Sosiale forskjellar i Noreg aukar – 170.000 leveår kunne vore spart på eitt år

– Vi har for mykje sjukdom og for tidleg i død i Noreg som kjem av sosial forskjell. Det er urettferdig og uakseptabelt at studiepoeng og lønnstrinn skal avgjere risiko for sjukdom og livslengd, seier generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen til NTB.

Ifølgje rapporten i foreininga Sosial forskjell tek liv er risikoen for å døy før vanleg pensjonsalder betydeleg høgare blant dei med låg utdanning enn for dei med høg utdanning.

Dei gjennomsnittlege sjukdomsbyrdene aukar samtidig steg for steg for kvart trinn ein går nedover på samfunnsstigen.

I rapporten kjem det fram at 170.000 leveår kunne vore vunne på eitt år dersom ein ikkje hadde hatt sosial forskjell i helse. Vidare kjem det fram at 40 prosent av tapte leveår i befolkninga kan sparast dersom ein jamnar ut sosiale helseforskjellar.

– Politisk vilje over snart 20 år har ikkje gitt nødvendig endring. Forskjellane aukar i Noreg, og med det forskjellen i helse. No skal det komme ein ny strategi. Vi håpar han blir kraftfull og med tiltak i breidda. Forskjell blir ofte skapt utanfor helsesektoren, så vi må jobbe med ting som barnehage og skulefråfall, jobbinntekt og buløysingar, slik at vi kan få snudd utviklinga, seier Gerhardsen.

Ønskjer å prioritere folkehelsearbeidet

Same dag som publiseringa av rapporten, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet at dei har sett i verk oppgåva med å forme ut ein ny nasjonal strategi om sosiale helseforskjellar.

– Sosial forskjell i helse er ein etisk, velferdsmessig og økonomisk utfordring. Regjeringa vil prioritere folkehelsearbeidet og kampen mot sosiale helseforskjellar, Målet er å sikre eit betre og meir berekraftig samfunn for framtida, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Regjeringa får internasjonale innspel til arbeidet. Gjennom Helsedirektoratet har dei etablert eit samarbeid, med eit forskingsmiljø i London.

– Internasjonale perspektiv og ei ekstern vurdering av den norske politikken vil hjelpe oss med å komme vidare i arbeidet. Vi ønskjer betre kunnskap om kva som fører til forskjell i det norske samfunnet, og treffsikre tiltak mot det, seier Kjerkol.