratt som protestanter.

For ti år siden regnet 45 prosent seg som katolikker, mens 48 prosent regnet seg som protestanter eller som medlemmer av andre kristne menigheter.

Undersøkelser om religiøs tilhørighet i Nord-Irland er blitt utført siden 1921. Målet var opprinnelig å få bekreftet at de britisk-lojale protestantene var i flertall for slik å legitimere områdets status som en del av Storbritannia.

Undersøkelsen viser også at drøyt 31 prosent av innbyggerne identifiserer seg som briter, drøyt 29 prosent identifiserer seg som irer, mens nesten 20 prosent identifiserer seg som nordirer. I 2011 identifiserte 40 prosent av befolkningen seg som briter.

Protestantisk grunnlag

Nord-Irland ble dannet i 1921. Hele statsdannelsen var grunnlagt på områdets protestantiske flertall og skyldtes at probritiske unionister truet med borgerkrig da resten av Irland løsrev seg fra britisk herredømme.

I flere tiår brukte Sinn Feins tidligere væpnede fløy IRA vold i sin kamp for et gjenforent Irland. Men i 1998 ble unionister og irske nasjonalister enige om Langfredagsavtalen, som banet vei for politisk samarbeid på tvers av de sekteriske skillelinjene.

Siden har imidlertid demografien endret seg, noe som også spilte en viktig rolle i valget i mai, da Sinn Féin for første gang slo unionistene.

Etter valget har unionistpartiet DUP nektet å delta i en ny samlingsregjering med Sinn Féin. Det skyldes blant annet en bitter strid om Nord-Irland-protokollen i brexitavtalen – en avtale som unionister ønsker å kvitte seg med fordi den har ført til en hardere grense mellom Nord-Irland og det britiske fastlandet enn mellom Nord-Irland og EU-landet Irland.

Nyvalg?

Nå har imidlertid den britiske ministeren for Nord-Irland, Chris Heaton-Harris, bedt DUP om å vende tilbake til den folkevalgte forsamlingen på Stormont i Belfast før 28. oktober. Da går fristen ut for å danne en ny samlingsregjering. Skjer ikke det, må det utlyses nyvalg innen tolv uker.

I Langfredagsavtalen fastslås det at regjeringen bør arrangere en folkeavstemning hvis det blir klart at et flertall av velgerne ønsker å bryte med Storbritannia. Men det har aldri blitt vedtatt noen mekanisme for hvordan folkeavstemningen skal gjennomføres, og Sinn Féin har derfor forsøkt å få britiske myndigheter til å komme med en plan.

I Nord-Irland er det samtidig mange velgere som mener det er langt viktigere å fokusere på økonomien og vanlige folks utfordringer enn på politiske prinsipper og ideologi. Det er grunnen til at sentrumspartiet Alliansen gjorde det svært godt i valget i våres, ikke minst blant middelklassevelgere.

Viktig dronning

Publiseringen av folketellingen ble utsatt på grunn av begravelsen til dronning Elizabeth. For mange protestanter var dronningen med på å styrke deres britiske identitet. Og selv om kong Charles allerede har vært på besøk, er det ikke helt det samme.

– Den ene tingen som dronningen alltid ga oss, var en følelse av trygghet, sa Marina Reid da hun i forrige uke deltok på en minnestund for dronningen.

– Vi lever alltid under en sky om at vi en dag blir et forent Irland eller noe sånt. Men forhåpentligvis vil det aldri skje, sier 54-åringen.

(©NTB)

Annonse
Annonse

Mer fra: Verden