Nyheter

Norge har hatt grensekontroll siden 2015: - Ulovlig, sier EU-domstol

GRENSEKONTROLL: I sju år har Norge hatt egen grensekontroll i frykt for terror og migrasjon. Dette bryter med Schengen-reglene, fastslår en ny EU-dom. Men passkontrollen fortsetter.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Politiet i den lille byen Spielfeld i Østerrike stoppet i 2019 en mann som var på vei over grensen fra Slovenia i bil. De ba ham vise nasjonalt ID-kort eller pass, men mannen nektet. Politiet ga ham en bot på 36 euro, drøyt 360 kroner.

Da mannen også nektet å betale boten, gikk saken til rettsapparatet i Østerrike, som var i tvil og sendte den videre til EU-domstolen i Luxembourg.

I april i år kom dommen som nå kan få følger for hvordan en rekke land praktiserer sitt Schengen-medlemskap: Østerrikes grensekontroll bryter med EU-lovverket. Land i passfrihetssonen Schengen, som også Norge er en del av, kan ha midlertidig grensekontroll på sine såkalte indre grenser i maksimalt seks måneder om gangen.

Men hver gang slik kontroll skal videreføres, må myndighetene vurdere behovet på nytt og vise at de står overfor en ny, alvorlig trussel.

Det hadde Østerrike ikke gjort, mente domstolen. Derfor var det ulovlig å kreve pass fra mannen som kom kjørende fra Slovenia.

Før i tiden måtte alle som krysset landegrenser i Europa, vise pass for å bli sluppet inn. Mange samlet nærmest på grensepolitiets stempel fra forskjellige land de hadde vært i. Fortsatt må passet med på reiser, som identifikasjon.

Men i de 26 Schengen-landene skal alle personer, uansett nasjonalitet, kunne krysse interne grenser uten å bli kontrollert. Sånn har det vært for nordmenn siden 2001. Reisefriheten er noe av det største EU har oppnådd, mener EU-domstolen.

Midlertidig ble permanent

Den tok likevel slutt i 2015. Da kom over én million flyktninger fra krigen i Syria gående, syklende og togende inn i Europa. EU tillot Sverige, Norge, Danmark, Tyskland og Østerrike få unntak fra passfrihets-reglene i inntil to år.

Men den norske grensekontrollen fortsatte også etter 2017 og blir fortsatt forlenget hver sjette måned, viser dokumenter Investigate Europe har hentet ut.

Ordlyden i brevene fra den norske regjeringen til EU-systemet varierer, og betoningen endret seg i 2017. Men budskapet er siden det samme: Presset på Schengens yttergrenser er sterkt.

EU har ikke kontroll med hvem som beveger seg rundt på kontinentet. Terrortrusselen mot Norge er stor.

Norske myndigheter vil «unngå innreise av personer som ikke oppfyller kravene for lovlig innreise».

---

Schengen

  • Schengen ligger i Luxembourg. Der signerte sju land i 1985 en avtale for å gradvis fjerne grensekontrollen mellom seg. Det passfrie Schengen-området ble en realitet ti år etter. Norge kom med i 2001.
  • I dag er 26 stater med: Alle EU-landene bortsett fra Irland, Kypros, Romania, Bulgaria og Kroatia. I tillegg er Norge, Island, Sveits og Liechtenstein medlemmer i Schengen.
  • Norge gjeninnførte grensekontroll i november 2015. Først for noen få dager, så i et par uker, så for én måned, og i tre måneder. Fra 2017 er grensekontrollen blitt fornyet hver sjette måned.
  • Fem andre land har hatt sammenhengende midlertidig grensekontroll siden 2015: Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike og Østerrike.

---

Migrasjonsfrykt ble terrorfrykt

I Norge hadde Fremskrittspartiet de fleste justisministrene i åtte år med regjeringen Solberg. Fra desember 2016 til januar 2018 var det Per-Willy Amundsen. Tre ganger meldte han til EU-kommisjonen at Norge ville fornye grensekontrollen.

I februar 2017 var Norge «fortsatt bekymret over antallet irregulære migranter som oppholder seg i deler av Europa, og vi må ta skritt for å minske risikoen ved store sekundærbevegelser. Vårt mål er å unngå at personer som ikke oppfyller kravene til lovlig opphold, kommer inn i Norge», skrev statsråden.

I meldingen som Amundsen sendte EU-kommisjonen i oktober samme år, var begrunnelsen fortsatt ukontrollert migrasjon, men migranter var også blitt en terrortrussel: «Denne ukontrollerte irregulære migrasjonen skaper alvorlige trusler mot offentlig sikkerhet og orden, med risiko for at personer som er mistenkt for å ha terrormotiver, utgir seg for å være flyktninger».

1,4 millioner sjekket, fire avvist, ingen søkte asyl

Kontrollen har i hovedsak foregått der ferjer legger til fra Tyskland, Danmark og Sverige. I 2017 meldte departementets sjefsbyråkrater inn resultatene til EU.

Fasit: I løpet av fem måneder det året sjekket politiet passasjerlister på rundt 1,4 millioner personer. 214 av disse ble utsatt for nærmere undersøkelser. Ingen søkte asyl etter kontroll. Bortsett fra perioden 10. februar til 10. mars, da fire personer ble nektet innreise, ble heller ingen avvist på grensen, viser dokumentene.

«Nødvendigheten av og omfanget av kontrollene blir vurdert ukentlig», skrev departementet.

Konklusjonen var alltid at de måtte fortsette.

Tidligere justisminister: Ingenting å beklage

I dag er Per-Willy Amundsen leder i Stortingets justiskomite. Han svarer sånn på hvorfor regjeringen handlet i strid med et EU-lovverk som Norge har forpliktet seg til:

– Det er jeg usikker på. Uansett vurderte vi at dette var et nasjonalt anliggende. Vi måtte ha en begrunnelse, men den var ikke vanskelig å framskaffe. Dette er uansett relativt uinteressant. I brytningen med EUs ønske om å utøve overnasjonalitet, står jeg på nasjonalstatens interesser, sier Amundsen.

Du får meg ikke til å beklage dette

—  Per-Willy Amundsen, tidligere justisminister

Han står for vurderingene som er gjort, «hundre prosent, med eller uten EU-dommen».

– Du får meg ikke til å beklage dette, sier Amundsen.

Norge er ikke formelt underlagt EU-domstolen, og avgjørelser derfra er derfor ikke bindende for Norge. Men denne dommen sier noe om hvordan man skal forstå Schengen-avtalen, som Norge er med i, sier Finn Arnesen, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Schengen-avtalen forplikter Norge. Det vil være svært overraskende om en norsk domstol lander på en annen avgjørelse enn EU-domstolen om tilsvarende sak kommer opp i Norge, sier Arnesen.

Ville teste systemet

Mannen som nektet å vise pass på grensen til Østerrike, var Stefan Salomon.

Han forsker på EU-rett ved Universitetet i Amsterdam og ville teste om grensekontrollen er lovlig. Det sier EU-domstolen altså at den ikke er.

Det betyr at folk som blir kontrollert på grensen kan nekte å vise pass, sier Salomon.

Det betyr at folk som blir kontrollert på grensen kan nekte å vise pass

—  Stefan Salomon, professor i EU-rett

– Hvis de blir bøtelagt, kan de ta saken til retten. Domstolen gjorde det helt klart at stater ikke kan bøtelegge folk som nekter å vise pass hvis grensekontrollen er ulovlig, sier forsker-aktivisten, som legger til:

– Med dette i ryggen kan folk også holde staten ansvarlig for økonomisk skade som skyldes forsinkelser ved ulovlig grensekontroll.

Jon Worth på toget i Schengen.

De rødgrønne fortsetter

Pandemien satte Schengen helt ut av spill, med andre begrunnelser.

Men nå når den er erklært over, fortsetter den rødgrønne regjeringen der Erna Solberg slapp: Med seksmåneders forlengelser av grensekontrollen på ferjeleier. Begrunnelsen er terrorfare fra islamistnettverk og migranter uten dokumenter som beveger seg mellom Schengen-land.

I mai signerte justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) meldingen om grensekontrollen som gjelder til november. Hun gjentok samtidig en setning som har gått igjen i brevene om forlengelsene siden 2015:

«Norge er sterk tilhenger av å gjenopprette Schengen-området som et område uten intern grensekontroll».

Men forholdene som lå til grunn for kontrollen over tid, er fortsatt til stede, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.

«Det må norske myndigheter ta hensyn til. Norske myndigheter vurderer derfor nå hvilken betydning EU-domstolens avgjørelse vil ha i denne sammenheng».

Domstolen sier det ikke er lov å videreføre personkontroll som tiltak mot samme faktiske forhold, men «gav ingen uttømmende vurdering av hva som utgjør samme faktiske forhold», skriver departementet.

Passfriheten er et flaggskip-prosjekt på høyde med studieprogrammet Erasmus og euroen, mener Paal Frisvold, EU-kjenner og tidligere leder av Europabevegelsen. EU-domstolens beslutning er alvorlig, mener han; den betyr at Norge tøyer grensen og ikke respekterer det som er avtalt.

– Disse forlengede unntakene er en trussel mot systemet. Hvis de blir flere og flere og i lengre tid, bryter det sammen, sier Frisvold.

Disse forlengede unntakene er en trussel mot systemet

—  Paal Frisvold, EU-kjenner

«Meningsløse» kontroller

Det er først og fremst vanlige folk som lider under grensekontrollene, hevder jernbane-aktivisten Jon Worth. I sommer har han krysset en mengde grenseoverganger mellom Tyskland og Østerrike, Tsjekkia og Polen. Han har sett at kontrollen skjer på de mest trafikkerte togforbindelsene og grensestasjonene på vei, men ikke på mindre toglinjer eller grenseposter på vei. Kontrollene er meningsløse, hevder han.

– De gjør oss ikke tryggere og stanser ikke terrorister, for organiserte kriminelle finner enkelt veier utenom. Kontrollene er bare et mas som forsinker vanlige folk som har behov for å krysse grensen, sier han.

Har ikke tenkt å slutte

Andre lands myndigheter forsvarer også sin grensekontroll. Dagens ulovlige migrasjon er «velkjent», og «opphevet grensekontroll tiltrekker smugling som en form for organisert kriminalitet», sier østerrikske myndigheter til Investigate Europe.

– Østerrike er en av de mest migrasjons-belastede landene i EU.

Derfor må vi beskytte grensene og dermed befolkningen, sier innenriksminister Gerhard Karner fra det konservative partiet ÖVP.

Både den tyske og den franske regjeringen hevder at grensekontrollen ikke bryter med Schengen-reglene.

Stefan Salomon. Til sak om grensekontroll i Schengen.

Konflikt mellom EU-land

Før jul i fjor forsøkte EU-kommisjonen å løse floken med et forslag om å endre Schengen-reglene.

Det største problemet er at kommisjonen, under press fra enkelte medlemsstater, har signalisert at nærmest endeløse forlengelser av grensekontroll er mulig, selv om de også går inn for bedre samordning, mener Sylvie Guillaume, fransk sosialist med ansvar for Schengen-reform i Europaparlamentet.

Landene med grensekontroll er rike land med systemer for mottak av asylsøkere. De er på kollisjonskurs med land i øst og sør som ligger på Schengens yttergrenser – Polen, Italia, Hellas, Spania og mange andre. Disse er redde for å bli overlatt til seg selv med flyktningstrømmer når land lenger nord og vest stenger sine grenser.

I juni ble medlemsstatene likevel enige om et foreløpig kompromiss: Forlenget grensekontroll kan være tillatt, men de som driver med det, må i sterkere grad vurdere andre tiltak.

Siste ord om Schengen er ikke sagt. Europaparlamentet skal også behandle lovforslaget, ganske sikkert foreslå endringer – og til slutt forhandle med Rådet om en endelig tekst. Dette vil trolig skje neste år.

Artikkelen er skrevet av Investigate Europe. Det er en Internasjonal, uavhengig journalistgruppe, støttet av Fritt Ord, som jobber sammen om europeiske tema. Amund Trellevik og Ingeborg Eliassen er norske deltakere. Denne artikkelen har Nico Schmidt og Pascal Hansens bidratt til.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter