Nyheter

Regningen økte med 200 prosent – får ingenting

STRØM: Regjeringens strømstøtte til bedrifter utløser floker og hodepiner for ideelle sykehus, behandlingstilbud og folkehøgskoler. Virke frykter at institusjoner kan gå over ende.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Blant ideelle organisasjoner utløser innretningen på regjeringens strømstøtteordning for bedrifter de forskjelligste former for hodepine og bekymringer, viser en stikkprøve Vårt Land har gjort.

– Det vil ha konsekvenser for tilbudet vårt, sier direktøren ved Betanien Hospital.

– Vi vil måtte tære på oppsparte midler, skriver eiendomssjefen ved Modum Bad.

– Vi står i fare for å måtte stenge ned skolen, sier rektoren ved SKAP kreativ folkehøyskole.

Mandag var det ekstraordinært møte om kraftsituasjonen i Stortinget. Møtet ble varslet i august etter økende press fra opposisjonen om nye grep mot rekordhøye strømpriser.

Fredag lanserte regjeringen sine grep for å svare ut ropene om hjelp fra bedrifter og sivilsamfunn:

  • Bedrifter der strømutgiftene i første halvår av 2022 utgjorde minst tre prosent av omsetningen, kan søke om å få 25 prosent av strømprisen over 70 øre per kwh dekket de kommende tre månedene. Gjør de Enøk-tiltak, kan de få dekket 45 prosent.
  • Strømstøtten til idretten og frivilligheten oppjusteres til samme nivå som husholdningene: 90 prosent av strømprisen over 70 kwh.

Fortsatt gjenstår avklaring av detaljer, ifølge regjeringen. Den trenger støtte i Stortinget for å få ordningen vedtatt, og vil forhandle med budsjettpartner SV først.

Virke frykter ideelle institusjoner kan gå over ende

Nå flagger arbeidsgiverorganisasjonen Virke engstelse for at ideelle institusjoner innen helse og omsorg, barnehage og skole ikke får hjelpen de trenger.

– Jeg er kritisk til at regjeringens ordning bare gjelder fra oktober til desember. Mange ideelle har ropt om hjelp siden januar og tærer nå på egenkapitalen for å betale for strøm. Vi trenger en løsning som strekker seg tilbake i tid, sier Erik Eide.

Virkes bransjedirektør for ideelle institusjoner har etterlyst en egen ordning for feltet, etter mønster fra ordningen for frivillighet og idrett.

– I verste fall kan virksomheter gå over ende. Det er typisk innen helse og omsorg, der de har svært marginale overskudd etter å ha finslipt økonomien for å vinne anbud. Dette er institusjoner som fortsatt har livets rett, men i verste fall blir det kroken på døra, sier Eide.

Betanien Hospital i Skien

Hodepine én: Får 200 prosent høyere regning – faller utenfor

En av disse gamle institusjonene er Betanien Hospital, som Metodistkirken stiftet i Skien i Telemark i 1936. I dag leverer det ideelle sykehuset spesialisthelsetjenester på langtidskontrakt for Helse Sør-Øst.

Strømregningen til Betanien har økt fra 1,5 millioner kroner i 2020 og anslås nå å ende på 4,5 millioner ved utgangen av 2022. Det er en økning på 200 prosent.

Likevel kvalifiserer ikke sykehuset for regjeringens strømstøtteordning for bedrifter, som ideelle institusjoner sorterer innunder, forteller administrerende direktør Knut Foberg.

For et ideelt sykehus uten andre inntekter enn avtalen med Helse Sør-Øst innebærer det én ting, ifølge direktøren: kutt.

– Vi må gå gjennom all aktivitet, se hva vi ikke absolutt trenger å gjøre og så slutte med det. Det blir en innsparing som får konsekvenser.

– Må vi alle tåle en trøkk i trangere tider, eller synes du det er urettferdig?

– Spørsmålet er hva myndighetene synes det er fair at det går ut over. Jeg vet ikke om vi vil klare å sikre at det ikke får konsekvenser for pasientene.

Næringsminister Jan Christian Vestre har bedt offentlige helseforetak være «imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler». Det har direktør Foberg liten tro på.

– Jeg ønsker meg en ordning som gjør at vi kan opprettholde dagens aktivitet, sier han.

Driftssjef Arnstein Fiskum ved el-tavlen i fyrrommet.

Hodepine to: Strømsparte seg ut av støtteordningen

Også ved ærverdige Modum Bad har drifts- og eiendomssjef Arnstein Kroglund Fiskum fått sitt å tenke på etter at regjeringens nye strømstøtte ble presentert.

Det ideelle behandlingstilbudet for psykiske lidelser har nemlig forsøkt å spare penger på å vri forbruket over på andre energikilder enn strøm, slik som bioolje, for å redusere kostnadene, forteller han.

«Siden kun kostnader til strøm er regnet inn i kvalifikasjonsgrunnlaget, så vil vi slik det ser ut nå havne akkurat under 3 prosentgrensen i ordningen, selv om energikostnadene for første halvår er over 3 prosent av omsetningen», skriver han i en e-post til Vårt Land.

For Modum Bad var 2019 det siste normalåret. Da var den totale strømregningen på 4,35 millioner. I tillegg måtte de ut med rundt 350.000 for fyringsolje, opplyser Fiskum. Totalen blir 4,7 millioner.

Modum Bad ser en sterk vekst i strømkostnadene fra august: «Om nivået holder ut året, vil vi få en totalregning på opp mot 10 millioner kroner i 2022», skriver drifts- og eiendomssjefen. «Det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut, men slik det ser ut vil vi måtte tære på oppsparte midler», legger han til.

Derfor etterlyser Fiskum disse justeringene i støtteordningen:

  • Totale energikostnader, ikke bare strømkostnader, bør avgjøre om man kvalifiserer seg for ordningen.
  • Det bør være regningen i oktober til desember, perioden man søker støtte for, som avgjør om man kvalifiserer. Ikke første halvår av 2022, som nå.
Dronebilde av hovedbygning Modum Bad.

Hodepine tre: Får støtte, men frykter for fremtiden

SKAP kreativ folkehøyskole er blant de ideelle aktørene som kvalifiserer for strømstøtte til bedrifter. Likevel går skolen i Mandal en tøff høst i møte, ifølge rektor Hanne Christine Seyffarth-Fuglestveit.

– Spørsmålet er om strømstøtte på 25 prosent er nok til at klarer å drive ut skoleåret. Vi står i fare for å måtte stenge ned skolen, sier hun til Vårt Land.

I 2019, siste år uten pandemi eller strømsjokk, måtte SKAP ut med 170.000 kroner fra september til desember. Og nå utløper en strømavtale som hittil har forskånt skolen for prisrekordene.

Med en strømpris på seks eller åtte kroner, vil regningen bli på 1,5 eller to millioner kroner fra september til desember, anslår skolen selv. Det vil i så fall bety en tidobling av strømregningen sammenlignet med 2019.

Rektor Hanne Christine Seyffarth-Fuglestveit ved SKAP kreativ folkehøyskole.

Ut mot forskjellsbehandling: – Veldig urettferdig

Flertallet av folkehøyskolene faller inn under ordningen for frivillige organisasjoner, og får dekket like mye av strømregningen som husholdninger gjør. Men det gjelder ikke SKAP, ifølge Seyffarth-Fuglestveit fordi de ikke er registrert i Frivillighetsregisteret.

– Det er en veldig urettferdig løsning. Vi er underlagt samme lov, men slik løsningen er nå, driver vi ikke på like vilkår, sier Seyffarth-Fuglestveit.

54 av landets 85 folkehøgskoler ligger i delene av landet der strømprisene har skutt til himmels. Av dem er syv offentlige mens 31 har fått innpass i ordningen for frivillig sektor. SKAP er blant de gjenstående 16 som må søke støtte fra bedriftsordningen i stedet, ifølge en oversikt fra Folkehøgskolekontoret.

– Når vi faller utenfor ordningen for frivilligheten, blir det ekstremt vanskelig. Hvis vi må øke prisene veldig, og vi ikke får inn elever, er driften truet på sikt, sier rektoren.

Nå ber hun kulturmininsteren om å åpne for at folkehøgskolene kan bli registrert i Frivillighetsregisteret, og få hjelp med strømregningen på lik linje med resten av frivilligheten.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter