De merket det på forsommeren. Flere og flere kom på skolen trøtte og uopplagte. Da lærerne spurte om årsaken, fortalte mange av elevene at de ikke hadde spist frokost.
En orientering med elevrådet ved Stigeråsen skole i Skien forsterket mistanken om at flere nå ikke har råd til alle måltidene.
– Elevrådet fortalte til oss at de trodde det var mer sannsynlig at barna hoppet over frokost i stedet for lunsj fordi lunsj var synlig, forteller Kim Aas.
Han er rektor ved barneskolen, og forteller at de var raskt på ballen med en løsning.
[ Vårt Land mener: Ikke glem solidariteten ]
Etterspørselen etter mathjelp har økt kraftig
Stigeråsen skole har i mange år hatt en ordning for elever som kommer på skolen uten å ha spist. De får tilbud om å spise frokost sammen med barna på skolefritidsordningen.
I vår så skolen imidlertid en bratt økning i elever med behov for et gratis måltid på skolen, og den økningen har fortsatt inn i høsten.
Nå innfører skolen tilbud om brød og pålegg til frokost for alle trinn. Uavhengig av økonomi. Og for å minske stigmaet ytterligere, kalles ordningen bærekraftsfrokost.
– Stigeråsen er en FN-skole og jobber med bærekraftig utvikling, der et av prosjektene er å redusere matsvinn. Vi har inngått et samarbeid med bedrifter i nærområdet der vi får mat som snart går ut på dato. Uavhengig av om de har mye eller lite mat, så skal vi klare å dekke behovet, forsikrer Aas.
Han ønsker likevel støtte fra kommunen velkommen.
[ Støre varsler et stramt og rettferdig statsbudsjett ]
Ordfører lover tiltak
Skien-ordfører Hedda Foss Five (Ap) bekrefter at skolene nå får tilbud om å gi elevene gratis mat.
– Etter sommerferien fikk vi tilbakemelding fra ledelsen ved flere av barneskolene i Skien om at elever kom sultne på skolen og ikke hadde med seg niste, forteller Five.
Skolepolitikerne har deretter utredet kostnaden av å tilby elevene ved kommunens barne- og ungdomsskoler gratis mat. Five sier hun anslår en utgift på ca. 100.000 kroner innen skoleåret er omme i juni neste år. Da er det lagt til grunn at tilbudet er brød og pålegg. Hun tror ordningen skal være på plass i månedsskiftet oktober/november og legger til at det er en midlertidig løsning.
– Vi kaller det en slags krisehåndtering frem til staten kommer med mer målrettede tiltak. Det er de som sitter med det store handlingsrommet.
I likhet med rektor Aas er hun opptatt av å unngå stigmatisering.
– Det skal ikke være så tydelig hvem som har spist og ikke. Barn er flinke til å skylde på andre grunner til at de ikke har spist, og den belastningen skal de slippe, sier Five.
Debatten om gratis skolemat har pågått i mange år. Ett av argumentene mot er at varm lunsj er for kostbart og tidkrevende. Nå sier Five at terskelen for hva gratis skolemat skal være, kan ha vært for høy.
– Det kan hende at man har lagt lista for høyt, på et svensk eller europeisk nivå, der varm lunsj er vanlig. Det koster selvfølgelig mer penger og krever mer organisering enn brødmat, sier hun.
Unicef: Bekymret for at barn påtar seg ansvar
Kristin Oudmayer er direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef. Det siste halvåret har hun opplevd økende tilbakemeldinger fra lærere som er bekymret for at elever ikke har med mat på skolen.
– Det samsvarer godt med det inntrykket vi har: Det er krevende for mange familier nå, og vi er bekymret for at barn påtar seg ansvar for foreldres dårlige økonomi og ikke spiser nok, sier Oudmayer.
Det er krevende for mange familier nå, og vi er bekymret for at barn påtar seg ansvar for foreldres dårlige økonomi og ikke spiser nok.
— Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF
Hun mener regjeringen må innføre gratis skolemat, om det er varmmat eller brødmat.
– Det vil være et viktig utjevnende tiltak at barna får ett måltid på skolen. Det vil sikre at de har det minimum de trenger av energi.
