Senterpartiet forlater regjeringen hvis EUs fjerde energipakke blir vedtatt. Det er budskapet fra stortingsrepresentant Per Martin Sandtrøen til regjeringspartner Arbeiderpartiet i Klassekampen onsdag.
– Nei, vi kan ikke sitte i en regjering som vedtar den. Det vil ikke være mulig for Sp, sier han til avisen.
Dermed kan strømkrise eskalere til en regjeringskrise for statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Utspillet skjer i en tid med krisemålinger for Sp. Mandag så partiet firetallet og nærmet seg sperregrensen på en TV2-måling.
Sandtrøen: – Uttrykk for at nasjonal kontroll er viktig
Selv ønsker ikke Per Martin Sandtrøen, som sitter i Finanskomiteen på Stortinget, å snakke om noe ultimatum:
– Jeg har ikke sagt at vi skal true noen, men viser til hva jeg er sitert på, noe jeg selvsagt står inne for. Dette er et uttrykk for at nasjonal kontroll over energipolitikken er veldig viktig Sp, sier han til Vårt Land.
Sandtrøen sier reaksjonene han har fått fra medlemmer på grasrota i partiet bekrefter det. Sp-profilen utdyper om bakgrunnen for utspillet lenger nede i artikkelen.
Han understreker at han er en sterk tilhenger av regjeringsprosjektet, som skal «utvikle hele Norge og utjevne sosiale forskjeller».
Marit Arnstad: – Bør ikke overraske
Vårt Land har spurt Sps parlamentariske leder, Marit Arnstad, om hun støtter Sandtrøens ord om regjerings-exit og om utspillet var forankret med henne.
– Det kan ikke overraske at Sp er imot EUs fjerde energipakke slik vi var imot tredje. Jeg opplever uttalelsene som en stadfesting av vårt standpunkt. Våre representanter spør ikke meg før de uttaler seg, svarer Arnstad i en SMS.
Hun er en av partileder Trygve Slagsvold Vedums aller nærmeste og leder for Sp stortingsrepresentanter.
Arnstad har ikke svart på om hun tolker Sandtrøens utspill som et regjerings-ultimatum.
Pollestad: – Hører de har gode skuffer i departementet
Det gjør derimot parlamentarisk nestleder, Geir Pollestad.
– Det er kanskje de vanskeligste spørsmålene du kan få som politiker: «kan du sitte i regjering hvis...?» Jeg pleier å avvise dem. Vi leter etter tiltak for å løse kraftkrisen, ikke grunner for å gå ut av regjering, sier han til Vårt Land.
Pollestad sier han ikke var informert om Sandtrøens utspill, men at kravet er kjent fra en liste med strømkrav til regjeringen fra Sps stortingsgruppe.
EUs fjerde energimarkedspakke kalles «den rene energipakken» og består av fire EU-direktiv. De har allerede vært på høring.
Nå er det opp til regjeringen ved Olje- og energidepartementet om og når de skal fremme dem for Stortinget, skriver Klassekampen.
– Håper du at direktivene blir liggende i en skuff i departementet?
– Jeg har hørt at de har gode skuffer der. Det er langt fra sikkert at tankene som rådet da fjerde energipakke ble utviklet, vil stå seg i dag, sier Pollestad.
Valgforsker: – Havaripotensial
– Dette ligner litt på tidligere ganger Sp har gått ut av en regjering, sier valgforsker Svein Erik Tuastad.
Både i 1971 og i 1991 var årsaken splid om Norges tilknytning til EU.
– Dette er «sprikende staur» i regjeringen, som opplagt har et havaripotensial, sier Tuastad.
Slik viser han til ordene statsminister Per Borten (Sp) brukte i 1971 for å beskrive hvordan avstanden ble for stor mellom regjeringspartiene Sp, Høyre, Venstre og KrF.
Sp risikerer å bli anklaget for å «være store i kjeften og ikke et styringsparti» hvis de forlater regjeringen nå, mener Tuastad:
– Men denne saken er likevel en «god» sak å gå ut av regjering på, for den vil bli forstått. Det er en eksistensiell sak for Sp. Den er troverdig.
En mulig løsning kan være at saken ikke settes på spissen i regjering, men at EU-pakken legges «i skuffen» og ikke fremmes for Stortinget i denne perioden.
– Men da vil den fortsatt kunne tære på samarbeidsånden, sier Tuastad.
– Kan komme ut av politikernes kontroll
Både Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum visste at Ap og Sp har uforenlige syn på EU da de inngikk regjeringsavtale i Hurdal.
De siste tiårene har ulike regjeringer kunnet regne med at de kan leve med uenighet om internasjonalt samarbeid og nasjonal selvråderett, påpeker Tuastad.
I den brede offentligheten har debatten virket teoretisk. Nå har den blitt brennaktuell innenrikspolitikk.
– En X-faktor har slått inn og gjort saken veldig viktig. Den kan komme ut av politikernes kontroll, sier valgforskeren.
Går Sp ut vil Ap styre videre som en mindretallsregjering, tror Tuastad.
Krisemålinger for Sp er bakteppe
I Klassekampen støtter Ole Andre Myhrvold, som er Sps energipolitiske talsperson, Sandtrøens ord om en mulig regjerings-exit. De faller bare et år før lokalvalget, der Sp risikerer å miste mange av sine ordførere.
I takt med fallende målinger og økende strømpriser har situasjonen til Sp blitt stadig mer presset. Allerede i januar i år advarte partinestor Per Olaf Lundteigen i Vårt Land.
– Når vi er i en regjering hvor Ap viser liten vilje til å styre markedskreftene, så kommer vi ut i stadig mer trøbbel, sa han.
Per Martin Sandtrøen sier til Klassekampen at Sp «ikke har noe vedtak i stortingsgruppen», men at han er trygg på at den støtter ham.
Kan ikke begrense eksport for å stanse prisgaloppen
Norge kan ikke begrense strømeksporten for å bekjempe høye strømpriser, bare hvis vi risikerer kraftmangel selv. Det konkluderte nylig Reguleringsmyndigheten for energi (RME) på spørsmål fra Olje- og energidepartementet.
Det har vakt reaksjoner blant motstandere av den tredje energimarkedspakken og EUs energibyrå, Acer. Norge sluttet seg til disse etter opphetet debatt i 2018. Dette var bakteppet for Per Martin Sandtrøens utspill i Klassekampen, forteller han:
– RME viser det til EUs tredje energimarkedspakke. I debatten i 2018 ble det hevdet at å overføre makt til EU ikke ville ha særlig konsekvenser og ikke var noe å protestere mot. Vi har allerede gitt fra oss for mye suverenitet og må ta lærdom av det nå, sier Sandtrøen, som likevel ikke vil snakke om noe ultimatum.
– Men nå har denne konfliktlinjen blitt den viktigste i norsk politikk og EUs fjerde energipakke er på regjeringen bord. Og så sier du det du sier til Klassekampen?
– Ja, når RME sier at det ikke er lov, så må vi ta lærdom og ikke gi fra oss makt over energipolitikken, svarer Sandtrøen.
Han får støtte fra parlamentarisk nestleder Geir Pollestad.
– Jeg legger til grunn at regjeringen ser på den fjerde pakken i lys av energikrisen som har oppstått, og ser at Norge trenger det motsatte av tettere integrering med det europeiske strømnettet, sier han.
Innsatsgruppe skal følge diskusjoner i EU
Per Martin Sandtrøens utspill kommer rett før EUs 27 energiministre skal samles til et hastemøte i EU-rådet om energikrisen i Europa på fredag. På bordet ligger flere forslag til hastetiltak for å få ned de skyhøye strømprisene på kontinentet – og i Norden.
Neste måned samles EUs energiministre til nok et møte i Praha, denne gangen uformelt. Hit er Norge invitert til å delta.
Regjeringen har også meldt Norge inn i en felles innsatsgruppe med EU-medlem Sverige for å styrke energisikkerheten i Norden. En av gruppens oppgaver er å «følge med på de pågående diskusjonene internt i EU og eventuelle nye forslag til el-markedsdesign fra EU-kommisjonen», skriver regjeringen i en pressemelding.